Tydaling ja, men i helga gir Guri jernet for Selbu

Mye står på spill når Selbus 3.divisjonslag skal spille kvalik mot Volda 2 og Narvik i Selbuhallen førstkommende søndag. Laget som vinner får spille i nasjonal serie i 2.divisjon neste sesong, og planen var å få en prat med Selbus sentrale spiller og storscorer denne sesongen.  

Men så blir vi advart på forhånd; intervjuobjektet lar seg nødig fotografere og vil helst ikke snakke om egne ferdigheter. Så vi starter litt forsiktig da; er du tydaling eller selbygg, Guri Gullbrekken? 

– Jeg er født og oppvokst på Moa i Græsli og vil alltid være tydaling. Foreldrene, besteforeldrene, søstrene mine og hele den nære familien min bor i Tydal. Jeg besøker dem så ofte jeg kan og har sterke bånd dit fremdeles. Men jeg har bodd i Selbu i over ti år og regner meg som selbygg også.  

– Når begynte du å spille håndball?  

– Da jeg vokste opp var Græsli il det eneste laget i Tydal som hadde egen håndballgruppe, og det tror jeg var avgjørende for at håndball ble idretten min. Jeg drev med fotball og ski også, men håndball ble det som fenget mest. 

– Hvordan havnet du i Selbu?  

– Vi ble for få spillere til å stille eget lag i Græsli og slo oss etter hvert sammen med Selbu. Jeg var vel i 12-13 årsalderen da, og siden har jeg ikke spilt for noe annet lag enn Selbu. Jeg lærte veldig mye da vi spilte på elitenivå. Valery Putans var en fantastisk trener, og i hans tid ble jeg også uttatt til en regional juniorlandslagssamling i Selbu. Det var ei læretid og morsom tid. 

– Da Selbu rykket ned i divisjonene; vurderte du aldri å gå til Byåsen eller et annet elitelag? 

 – Nei, det kom tre barn ganske fort. Jeg og Anders bosatte oss i Selbu, jeg jobber på Selbu sykehjem og han på Statkraft. Laget mitt er Selbu, og jeg har aldri hatt ambisjoner om noe mer. Jeg liker å vinne, men det er lagspillet, samholdet og den sosiale biten som betyr mest. Vi har det fantastisk moro. 

– Hvem er Anders? 

– Anders Østby, faren hans er fra Tydal så han er litt tydaling han også. Ungene våre driver med flere idretter, og alle tre spiller håndball. Hverdagen vår dreier seg om å få det til å gå opp med alle aktivitetene, treninger og kamper. Vi trenger en sjåfør og organisator i familien, og Anders er god på det. 

– Hva er din fremste styrke som håndballspiller?  

– Det må du spørre andre om. 

– Ja vel, hva er Guri Gullbrekkens fremste styrke som håndballspiller, trener Gørlin M. Stokke?   

– Guri bidrar med enorm rutine inn i laget og er en råsterk vinnerskalle som motstanderlagene kan misunne oss. Om det er basket som oppvarming eller pasningskonkurranse på trening så handler det om å gjøre det best og vinne. Målet til Guri og lagvenninnene er å klare kvaliken og spille i nasjonal serie i 2 divisjon neste sesong. Hun er klar for å gi full innsats for nok en sesong i Selbutrøya. 

– Hvor mange mål har du scoret denne sesongen? 

– Så vanskelig du spør. Det vet jeg ikke helt. 

Gørlin: – Guri har til sammen scoret 184 mål i 3.divisjon denne sesongen. 143 spillemål og 41 straffekast er satt inn i motstandernes mål. Jeg kan også opplyse at hun er håndballtrener for sine to sønner, Lars og Ola på G9 og G10. Datteren Jenny starter med håndball til høsten. 

– På søndag skal dere møte Volda 2 og Narvik i kvaliken. Hvordan tror du det går? 

– To av tre lag rykker opp. Volda 2 og Narvik møtes i Selbuhallen på lørdagen, mens vi spiller begge våre kamper på søndag. Det blir spennende! Gøy å møte noen nye lag. Vi skal gi jernet!