Gjorde skogbrukets historie levende

Alf Daniel Moen har vært skogsarbeider siden han var 15 år. Han har også vært en av Nord-Trøndelags fremste politikere i over 20 år. Torsdag gjestet han skogfolket i Selbu med bildekåseriet «Soloppgang over skogbruket». Det var en fascinerende opplevelse.

Han var ordfører i Stjørdal i tre valgperioder, og etter at Nord-Trøndelag fylke innførte parlamentarismen som styreform, ble Moen fylkesrådsleder, altså fylkets fremste folkevalgte i to perioder.

Godt oppmøte

Det var Selbu skogeierlag som arrangerte denne skogkvelden på den tidligere skolen i Innbygda, i samarbeid med Allskog, Selbu kommune og Nidaros skogforum, og oppmøtet var svært godt av mennesker med tilknytning til skogbruket. Og Moens kåseri var så interessant og godt at vi tror at mange flere også ville hatt glede av å høre skogsarbeideren og politikeren i aksjon, selv om en ikke driver skogbruk selv.

Optimisme for skogbruket

Den karismatiske skogsarbeideren og politikeren fra Færbygda i Stjørdal er en glimrende forteller som denne kvelden virkelig gjorde skogbrukets historie fra de tidligste tider og fram til i dag, levende for tilhørerne. Og fra første stund understreket Moen at han er optimist når det gjelder skogens og skogbrukets betydning i framtida, ikke minst på bakgrunn av den vesentlige betydning skogen vil ha om vi skal lykkes med «det grønne skiftet». Skogen har og vil ha enorm betydning når det gjelder CO2-binding. Derfor hadde han også satt «Soloppgang over skogbruket» som overskrift for bildekåseriet som han presenterte denne kvelden.

Skogsarbeidere i generasjoner

Han begynte altså som skogsarbeider da hen var 15 år, et yrke som hans forfedre også hadde skjøttet gjennom flere generasjoner. Oldefaren var skogsarbeider, det samme var bestefaren og faren, og samme yrkesvalg gjorde også Alf Daniel og hans fire brødre. Skogbruket og skogbrukets historie har vært ei hovedinteresse for han i hele hans liv. At han hadde særdeles godt kjennskap til skoghistorien i Selbu, vistes også gjennom hele bildekåseriet. Han gikk i sin tid på skogskole her i bygda, og han hadde også hogd tømmer her ved flere anledninger. Og ellers kunne han fortelle at han hadde vært med og hogd tømmer etter enorme vindfall i Mellom-Europa, selvfølgelig også mye omkring i hele Trøndelag, og også andre steder i vårt langstrakte land. Dette var altså et bildekåseri, og han viste her en rekke gamle bilder av skogsarbeidere og fløtere, ikke minst fra Selbu. Han viste også bilder av selbygger som drev tømmerhogst i andre kommuner.

Med entusiasme og innlevelse

Alf Daniel Moen er en glimrende forteller som behersker den gamle fortellekunsten som færre og færre i dag benytter. Med entusiasme og innlevelse levendegjør han skogsarbeiderens og fløterens liv på en måte som gjør at tilhørerne ser for seg det han forteller om. Selv om han har vært politiker, er han ikke blitt påvirket av byråkratenes intetsigende språkbruk der det brukes masse ord uten at de får fram det de mener til tilhørerne. Ikke minst derfor var det så fascinerende å lytte til den tidligere tømmerhuggeren og politikeren. 

Skogbrukets historie

Her fikk vi altså skogbrukets historie fra tusen år tilbake i tid og fram til i dag. Vi fikk høre om livet i jordkoier og noe nyere skogskoier, om matstellet for skogsarbeiderne både før og etter at skogskokkene gjorde sitt inntog i koiene og sørget for sunnere og bedre kosthold for tungarbeiderne i skogen. Men her kunne Moen også fortelle at de eldre skogsarbeiderne hadde lite til overs for grønnsaker og lignende såkalt sunn mat.  Vi fikk høre om fløting og store tømmerfloker med tusenvis av stokker som fløterne skulle få til å løse opp, om livsfarlige situasjoner som oppstod i tømmerfløtinga, og om kjempeslep av tømmerstokker både på Selbusjøen og på fjorden. 

Redskapenes utvikling

Vi fikk høre om redskapenes utvikling i skogbruket fra den tid skogsarbeideren kun hadde øksa som hjelpemiddel når trærne skulle felles, etter hver via svansen, som kom i 1920, og barkspaden i 1929, og så fram til motorsaga og moderne hogstmaskiner. Ellers også om bygdesagenes utvikling der det ble etablert en rekke sagbruk med oppgangssager omkring Selbusjøen. For her var det flere mindre elver som la grunnlaget for sagbruksvirksomheten med kraft fra vatnet, før det omsider kom dampsager og sagbruk med dieselmotorer. Vi fikk også høre om flere hundre år gamle trær i Selbu, om tilvekst i forhold til avvirkning, og om at det er svært lite råttenskog her i bygda. 

En fantastisk ressurs

– Skogen er en fantastisk ressurs som kan brukes til det meste, og den vil skape enorme verdier i framtida. Når vi så vet at ingen ting virker mer positivt når det gjelder binding av CO2, enn skogen, kan vi slå fast at den vil få enda større betydning framover enn den har hatt. Derfor må det satses mye på planting og ungskogpleie, sa Alf Daniel Moen.

Etter bildeforedraget var det tid for kaffe og vafler og sosialt samvær for de mange frammøtte. Og vi fikk absolutt inntrykk av at forsamlingen delte Moens optimisme i forhold til skogbruket. 

Etter kaffepausen var det så innlegg fra lederen i Selbu skogeierlag, Thomas Engan,  Selbus skogsjef Are Søreng, og Torgrim Garberg fra Nidaros skogforum, der forsamlingen blant annet fikk høre om vinterens tømmerpriser, om miljøkrav til skogbruket, om planting og ungskogpleie.