Mener gjedda er hovedproblemet

I oktober ropte fiskeentusiast John Simonsen varsku om storørreten i Selbusjøen. I et intervju med Selbyggen gikk han ut og bad om at utsetting av settefisk i Nea bør stanse. Han mener settefisken fortrenger stedegen ørret og at settefisken – av ukjent årsak – ikke blir eldre enn to-tre år.

En annen fiskeentusiast, Sigmund Balstad, er derimot ikke enig i denne teorien.

– Jeg har tatt settefisk i sommer. Det er riktignok blitt færre settefisk de siste åra, men så er det satt ut færre også. Men den settefisken som finnes, er i godt hold. Når den er 8-9 hekto er den mer enn tre år gammel, så den kan ikke ha dødd etter tre år. Og den er like fin som stamfisken, sier Sigmund Balstad.

Settefisken identifiseres med at fettfinnen er klippet bort.

– Det stemmer heller ikke at settefisken ikke gyter. Jeg har fått flere settefisk med både melke og rogn i, sist nå i høst en settefisk på 500 gram som akkurat var ferdig gytt, sier Balstad.

Han legger til at han er av den oppfatning at ørretstammen har tatt seg opp de siste åra sammenlignet med åra rett etter at gjedda virkelig gjorde sitt inntog i Selbusjøen.

Skylder på gjedda

Balstad er helt enig med Simonsen om at fiske i Selbusjøen over flere år er blitt betydelig dårligere, men peker på andre årsaker.

Balstad mener at det ikke er settefisk, men gjedde som er hovedproblemet i Selbusjøen.

– Jeg satte ut flytegarn i august, som er den eneste måneden det er lov med flytegarn i Selbusjøen. Da tok jeg flere røyer som var skambitt. Jeg har en klar mistanke om at det var gjedda som hadde gjort dette. Ørreten er riktignok kannibal den også, men jeg tror ikke det var den. Jeg har også ført fiskedagbok i flere tiår, og der ser jeg at det er tydelig at ørreten fikk en utfordring da gjedda kom, sier Balstad og fortsetter:

– Det eneste som hjelper mot gjeddebestanden er at Statkraft gjør tiltak med å heve vannstanden i Selbusjøen i april, når gjedda skal gyte. Gjedda gyter i siv. Deretter senker de vannstanden, slik at eggene tørker på land. Dette er den mest effektive måten å knekke gjedda på, men jeg tror ikke det går an å bli kvitt gjedda helt, sier Balstad.

Mener flere bør fiske røye

Balstad forteller at Selbusjøen tidligere hadde rykte på seg for å være et av Nord-Europas beste røyevann. Men slik er det ikke lenger, mener han.

– Det er bare småfisk igjen. På grunn av at så få fisker røye, er det blitt for mange av den – og dermed er den blitt mindre i størrelse. Røya bør beskattes høyere, og flere bør fiske den. Det er ikke noe annet hokus pokus enn som så, sier Balstad.

Reglene til Selbusjøen grunneierlag sier at det er lov å fiske med flytegarn på Selbusjøen kun i august. Balstad mener flytegarn-perioden må utvides. Da håper han at flere vil fiske røye.

Garbergselva

En annen ting som Balstad stusser på fra artikkelen med Simonsen er en uttalelse om at «over Kjeldstadfossen har vi den største ensarta ørretstammen i Selbu». I artikkelen brukte Simonsen dette som et argument mot planene om kraftutbygging i Garbergselva.

Men Sigmund Balstad kjøper ikke dette.

– Jeg har aldri hørt snakk om at det finnes en egen ørretstamme der. Ørreten i Garbergselva kommer fra en rekke ulike vann over et veldig stort område, og jeg har aldri hørt at det er noe spesielt med denne ørreten, ei heller at den er av større betydning enn annen ørret som kommer ned i Selbusjøen fra andre vassdrag, sier Balstad.

Balstad er også enig med Simonsen

Imidlertid er det flere punkter han er helt enig med Simonsen på. Balstad er enig i at tersklene i Nea bør bort og at fiskesperrer gjør en god jobb med å hindre ørekyta fra å gå opp i gyteelver og -bekker.

Når det gjelder Simonsens anbefaling om at utsett av ørret må stanse, har ikke Balstad noen bastant formening.

– Det må vurderes om det trengs, men personlig ser jeg ikke noen feil med dette tiltaket, sier Balstad.