Selbu slipper å kutte – men spesielt én ting bekymrer

Selbyggen fikk tirsdag fremlagt forslag til budsjett av kommunedirektør Geir Håvard Mebust og økonomisjef Anne Grete Bakken Stokmo. Før vi ser nærmere på budsjettet for 2027 tar vi imidlertid et blikk på hvordan kommuneøkonomien ligger an i inneværende år.

Mindreforbruk i 2026

Da kommunedirektøren for et år siden presenterte forslaget til budsjett for 2026, var hovedbudskapet at Selbu kommune ville klare å opprettholde sine tjenester til tross for trange tider. Vi er nå inne i årets nest siste måned. Hvordan ser økonomien ut til å lande i inneværende år?

De siste beregningene forteller at netto driftsresultat anslås å bli på 15,44 millioner. Dette er en markant forbedring sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2026 (5,1 millioner) og resultatet for 2025 (–0,5 millioner).

Det er tre hovedårsaker bak de økonomiske besparelsene i 2026: 

• Kommunen forventer å få en merinntekt på salg av konsesjonskraft på 8 millioner kroner. Dette på grunn av høyere strømpriser enn estimert.

• Kommunens flyktningetjeneste forventer et mindreforbruk på om lag 4 millioner. Dette fordi den avsatte reserven til uforutsette behov ved bosetting og oppfølging trolig ikke blir nødvendig.

• Helse og omsorg anslår et mindreforbruk på 3 millioner. Dette i hovedsak som følge av lavere lønnskostnader, som igjen kommer som følge av færre brukere i en bestemt tjeneste. Mindreforbruket forventes ikke å vare, da det antas at flere brukere med omfattende og sammensatte behov vil trenge oppfølging fra kommunenes hjemmetjeneste i årene som kommer.

Viktige kraftinntekter

Når kommunedirektør Geir Håvard Mebust og økonomisjef Anne Grete Bakken Stokmo nå presenterer budsjettforslaget for neste år ligner hovedbudskapet det samme som i fjor: dagens tjenestetilbud videreføres i stor grad.

Mens mange kommuner sliter økonomisk og må kutte i sine tjenestetilbud, bidrar kraftinntekter stort til at situasjonen ikke er like dyster for Selbu. I 2027 har kommunen budsjettert med 58,7 millioner i samlede kraftinntekter – dette i form av skatter, avgifter, salg av konsesjonskraft og utbytte fra kraftselskapene.

Høye renter begrenser handlingsrommet

Høye renter bidrar imidlertid til å begrense det økonomiske handlingsrommet. Kommunen har i 2026 en total lånegjeld på 552 millioner og denne vil øke til 635 millioner i 2027. Dette betyr at gjeldsgraden blir 82%, noe som er gjør at kommunen vil bryte en av sine tre handlingsregler(som sier at gjeldsgraden ikke skal være høyere enn 80%).

Det påpekes i budsjettet at den høye gjelden blir en sårbarhet for kommunen fremover. Spesielt sårbar blir kommunene om rentene skulle øke samtidig som strømprisen (og kraftinntektene) faller. 

Hvilke investeringer er planlagt?

Den samlede gjelden øker altså med 83,6 millioner i kommende år. Hva ønsker kommunen så å investere i? 

Den største enkeltinvesteringen er nytt renseanlegg i Mebonden. Prosjektet har en investeringsramme på inntil 119 millioner. I tillegg er det satt av penger til fornyelse av deler av vannledningsnettet i kommunen (blant annet strekningene Kjeldstad til B. Langseth og Selbustrand kirke til Fuglem). Dette er investeringer i såkalte selvkost-områder, noe som betyr at innbyggerne må betale de økte kostnadene.

Ellers planlegges det større investeringer i sentrumsutvikling i Mebond. Dette innbefatter blant annet nytt folkebibliotek, riving av gammelt bibliotek, nytt kollektivknutepunkt, torg- og sentrumsutvikling og et sti-prosjekt rundt kirkegården.

Mangel på arbeidskraft

Mangel på arbeidskraft blir blant kommunens største utfordringer i årene som kommer. Dette gjelder spesielt helse-sektoren. Samtidig som behovet for helse- og omsorgstjenester øker blant befolkningen blir tilgangen på arbeidskraft og kompetanse stadig knappere. 

– I helse- og omsorgssektoren kommer vi til å mangle flere og flere årsverk framover. Det er ikke noe vi kan kjøpe oss ut av. Det handler rett og slett om at vi ikke vil klare å besette ledige stillinger og vikariater. Dette sa sektorleder for helse- og oppvekst, Marit Hernes, tidligere i høst. 

Kommunedirektør Geir Håvard Mebust forteller at dette er spesielt synlig når kommunen lyser ut stillinger. 

– Hvor vi tidligere har hatt mange søkere på helse-jobber er det ikke unormalt at det i dag er svært få personer som søker. Årsaken til dette er nok sammensatt. Det er også vanskelig å skaffe vikarer. En grunn er trolig at vi i dag har 100 færre ungdommer i skolealder i Selbu, sammenlignet med 2015.

Høyt sykefravær

Få søkere på stillingsutlysningene er en utfordring for helsesektoren i Selbu. Sykefravær er en annen. I 2025 og frem til juni i 2026 har sykefraværet i sektoren variert mellom 11 og 16,8%. Snittet er 13,5%, som er høyere enn landssnittet på ca. 11%. Høyt sykefravær koster mye i form av vikarbruk og overtid. Samtidig påvirker det arbeidsmiljøet i sektoren negativt.

Administrasjonen har beregnet hva sykefraværet i helsesektoren medførte av ekstra kostnader i 2025. Da lå sykefravær på 12,1% og kostet ifølge beregningene kommunen 15,8 millioner kroner. Videre beregnes det at om sykefraværet i sektoren hadde falt med 1%, ville dette gitt en besparelse på 1,3 millioner.