Geiter til nytte og glede i Uglans-grenda

I 2012 kjøpte han småbruket Egga i Uglans-grenda i Innbygda og prøvde så godt han kunne og rydde de 30 målene med innmark slik at det ikke skulle gro att. Men det holdt hardt.

– Jeg gikk att og frem på eiendommen med ryddesaga, men det vokste opp igjen like fort og kanskje ti ganger verre. Det var som en eksplosjon av ugress, busker og kratt. Det grodde bare igjen og mer og mer for hvert år som gikk, sier Selboe som forteller at han alltid har likt geiter.

Klatre- og kasjmirgeiter

Det var kona Olaug som fikk høre om Janicke Fremo og Per Evjen i Øverbygda, som drev med geiter som de ønsket å leie ut. De drev med geiter nettopp på grunn av landskapspleie, for å forhindre at bygda gror igjen. Og for tre år siden kom leieavtalen i boks.

– Mot en månedlig sum leier vi tre geiter og fire killinger fra juni til ut august. Det er såkalte kasjmirgeiter som opprinnelig kommer fra fjellområdene i Kashmir i Asia. På grunn av de kalde vintrene har kashmirgeita utviklet en underpels som isolerer åtte ganger så mye som vanlig saueull. De er også kjent for å være gode klatrere, opplyser Selboe.

– Det kan ikke finnes noen dyr som er bedre egnet til landskapspleie og nedbeiting av busker og trær, mener han.

– Geita er et unikum i forhold til både beiting og pleie av utmark. Den tar alt av busker og små trær og kan klatre opp til halvannen meter høyt for få tak i løv, greiner og knopper. Det eneste som er litt synd er at de også rensker området for blåbær og tyttebær som det pleier å være mye av i skogkantene omkring her, sier han. 

Nofence og ingen inngjerding

mDe tre voksengeitene som de har til leie er alle utstyrt med halsbåndklave, eller såkalt Nofence, noe som gjør at de ikke trenger å gjerde dem inn, forklarer Selboe.

– Når de nærmer seg grensene for det avmålte beiteområdet, begynner det å pipe, og tråkker de over så får de seg et elektrisk støt. De er lært opp før de leies ut hit, så det er aldri noe problem.

– Og selv om geitekillingene ikke er tilknyttet Nofence, lærer de fort å tilpasse seg, sier Selboe.

– Hvis en av killingene nærmer seg grensene, kommer geitemor springene og breker etter ungen sin. Da snur den straks og går tilbake. Det er streng justis i flokken og ingen protester. En killing som var her i fjor er selv blitt killing-mor i år. Vi merker at de kjenner igjen oss fra år til år. Vi blir glade i hver enkelt og får et veldig nært forhold til dem, sier Selboe.

– Og det blir ekstra personlig når alle geiter og killinger har egne navn, og vi kan besøke dem på gården vinters tid, legger han til.

Tillitsfulle og barnevennlige

To barnebarn som bor like i nærheten er også en vesentlig årsak til at de leier geiter på Egga.

– Jeg kan ikke tenke meg noen dyr som er mer tillitsfulle og barnevennlige. Så snart Leander og Olivia viser seg, kommer geitene springende og snuser etter godbiter. Brød er det beste de vet, og når ungene holder frem posen og viser at det er tomt, hopper de opp og vil bare ha mer.

– Det er aldeles så killingene forstår at her er det noen som vil leke med dem, og det er gjensynsglede til tusen. Slik er det også hvis vi får besøk og noen snakker ute på gårdstunet. Da kommer de springende og vil delta i selskapet, sier Selboe.

Vurderer eget geitehold

Så glade i geitene er ekteparet på Egga blitt, at de vurderer å anskaffe sin egen geiteflokk om noen år.

– Vi har blitt så fortrolige med i disse trivelige dyra, og så er de jo til stor nytte. Da slipper jeg å gå med saga og rydde hele sommeren, og det er jo enkelt og sette opp et lite geitefjøs, sier Jan Terje.

Og Olaug er enig.

– Jeg tenker mest på barnebarna, og at det er bra for dem å vokse opp i lag med dyr. Bedre dyrevenner enn geitekillingene kan de neppe få, avslutter hun.