– Påtvunget vern vil gi grunnlag for konflikter

Enigheten om en naturavtale mellom 196 land i desember 2022 kan nå føre til nye diskusjoner rundt Garbergselva. 

Det var NRK som først omtalte saken.

Fra 7. 19 desember i Montral, Canada, var 188 medlemsland på plass på del to av det 15. naturtoppmøtet i FN. Møtet førte til en naturavtale ved navn «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)», som skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen og begynne på gjenopprettingen av det som allerede er tapt. Totalt 196 land forpliktet seg til avtalen, også Norge. I avtalen er det blant annet et 30-prosentmål, som omhandler å verne eller bevare 30 prosent av verdens hav innsjøer og elver. Naturavtalen i FN har altså gjort seg gjeldende svært lokalt, nå har Venstre foreslått å supplere den eksisterende verneplanen med fem vassdrag, ett av dem er Garbergselva. Forslaget skal diskuteres i Stortinget denne vinteren. 

Tidligere omdiskutert

Veldig mange er nok klar over at det også tidligere har vært rabalder rundt Garbergselva, sist i 2019 hvor det ble stemt over om Kjelstadfossen kraftverk skulle bli en realitet eller ikke. Rådmannens innstilling den gangen var positiv til konsesjonssøknaden fra Selbu Energiverk AS. Formannskapet sa imidlertid nei og fattet et flertallsvedtak etter forslag fra Arnstein Trøite (SV). I vedtaket ble det uttrykt at Selbu allerede etablert en betydelig produksjon av fornybar energi, i form av vannkraft, samt Stokkfjellet vindkraftverk som da var under bygging. Formannskapet mente også at den samfunnsmessige og miljømessige gevinsten av en slik utbygging ville være mindre enn summen av de negative konsekvensene. Søknaden om bygging av Kjelstadfossen kraftverk har foreløpig status som under behandling på NVEs hjemmeside, men det er lite sannsynlig at et kraftverk vil bli realisert uten politikernes velsignelse. Også Prestfossan kraftverk har vært ett hett tema, som først ble vedtatt utbygget, men så senere stoppet av Olje- og energidepartementet. 

Uomtvistelig verneverdi

I denne runden er det ikke snakk om utbygging av kraftverk eller ikke, men om elva faktisk skal vernes. Venstres landsstyre uttalte i desember følgende: 

«FN har vært klokkeklare i sitt syn om at tap av natur, og har ved flere anledninger stadfestet at tap av natur er en like stor trussel som klimaendringer. Langs elvene Venstre vil verne finner man uerstattelige naturverdier,blant annet mange rødlistede arter. Naturkrisen og klimakrisen henger sammen og må løses sammen. Når planter og dyrs leveområder bygges ned, svekkes økosystemenes evne til å fange og lagre karbon.» Kilde: venstre.no

Til NRK sier venstres miljø- og energipolitiske talsperson at verneverdiene til de foreslåtte elvene er uomtvistelige, mens Olje- og energiminster, Terje Aasland (Ap), mener at om forsyningstryggheten skal sikres i tillegg til å kunne gi mer stabile priser i møte med økt forbruk må det legges til rette for å øke norsk vannkraftproduksjon. Ordfører i Selbu, Ole Morten Balstad, er i NRKs artikkel enig i det energiministeren sier angående økt produksjon, men er ikke enig i at et spørsmål om verning av Garbergselva skal avgjøres på et annet nivå enn lokalt. 

– Jeg er veldig enig i at vi må ha mer kraft. Det er den eneste løsningen på en varslet energikrise, og i mine øyne er vannkraft den mest bærekraftige på alle mulige vis. Det er ulemper ved all form for utbygging. Prinsipielt mener jeg alle kommuner skal ha selvråderett over sine arealressurser og at de kommunale organene må behandle dette. Disse organene har gjerne mye mer kunnskap om både historie og bruk enn det statlige organ har, samt at vi kan skaffe oss samme kunnskap på andre viktige områder som det statlige organ har. Et «påtvunget» vern vil også gi grunnlag for konflikter over tid, da vi gjerne ser at vern som ikke er godt forankret lokalt, ikke minst i forhold til begrensinger et vern gir for bruk, gir grobunn for langvarige konflikter. Lokal råderett setter jeg høyt, sier han.

– Hvordan skal vi klare målet om 30% vern om ikke elver kan fredes?

– Vi må først se hva som er verneverdig og ikke verne fordi vi skal oppnå en viss prosent vern. Det gir ingen mening å verne bare for å oppnå et tall produsert på et skrivebord, da får vi raskt samme de samme konsekvensene som innenfor skogvernet, der en verner skog som er godt drivverdig kun for å oppnå en andel skogvern som er satt i statlig plansammenheng, sier Balstad.

Ingen omkamp om utbygging

– Kan diskusjonen om vern av elva føre til ny debatt rundt kraftutbygging i Garbergselva?

– Kommunestyret har sagt at det ikke ønsker en utbygging av Garbergselva. Å ikke verne Garbergselva er ikke en omkamp på utbyggingen, da det her allerede ligger et flertallsvedtak om å ikke bygge ut Kjeldstadfossen fra kommunestyret i Selbu, avslutter ordføreren.