Gammeldans og jazz i symbiose

Asmund Bjørken var trekkspiller og saxofonist. Han var gammeldansmusiker og jazzmusiker. Fredagens minnekonsert på radiomuseet for den eminente, selvlærte musikeren fra Verdal bar preg av alt dette fra begynnelse til slutt.

En symbiose er per definisjon tett samliv mellom organismer av ulike arter. Og gammeldansmusikken og jazzen er i sannhet organismer av ulike arter. Like fullt klarte de eminente musikerne som vi fikk oppleve på museet på Vollen fredag kveld, å få fram på en fascinerende måte at de to musikkformene kan leve i nært samliv. Det var vel også det jazzmusikeren og gammeldansmusikeren Asmund Bjørken hadde funnet ut, og som gjorde at han i sitt musikalske liv dyrket begge med intensitet og kjærlighet.

Ekte gammeldans og avanserte jazzakkorder

Det var Asmund Bjørkens sønn, Ove Bjørken, utøvende musiker med fiolin og gitar, som hadde lagt opp programmet med alt fra ekte gammeldansmusikk til avanserte jazzakkorder som i hvert fall ikke undertegnede helt klarte å få med seg alt av. Men fascinerende var det, ikke minst med de forskjellige instrumentalistenes soloimprovisasjoner der en slett ikke kunne ane i hvilken retning de ville gå, men der musikeren «kom ned på beina» med den største selvfølgelighet og eleganse hver eneste gang.

Stjernelag

Det var ellers litt av et stjernelag som Ove Bjørken hadde samlet til denne hyldningskonserten for sin far. Her var det lite og ingenting av amatører som helst spiller til husbruk, men stort sett bare velstuderte, konservatorieutdannede musikere med musikkprofessorer og amanuensiser i spissen. Så her fikk vi oppleve kremen av trønderske instrumentalister, spesielt innenfor jazzen. Og trekkspillerne fikk briljere både med gammeldans og trekkspilljazz.

Alterhaug og Aksdal, Sandbakk og Kolve, Green, Røstad og Huke

Vi nevner her Norges fremste bassist i et par mannsaldre, Bjørn Alterhaug, den glitrende jazzpianisten Erling Aksdal, perkusjonisten Ernst Viggo Sandbakk, saxofonisten Kåre Kolve, trekkspillerne Per Olaf Green og Petter A. Røstad, og jazzsangerinnen fra Ler, Kirsti Huke, alle sammen plukket fra øverste hylle i trøndersk musikkliv. Og selvfølgelig Ove Bjørken selv med fiolin og gitar.

Et enormt musikalsk spekter

Repertoaret var bredt, slik det måtte være når Asmund Bjørken skulle hylles. Her var musikk fra de fleste verdenshjørner. Musikerne startet med Bjørkens signaturmelodi, Frøsøminner og fortsatte med blant annet reinlenderen Snekker`n og polkaen Støvsuger`n. Og så var det jazz i massevis, både svingjazz og mer sofistikert jazz, ellevill gammeldans og like ellevill jazz, i tillegg til varme, vare toner fra begge musikksjangrene. Det ble en festforestilling der ikke minst Ove Bjørken bidro som konferansier på en utmerket måte med gode historier knyttet både til hans far og til musikken.

Komplett symbiose

Og helt til slutt fikk vi Frøsøminner igjen, nå med alle jazzmusikerne og gammeldansmusikerne sammen. Det var en ganske så spesiell opplevelse. Og da var symbiosen mellom gammeldansen og jazzen fullkommen.

Les også: Rekordsommer på radiomuseet