Gammel «døbbeltvott» fra Tydal blir som ny
I 2010 utviklet Anita Evjen Fremo mønster og strikkeoppskrift på Tydalsvotten. Nå har gründeren ved Nea Ullspinneri gravd enda dypere ned i Tydals strikkehistorie.
– I samarbeid med Selbu
Husflidssentral håper jeg snart å kunne tilby strikkepakker som inneholder
mønster og garn på Døbbeltvott/Gammelvott fra Tydal. Målet er at jeg skal kunne
ha noen «Døbbelvottpakker» klare til Husflidsmessa i Tydalshallen i slutten av
november, sier Fremo som videre forteller at hun fikk ideen etter å ha lest en
artikkel av Margrete Morset.
– Der fant jeg en nøyaktig beskrivelse og oppskrift på hvordan «Døbbeltvottan fra Tydalen» strikkes. Om opprinnelsen skriver Morset at en familie fra Stugudal hadde med seg denne strikketradisjonen da de flyttet til Sverige, men at den siden kom tilbake til Tydal, strikking er inn i tiden, og jeg syntes det er veldig spennende å bringe en slik original og gammel strikketradisjon fra Tydal frem i lyset igjen, sier Evjen Fremo.
To vidt forskjellige votter
– Mens Døbbeltvotten ble utviklet i ei tid da karene jobbet i skog og fjell hele vinteren og måtte ha noe som isolerte og varmet godt, har Tydalsvotten sin opprinnelse i Tydalsrosa og tradisjonen etter Åkle-Berit, forteller Fremo.
– Det var Åkle-Berit (Berit Hilmo) som utviklet Tydalsrosa gjennom vevnaden sin i andre halvdel av 1700-tallet. Fargene i åklærne går i svart og rødt. Tydalsvotten kan strikkes i andre bunnfarger, men hovedfargene der er også svart og rødt. Mønsteret er det samme som i Tydalsrosa og er også brukt på gensere og jakker, opplyser Fremo.
– Tydalsvotten og Døbbeltvotten er to vidt forskjellige votter, men begge hører hjemme i Tydalshistorien og gjenspeiler viktige håndarbeidstradisjoner, mener hun.
Kun ull fra dalføret
Anita Evjen Fremo har gjennom hele livet vært spesielt interessert i husflid og lokale håndverkstradisjoner og har blant annet vært leder for Tydal husflidslag i mange år. Da hun i 2022 startet opp familiebedriften Nea Ullspinneri i kjellerlokalene på Servicebygget i Tydal sentrum, var hun fast bestemt på en ting; ulla skulle komme fra sauebesetninger i Selbu og Tydal.
– Vi har behov for mellom 1,5 til 2 tonn ull i året og har avtale med bortimot ti sauebrukere om å levere ull til spinneriet. Dermed får vi ull fra Norsk kvit sau, fra spælsau og fra grå trønder-sau. Det gir ull med ulike kvaliteter, og den blir særdeles kortreist, sier Fremo som forteller at kunden også får vite hvilken sauetype ulla kommer fra og i hvilke utmarksområder sauen har beitet på.
– På magebåndet til garnhespen kan det for eksempel stå Spelsaugarn Hersjøen eller villsau (gammel norskspelsau) Hyllingen, samt et bilde fra det aktuelle området. Da reklamerer vi samtidig for turmuligheter i den flotte naturen som Selbu og Tydal kan by på, sier Anita Evjen Fremo.