Utstilling med en hjemstedskunstner og verdensborger

Christian Hallbauer bodde bare de siste elleve årene av sitt liv i Selbu. Han var tysk innflytter her i ei tid da tyskerhatet var på det sterkeste under og etter krigen. Da utstillingen med hans kunst ble åpnet fredag kveld, hadde vi like fullt følelsen av at han hørte til her.

Selvsagt var det sterkt medvirkende at Hallbauer hadde provosert mannen med barten og herrefolket så til de grader at han hadde utstillingsforbud i sitt fødeland. Det var noe som gode nordmenn hadde sansen for. Men litt spesielt var det likevel. For han var jo tysk hele sitt liv og la aldri skjul på det. I tillegg snakket han gebrokkent når han skulle kommunisere med selbyggene. Like fullt ble han både respektert og akseptert fullt ut i bygdesamfunnet, og mange selbygger hjalp den lille kunstnerfamilien i Uroa på mange vis.

I nøysomhet og arbeid

Det ble ei fin og interessant utstillingsåpning på Selbusjøen Hotell og Gjestegård fredagskvelden der Brit Uni Kjøsnes og Hallbauers barnebarn, Hans Hallbauer, ga de fremmøtte innblikk i kunstnerfamiliens liv og virke gjennom ungdomstid, studietid i München og Waimar, og fra tida i Nord-Norge med det spesielle lyset som fascinerte dem så til de grader at de søkte tilbake dit igjen og igjen. Og så tida da han og kona, Marianne Hallbauer, som også var kunstmaler, og datteren Birgit, levde her i Selbu i nøysomhet og arbeid fra 1943. De malte fra morgen til kveld seks dager i uka. Men sterkt religiøse som de var, holdt de hviledagen hellig.

Livsreise

-Utstillingen som nå vises i Kulviksvingen fram til i mellomjula, representerer Christian Hallbauers livsreise fra han ble født i Vernigerode i Tyskland i 1900 og til hans alt for tidlige bortgang i 1954, sa Brit Uni Kjøsnes som sammen med Hans Hallbauer har plukket ut arbeidene som nå vises i Kulviksvingen. Dette er den tredje utstillingen i Neadalen kunstforenings regi der publikum får oppleve kunst fra Hallbauer- kunstnerne. Og denne gangen er det altså utelukkende Christians kunst som er representert.

Åpning ved innbygg

Hver gang kunstforeningen har hatt utstilling med Hallbauers kunst, har de hatt en innbygg til å stå for den offisielle åpningen. Denne gangen var det Solveig Borseth som fortalte svært interessant og nært om Hallbauernes liv og virke i Innbygda. Solveig kjente knapt Christian, mens hun kjente Marianne mye bedre etter som hun som lita hadde kunstnerinnen som søndagsskolelærerinne.

Mange motiv fra Innbygda

-Christian var en svært stillferdig mann mens Marianne var mye mer sosial. Han var en fremmed fugl og følte seg nok også som en slik, men han var rolig og positiv, og kom svært godt ut av det med naboene. Og disse var altså lojale med innflytterfamilien og stilte opp når de hadde behov for hjelp og støtte. Hele tida dro Christian omkring på jakt etter gode motiver, og et motiv som ofte gikk igjen, var fra Aunjare, en setervoll som tilhørte Kvello. Men et rolig og stille liv i Innbygda hindret nok ikke Hallbauer fra å leve i en evig angst fpr å bli sendt tilbake til Tyskland, sa Solveig Borseth som også bidro med interessante historier fra familiens dagligliv i kretsen.

I tillegg til de nevnte som stod for innslagene i forbindelse med åpningen, var det også svært fine musikalske innslag med Jon Bårdsgård og Thomas Nissestad Unsgård fra kulturskolen. Det var også glimrende og vakkert ved inngangen til adventstiden.

Til 4. juledag

Utstillingen med Christian Hallbauers kunst vises altså et par timer på torsdager, fredager og lørdager fram til og med 4. juledag. Det er en utstilling som i hvert fall selbyggene bør få med seg. For her er det en rekke kunstneriske arbeider med velkjente, lokale motiv, naturlig nok det meste fra Innbygda. Men Christian Hallbauer var også en internasjonal kunstner, og derfor finner vi flere kunstverk på utstillingen i Kulviksvingen som er malt helt andre steder.  Han var hjemstedskunstner samtidig som han var verdensborger.