Fulgte hjertet til New York

For 3,5 år siden landet Kristian Singh-Nergård på John F. Kennedy International Airport i New York. Han hadde solgt leiligheten sin og sagt opp den trygge jobben hos bymiljøetaten i Oslo kommune. 
– Jeg visste ikke hva som lå foran meg, bortsett fra den kjærlige omfavnelsen til kona mi som ventet på meg i Brooklyn, forteller han.  

Kristian flyttet til Selbu fra Trondheim som 13-åring, og er oppvokst på Skarodden i Mebond sammen med sine to yngre brødre, Tomas og Andreas. Pappa Oddvar er fra Lånke, mens mamma Kari er oppvokst i Selbu, bare noen hus bortenfor der hun bor i dag. Kristian og kona Upinder tok nylig turen fra USA for å feire jul med Kristians familie. Noe som blir kjærkomment i denne spesielle tiden.

Før de kunne ta veien fatt over Selbuskogen, måtte de tilbringe ti dager på karantenehotell ved Værnes. Hotelloppholdet var kritikkverdig ifølge paret, som syns at smittevernet ble for dårlig overholdt. 

– Vaktene gikk fra rom til rom uten å bruke smittevernutstyr. Og vi fikk inntrykk av at det er dårlig koordinert og svikt i kommunikasjonen. Da føles det ekstra meningsløst at vi måtte være ti ekstra dager borte fra familien når vi kunne ha overholdt de samme, om ikke bedre, reglene her hjemme, sier Kristian. 

Nå har de endelig kommet seg på plass, med utsikt over Selbusjøen fra sofaen og mors nystekte vafler på bordet.  

Kampsport og kjærlighet

Det var en rekke med mer eller mindre tilfeldige valg som førte til at Kristian i dag har skapt seg et liv over Atlanteren. Den brasilianske kampsporten capoeira var det som førte han og Upinder sammen for seks år siden. 

– Jeg hadde sett en capoeira-oppvisning på en guttetur til Berlin, og fant ut at dette var noe jeg ønsket å sjekke ut hjemme i Oslo. Capoeiramiljøet består av mange søstergrupper rundt omkring i verden, og det er gradering en gang i året. I 2014 skulle dette foregå i Brooklyn, og det var der jeg møtte Upinder som trente med den lokale gruppen der, mimrer Kristian. 

Han forteller videre at de møttes i California seks måneder etterpå til en ny gradering og at det derfra bare gikk en vei. Da de møttes i New York igjen på høsten ble de offisielt et par.

Lang pendlevei

Upinder kommer opprinnelig fra Jalandhar, en by i India med ca. 860 000 innbyggere. Foreldrene hennes bor fortsatt der, mens hennes eneste søster bor i Seattle. Selv har hun bodd i New York i 16 år.

Det ble mye reising på kjæresteparet, som måtte pendle hver sin gang mellom Oslo og New York. 

– Det var alltid en av oss som var i gang med å booke billetter enten den ene eller andre veien, forteller Upinder.

– Det var nesten som på film

I juli 2016 tok de forholdet et steg videre. Selve forlovelsen skjedde på en restaurant som de nå kaller «deres sted», som visstnok har tidenes beste friterte kylling og tilhørende cocktailer. Frieriet skulle i utgangspunktet utføres ganske enkelt fra Kristians side.

– Musikken var så høy at vi nesten ikke fikk til å prate med hverandre. Da jeg ba restauranteieren om å dempe musikken fordi jeg skulle fri, skrudde han musikken helt av og dempet belysningen. Plutselig ble de andre besøkende veldig oppmerksomme på det som skulle skje, og etter at jeg hadde gått ned på et kne og fått «Ja!», brøt hele restauranten ut i applaus og eieren kom med en flaske champagne, forteller Kristian. 

– Det var nesten som på film, supplerer Upinder. 

Restauranteieren husker dem fortsatt godt. Mye på grunn av den spesielle kombinasjonen av et norsk og indisk etternavn som de begge har tatt. 

Indisk bryllup

Februar året etter frieriet bars det til India for et «kort» tredagers bryllup. Et vanlig indisk bryllup varer i fem. 

–  Vi hadde ikke så mange gjester, så i indisk målestokk ble det ganske lite. Men min nærmeste familie tok turen, og alle kledde seg i tradisjonelle indiske bryllupsantrekk med turban og det hele, forteller Kristian. 

Han innrømmer at det lå en liten utfordring i det at presten kun kommuniserte på punjabi under vielsen. Men med litt hjelp fra bruden i form av en lett albue i siden når det var hans tur, syns Kristian at han klarte seg bra. 

Møtt med skeptiske blikk

På spørsmål om de kulturelle forskjellene dem imellom svarer de at verdiene er såpass like i bunn, at ulikhetene kommer i andre rekke. 

– Men Upinder fortalte ikke noe om meg til foreldrene sine før etter at vi hadde forlovet oss. Under den telefonsamtalen ønsket faren å prate med meg, og vi ble begge enige om at vi begge ønsket det beste for datteren hans, sier Kristian. 

Han forteller likevel at det var nervepirrende første gang han skulle møte familien. Han og faren ble sittende alene i fem timer på flyplassen før Upinder kom etter med et annet fly. 

– Men det gikk helt strålende. Det ble en fem timer lang samtale om kultur, historie og familieverdier. Jeg har blitt utrolig godt mottatt, forteller han med et smil. 

Jalandhar er ikke den byen i India som er mest vant til utenlandske turister, og Kristian ble møtt med noen skeptiske blikk i starten. Spesielt da han ble sittende foran i en motor-rickshaw med hodet hengende utenfor fordi han ikke fikk plass under taket, som den lange nordmannen han er.

– Jeg bare smilte og high-fivet folk i trafikken, og da virket det som om skepsisen forsvant, ler han.  

Fest i Brooklyn

Etter seremonien i India var det papirarbeidet i New York som sto for tur. Det ble ordnet ganske kjapt på rådhuset, og dermed ble de smidd i hymens lenker også på amerikansk jord. Etterpå holdt de en liten bryllupsfest i Brooklyn med venner på en koselig restaurant. Resten er en 3,5 år lang historie, og i dag deler de leilighet i et typisk Brooklyn brownstone-hus, eid av en eldre italienskamerikansk dame. 

Det er nesten som på film. 

Jobbet for Google

Noe av det Kristian brukte mye tid på da han ankom var å skaffe seg en jobb. 

– Jeg søkte masse, og brukte mange timer på oversettelse av CV og søknader. Det tok litt tid før jeg fikk napp, men endte opp som Quality Engineer for Google via en tjenesteleverandør. Da jobbet jeg mye med oversettelser og grunnleggende søkemønstre. Etter ca. tre måneder gikk jeg mer over på prosjektledelse. Men i februar i år bestemte Google seg for å flagge ut den tjenesten jeg var involvert i til firmaer i Portugal og Mexico, forteller han. 
To uker etter at dette skjedde slo koronaen til for fullt, og det gjorde ikke ting noe lettere med tanke på jobb for Kristians del. 

– Ble en spøkelsesby

Det norskindiske ekteparet bor på det stedet i verden som i en periode var selve episenteret for pandemien. 

– Den 15. mars ble det lock-down i New York. Det var merkelig å se at en by med åtte millioner innbyggere ble omgjort til en spøkelsesby over natten, forteller Kristian. 

Upinder jobber som Senior Risk Manager hos en bank på Manhattan, og har måttet jobbe hjemmefra siden 16.mars. Hun har enda ikke fått lov til å komme tilbake på kontoret. 

– Vi har vært ekstremt forsiktige, og har ikke møtt noen. Vi har bare tatt de nødvendige turene ut på butikken. Og skal du noe sted, så kommer du ikke inn uten å ha på maske. Du blir bøtelagt dersom det blir oppdaget at du beveger deg utendørs uten, sier Kristian.

Det normalt pulserende New York er ikke laget for å oppholde seg nærmest konstant innendørs i trange leiligheter. Paret innrømmer at det å bo så tett oppå hverandre har bydd på utfordringer. 

– Kristian har ofte på seg store øreklokker og lytter til musikk mens jeg sitter i jobbrelaterte telefonmøter. Leiligheten er så trang at det fortsatt er forstyrrende når lyden siver ut. Da må jeg bare vifte med armene og be han om å skru av, forteller Upinder. 

– Kverning av kaffebønner er heller ikke enkelt, da det bråker ganske mye. Men vi har kommet inn i en slags ny rytme nå, legger Kristian til. 

Tøff konkurranse

I tiden siden mars har han tatt på seg freelance- og konsulentoppdrag. Blant annet en nettløsning for TV2 for booking av studiotid. 

– Jobben hos Google var egentlig en avsporing fra det jeg egentlig vil drive med, som er markedsføring og kommunikasjon. Men jeg fikk verdifull erfaring innen prosjektledelse som jeg tar med meg videre, sier han. 

Det å søke jobber i disse dager er lettere sagt enn gjort. Koronaen satte en kraftig brems på arbeidsmarkedet.

– Konkurransen om jobbene er allerede høy i New York, så jeg prøver å tenke litt alternativt. Kanskje starter jeg noe eget, spør Kristian seg og fortsetter: 

– Jeg tar alle prosjekter som kommer min vei. Det viktigste er å ha noe å gjøre, ellers blir man sittende på Netflix hele dagen. Forhåpentligvis vil alt se lysere ut neste høst.  

Heldige tross alt

Totalt sett så er paret bedre stilt enn mange andre under denne krisen, da Upinder har hatt sin faste stilling hele veien. De forteller at det er tøffe tider for mange amerikanere, og flere har både to og tre jobber for å få det til å gå rundt:

– Vi opplevde en kvinne på T-banen som ropte av fortvilelse og kjeftet på alle rundt seg fordi hun nettopp hadde mistet jobben, og hadde to barn å forsørge.

Kristian peker på at arbeidslivet er helt annerledes i USA kontra her hjemme: 

– I Norge har man kontrakter, rettigheter, fagforeninger og oppsigelsestid. I USA kan man risikere å bli oppsagt på dagen uten skjellig grunn. Men man slipper også oppsigelsestiden hvis man finner seg et annet yrke som frister mer. Hvis man likevel gir arbeidstaker fjorten dager fra man sier opp til man er ute av firmaet, får man som regel bedre skussmål fordi man «left on good terms» som det heter.

Lei av Trump

Kristian flyttet til verdensmetropolen bare seks måneder etter at Donald Trump ble innsatt som USAs 45te president. Nå er han fornøyd med at det ikke blir en periode til. 

– Jeg er veldig glad for at jeg slipper fire nye år med Trumpnyheter. Biden er heller ikke en favorittkandidat, men tror han kan bli bra i en overgangsfase. Han er også en vinner som de fleste republikanere kan leve med. Selv kunne jeg ha tenkt meg Bernie Sanders som president, men han begynner også, i likhet med Biden, å bli en aldrende mann, sier Kristian. 

Han har vært interessert i amerikanske presidenter siden han gikk på barneskolen og skrev oppgaver om Ronald Reagan og Abraham Lincoln. 

– Jeg har alltid likt å følge med på amerikansk politikk, men det er noe helt annet å oppleve det. Jeg leser mye nyheter fra flere forskjellige nyhetsbyråer, men sliter fortsatt med å forstå tankegangen til en del amerikanere. Jeg syns de stiller for lite spørsmål. For eksempel rundt det at høyesterettsdommere blir valgt inn politisk, og at de ikke er uavhengige som i Norge. De jeg prater med om det sier bare at «slik har det alltid vært». Mange amerikanere er nok litt navlebeskuende og lite interessert i hvordan ting løses i andre land, sier Kristian.

Fryktet væpnede opprør

Han forteller videre om et USA som er såpass splittet for tiden, at det i en periode så ut til å få katastrofale følger.

– Donald Trump har totalt sett fått flere stemmer enn noen annen amerikansk president. Heldigvis vant Biden med god margin denne gangen. Hadde det stått om bare noen få stemmer så tror jeg vi hadde vært farlig nær væpnede opprør med ulike militser i spissen, noe også mediene spekulerte en del rundt i tiden frem mot valget, sier Kristian.

– Trump har i tillegg håndtert pandemien på en veldig dårlig måte. Jeg tror det var mye av grunnen til at han ikke ble gjenvalgt. Jeg er uansett glad for at Far ikke lenger kan spørre om «hvordan det går i Trumpland» hver gang han slår på tråden, ler han. 

Sannhetssøkende

Det å prøve å se virkeligheten fra flere sider er viktig for Kristian. Da han bodde i Selbu var han aktiv i Rød Ungdom, og etter videregående dro han i førstegangstjeneste som førte til en seks måneder lang militærtjeneste i Afghanistan. 

– Det å være soldat i utenlandstjeneste er ikke akkurat verdier som Rød Ungdom stiller seg bak, men jeg har alltid vært opptatt av å se saker fra flere sider. Men det er jo klart at jeg også har mine overbevisninger og det er nok ikke alltid like enkelt å kvitte seg med forutinntatte tanker og holdninger, innrømmer han. 

Black Lives Matter

Mangfold i samfunnet er noe de begge er opptatt av, og i år har de spesielt engasjert seg i bevegelsen «Black Lives Matter».

– Da drapet på George Floyd skjedde (en svart amerikaner som ble drept av politiet i mai, journ.anm) var det dråpen som fikk begeret til å renne over. Da lå allerede alt til rette for at det skulle eksplodere. USA har en lang historie med rasisme og segregering, og det er ikke mer enn 155 år siden slaveriet ble oppløst. Fortsatt foregår det en systematisk diskriminering av svarte i det amerikanske samfunnet, men likevel lurer folk på hvorfor vi skal fortsette å snakke om det. Tilhører du en minoritet så får du ofte utdelt en dårligere hånd, sier Kristian.

Føler du deg som hjemme i New York?

– Både ja og nei. Det tar nok litt tid før jeg velger å bruke det ordet om et sted. Jeg bruker det fortsatt om Selbu da, og sier at jeg skal hjem når jeg flyr over hit. Uansett, «home is where she is», sier Kristian og ser kjærlig bort på kona. 

De har kjent litt på flyttetrangen under pandemien, og sier at de har diskutert om de skal bevege på seg. De holder alle muligheter åpne. 

– Det er mye som skal klaffe med tanke på jobben til Upinder og avstanden til den. Men det hadde muligens vært fint å flytte til et mer landlig sted. Vi har hatt litt brakkesyke. Uansett så flytter vi ikke før pandemien er over, slår Kristian fast. 

De har løst klaustrofobien ved å leie seg bil for å ta turen «upstate», eller leid seg et hus lenger nord for en helg. Og det er flere enn dem som kjenner på trangen til å komme seg ut av byen. 

– Flyttebyråene i New York sier at oppdragene har doblet seg i forhold til i fjor. Det er mange som ønsker å flytte bort fra trange leiligheter på Manhattan og i Brooklyn, ut til mindre byer og tettsteder en time eller to fra NYC. Denne pandemien har nok vist flere at hjemmekontor er en arbeidsform det går an å videreføre etter at pandemien er over, sier Kristian.

Norge?

De har diskutert å flytte til Norge, men det er nok Upinder fortsatt skeptisk til. 

– Jeg liker kulturen og maten, men som inder så er jeg ikke så glad i kulde. Det er også krevende å skaffe den samme type jobb som jeg er kvalifisert til i Norge. Det blir muligens en for stor tilpasning, sier Upinder som i tillegg syns det kan bli krevende å lære seg et helt nytt språk. Flere av de jobbene hun er egnet for i Norge stiller norsk språkkompetanse som krav. 

Kristian på sin side kan kjenne på savnet av norsk natur, kultur og brunost, selv om han bedyrer at det er mye som er positivt med USA.

– Med våre typer jobber så er lønna en del høyere der enn i Norge. Samtidig er det dyrere å bo, så lønna er nødt til å samsvare. I tillegg er det godt at alt er så lett tilgjengelig med tanke på transport, butikker og mat. Det er alltid en restaurant som har åpent, legger han til. 

Har USA endret deg på noen måte?

– Livet i USA har vært fullt av opp- og nedturer, og jeg har lært mye om meg selv og om livet generelt. Jeg har utforsket og reist en del i dette enorme landet og har vokst mye som menneske. Jeg har et tydeligere bilde av hva som er viktig for meg nå, enn det jeg hadde for 3,5 år siden. Så perspektivet mitt har blitt bredere, deler Kristian åpenhjertig. 

Gleder seg til jul

Nå gleder ekteparet seg til å tilbringe en rolig jul i Selbu, ute av lock-down-bobla i New York. 

– Det er tre år siden vi feiret jul i Norge sist, men vi fikk servert ribbe for 1,5 år siden da vi var her i mai, ler Kristian. 

Vanligvis er det lutefisk som står på julaftenmenyen, men Upinder er ikke så stor tilhenger av det. Derfor blir det servert litt forskjellig på Skarodden i år.

Den 9. januar setter Kristian og Upinder seg på flyet tilbake til livet i Brooklyn. Fortsatt er de spent på hva femtiden vil bringe.

– Jeg har virkelig satt pris på hvor imøtekommende folk er i USA, og hvor spennende det er å lære om all den forskjellige kulturen som fins der. Det er lett å trekke frem det som oppleves som negativt, men vi trives veldig godt i New York, sier Kristian og avslutter:

– Det er snedig med alle disse små valgene som får konsekvenser for hvor man ender opp i livet. Det syns jeg er interessant å tenke på noen ganger.