Fra Sveabakkene i Øverbygda og ut på de store verdenshava

– Hvor er du nå, Snorre Lundemo? 

– Akkurat nå er jeg på tur til Åsgård-feltet på Nordsjøen der shuttletankeren fra Knutsen OAS, som jeg er maskinist på, skal laste om bord olje som vi skal losse i Rotterdam.

– Hvordan foregår det? 

– Cirka 70 meter foran oss ligger en produksjonsbåt som pumper oljen opp fra havbunnen og videre gjennom en rørledning og over til oss. Det er det første steget fra oljefeltet til kunden som har bestilt oljen. Vi går dit rederiet og oljeselskapet vil vi skal gå. 

– Hva er din rolle i denne operasjonen? 

– Hvis jeg har vakt under lasting, sitter jeg på kontrollrommet og følger med trykk og temperatur og at alt er trygt og i orden i maskinrommet og at vi ellers får en trygg lastingsoperasjon. Jeg er straks ferdig med kadett tiden, og da får jeg offisersgrad og sertifikat som andremaskinist. 

– Når bestemte du deg for å bli båtmaskinist? 

Da jeg var liten var veldig interessert i fly og båter, men så ble det bil og båt. Etter første året på TIP-linja ved Selbu VGS måtte jeg ta et valg, men rådgiveren sto bare som et spørsmålstegn da jeg fortalte at jeg vurderte å gå videre på maritime fag. Hun visste ikke om noen fra Selbu som hadde dratt til sjøs. Da spurte jeg farsan, (Esten Lundemo) hva han mente. Han sa jeg måtte lytte til meg selv og velge det jeg hadde mest lyst til. Mekke på biler og motorer kunne jeg gjøre på fritida og ha som en hobby, mente han. Det ble avgjørende. 

– Kreves det en lang utdannelse? 

– Etter ett år på maritime fag på Charlottenlund VGS, ble jeg lærling i to år, og deretter tok jeg to år på teknisk fagskole i Trondheim. Deretter fikk jeg hyre hos Knutsen OAS på en båt som lastet og losset olje i Brasil. Der var jeg ett år i før jeg begynte på den båten jeg er på nå. 

– Hvordan var det i Brasil?  

– Brasil er et veldig fint land sett fra sjøsiden.  Men når du kommer inn i landet ser du ei anna side. Det er fattigdom og stor kriminalitet. En stående regel er at du aldri skal gå alene på gata i byene der. 

– Dere jobber vel ikke hele tiden? 

– Nei, om bord på båten går vi 8 timers skift, og så er vi seks uker på og seks uker fri. På fritida kobler vi av med sosiale ting som eksempelvis se på film eller serier på tv. Kommunikasjonen foregår helst på engelsk, og i begynnelsen var jeg sjenert og redd for at jeg ikke snakket engelsk bra nok. Men det gikk fort over. Nå går det helt greit med engelsken, og jeg har fått mange nye venner fra flere verdensdeler. Jeg trives veldig godt og kunne egentlig ikke hatt en bedre jobb. 

– Noe du vil si til andre ungdommer som synes det er vanskelig å velge utdanning? 

– Jeg sa ja til å fortelle historien min for å vise at det finnes enormt mange muligheter rent yrkesmessig i dag, og at de må velge noe de har lyst på. Og så synes jeg det er veldig bra at Selbyggen har en spalte der de setter fokus på folk som går noen utradisjonelle veier.