En beitesesong fri for bjørn

Ståle Selboe er rovviltkontakt i Selbu og Tydal. Han forteller at det foreløpig er vanskelig å anslå eksakte tapstall for året. Ett tall kan han imidlertid bekrefte er ulikt sammenlignet med fjoråret, nemlig antall dyr tatt av bjørn.

– I år er det ingen registreringer av dyr tatt av bjørn i Neadalen, og dette er den største forskjellen sammenlignet med fjoråret. Da hadde vi nemlig hele 18 slike registreringer. Ser man bort fra bjørnen er det også færre registrerte dyr tatt av jerv, gaupe og kongeørn i år. Disse tallene kan indikerer at det er færre tap i år enn i fjor totalt.

I fjor ble 19 dyr tatt av jerv, gaupe eller kongeørn, mens i år er tallet (så langt) ni. Til tross for dette vil ikke Selboe forskuttere de endelige tapstallene før erstatnings-statistikken for 2026 er klar. 

– Da skade-statistikken bygger på registrerte og dokumenterte skader, som for eksempel funn av kadavre og radiobjeller, er ikke disse tallene helt til å stole på. Spesielt gjelder dette for lam. Lam går uten radiobjeller, og i tillegg vet vi for eksempel at jerven ofte tar lam og graver de ned for å lagre de. På grunn av dette er det vanskeligere å forskuttere antall tapte lam enn antall tapte sau. Sikre tapstall får bøndene først når man har samlet og telt over flokken når beitesesongen er over.

Rovdyr-observasjoner

Marit Renå er rådgiver ved Selbu kommunes avdeling for Landbruk, skogbruk og Miljø, og har blant annet ansvar for å ta imot taps-tallene fra bøndene på høsten.

– Både gaupe, jerv og kongeørn er observert på ulike viltkameraer i kommunen også i år. Vi vet med andre ord at rovdyrene er der. Hvor store tap bøndene har hatt er det imidlertid for tidlig å si noe om. De komplette tallene får vi først senere i høst.

Stort gap mellom registrerte skader og faktiske tap

På rovbase.no finner man både statistikk over dokumenterte skader påført av rovdyr, samt statistikk over erstatninger for sau etter beitesesongen. Statistikken over skader bygger på dokumenterte tap registrert av SNO (Statens naturoppsyn), mens erstatnings-statistikken for sau bygger på tapstall innmeldt av bøndene selv (antall dyr som ikke kommer hjem etter beitesesongen).

Da langt fra alle rovdyr-skader blir dokumentert er erstatnings-tallene normalt adskillig høyere enn skade-tallene. Sammenligner man fjoråret (2025) i de to tabellene ser man at det er mange tap/skader som ikke dokumenteres gjennom et år.