Fra Skultrøa i Tydal til Düsseldorf i Tyskland

– Hvor er du nå, Vera Karita Nysetvold?

– Nå sitter jeg på hjemmekontoret mitt i huset vårt i Düsseldorf. Det er en by på størrelse med Oslo og hovedstaden i Nordrhein -Westfalen, som er den største delstaten i Tyskland.

– Huset «vårt», sier du. Hvem bor du sammen med?

– Det er mannen min, Mathias og de to guttene våre, Teis på 8 år og Falk på 11 år. De har begge etternavnet Nysetvold, og det var fordi vi ønsket at de også skulle ha en identitet til Norge. Begge guttene er tospråklige og snakker både norsk og tysk. Det er viktig for alle å kjenne røttene sine og vite hvor en kommer fra. Jeg prøver å gi guttene mine mest mulig av den trygge og gode oppveksten jeg fikk i Tydal. I fjor kjøpte vi oss et hus med en stor hage rundt. Det var ikke minst med tanke på at guttene skulle få en liten fotballbane hjemme og et grøntareal å boltre seg på.

– En trygg og god oppvekst i Tydal; kan du utdype det?

– Sammen med Anna, den ett år eldre storesøstera mi, vokste jeg opp i Skultrøa, et lite småbruk i Østby-grenda. Selv om det sikkert kunne være litt trangt økonomisk, merket vi lite til det. Vi fikk gå på en helt ny skole med få elever i hver klasse og flust med dyktige lærere. I sokkelen var det også et stort, flott bibliotek dit vi kunne gå når som helst i skoletiden. For meg som var så glad i å lese åpnet det en verden av muligheter. Og når klokka ringte ut til siste time, gikk alle vi som var fra Østby-grenda i flokk og følge over Nebrua og opp den bratte bakken i Rønningsgjardet. Det var sterkt samhold og vennskap på tvers av alder.

– Hva gjorde dere på fritida?

– Det var håndball, fotball, ski, korps og ungdomsklubb, Slik det står for meg i dag fikk vi del i et oppvekstmiljø som dannet en god plattform for voksenlivet, både faglig og menneskelig. Og en ting jeg er veldig glad for er at jeg vokste opp i ei tid uten mobil og nett, noe som ga meg god tid til fritidsaktiviteter som lesing eller sport. Jeg leser norske barnebøker for guttene mine, hører på norske podkaster og ser på norsk TV. Jeg er overbevist om at språk og det å bli glad i å lese fortsatt er veldig viktig.

– Hvem bor i Skultrøa i dag?

– Det er mamma Astrid og stefar Petter, samt halvbroren min, Ståle, og guttene hans, Konrad og Bailey. Den andre halvbroren min, Newell, har kjøpt seg eget hus i Tydal. Mamma og pappa ble skilt da jeg var rundt fire år.

– Hvordan kom det til å prege deg?

– Det var naturligvis trist at ikke pappa skulle bo sammen med oss lenger. Men Anna og jeg tok bussen til Trondheim for å besøke han annenhver fredag. Det var flere barn i Tydal som hadde skilte foreldre på den tida, og slik jeg husker det var det stort sett bare vi skilsmissebarna som tok fredagsbussen til byen. Både Anna og jeg gikk videregående på Katedralskolen i Trondheim, og det var pappa som førte meg til Tyskland.

– Hvordan foregikk det?

– Pappa ble gift med en tysk dame, og en sommer i videregående dro jeg til Düsseldorf for å besøke dem. Der fikk jeg meg kjærest og bestemte meg for å studere på universitetet der etter jeg ble ferdig på Katta.

– Hva studerte du?

– Som sagt var jeg svært interessert i språk, spesielt romanske, og valgte spansk og italiensk, språkvitenskap og litteraturvitenskap. Media og kommunikasjonsvitenskap inngikk også i studiet. Egentlig ville jeg bli journalist, men da måtte det ha blitt på mitt eget morsmål.

– Hvilken yrkesvei slo du inn på?

– Etter et traineeopphold hos Innovasjon Norge, begynte jeg i arbeidslivet i 2008 som messeagent for tyskspråklige messer både i og utenfor Europa. I 2010 vekslet jeg til et konferanseselskap der jeg ble jeg salgsansvarlig og direktør for internasjonale konferanser, samt leder for selskapets forretningsutvikling. I 2017 ble vi kjøpt opp av «Handelsblatt Media Group» der jeg i dag er direktør for produktkategorien «Live Communication». Vi har rundt 70 store konferanser i året, samt 150 seminarer og forskjellig andre oppgaver og arrangement. I tillegg er jeg budsjett- og direkte personalansvarlig for ca. 50 medarbeidere. At avdelingen min har rundt 25 millioner euro i årsomsetning, sier litt proporsjonene.

– Hvilken kontakt har du med familien din i dag?

– Mamma har bursdag i august, og standard bursdagsgave fra Petter er flybilletter til Düsseldorf. I fjor ble Petter med også, og det var veldig godt for oss alle. Mamma liker ikke å kjøre bil i en fremmed storby, men Petter er jo drosjesjåfør, og de kjørte rundt og fikk sett og oppleve veldig mye. Men den jeg har mest kontakt med er Anna som bor i Trondheim. Vi er nært knyttet til hverandre fremdeles, og om vi ikke treffes så ofte, snakker vi mye på mobil, chatter med hverandre ukentlig og tilbringer ofte ferier sammen. Anna har vært et stort forbilde for meg hele livet. I den grad jeg var flink på skolen og hjelpsom og grei mot andre, var det fordi jeg ville bli mest mulig lik henne.

– Vi lever i en urolig verden. Hvordan påvirker det livet ditt?

– Da jeg jobber for en mediegruppe som publiserer innen finans og industri, er de geopolitiske endringene som skjer i verden et daglig tema. Jeg er bekymret for mange ting, blant annet hvilken verden guttene mine vil vokse opp i. Derfor er jeg veldig glad for å jobbe for «Handelsblatt Media Group», fordi gruppen står for grundig og uavhengig journalistikk. Mediene er den «fjerde statsmakten» og som uavhengig kontrollinstans overfor de tre tradisjonelle statsmaktene, en viktig del av demokratiet. Det er jeg med på å beskytte, noe som gir mening for meg. Jeg er også veldig opptatt av å formidle disse verdiene til guttene mine.