Fra lek til mestring – slik skaper Selbu IL skiglede for framtida

– Vi starter med dem som er seks år, forteller leder for skigruppa, Alf Magne Flønes. 

– For dem handler alt om lek. Vi kjører én økt i uka for de yngste, og alt er lekbetont – stafetter og øvelser der de får bevege seg og lære uten at de "merker det sjøl".

Brennmyra er perfekt til formålet, mener han.

– Her har vi en fin plass til barmarkstrening. Den gamle lysløypa vår er litt bratt for små unger om vinteren, så når snøen kommer, flytter vi oss til Selbuskogen. Der vet vi at forholdene er gode hele vinteren.

Legger vekt på det sosiale

For Flønes og de andre i støtteapparatet er fellesskapet like viktig som teknikken.

– Vi har jobbet mye med det sosiale. Vi kom nylig hjem fra Savalen, der vi hadde familiesamling for fjerde året på rad. Det er litt trening, litt lek for de yngste – men mest av alt sosialt. Vi bor i store hytter, flere familier sammen, og har felles middag på lørdagskvelden.

Han er opptatt av at skisporten skal være tilgjengelig for alle.

– Medlemskapet i Selbu IL er hundre kroner, og gjelder både friidrett, håndball og ski. Vi har ingen treningsavgift. Vi prøver også å holde utstyrskostnadene nede. Det er enkelt å finne brukt utstyr på nettet, og vi krever ikke topp ski fra de minste. Det er viktig å holde terskelen lav.

Gruppa forsøker også å gjøre treningene litt ekstra trivelige.

– Vi har hatt såkalte vaffeltreninger, og vi har alltid avslutning før jul. Det er små ting, men det betyr mye for miljøet, sier Flønes.

– Vi skal ha det artig, men også bli gode

Heidi Haugen er både sportslig leder og trener for ungdommene fra 11 år og oppover. Hun beskriver et miljø med godt samhold, men også noen utfordringer.

– Det viktigste for meg er at vi har et godt miljø og et godt samarbeid. Vi skal skape fellesskap og trivsel. På treningene trener vi for å bli gode, men vi må også ha det artig.

Hun trekker fram jentene spesielt.

– Jeg syns det er veldig gledelig at vi har fått flere jenter nå. I år har vi fire jenter mellom 11 og 13 år. Samtidig ser vi at det er her mange faller fra, særlig når de kommer til alderen der de skal begynne å gå to kilometer. Lagidretter frister, og skisporten krever mer av den enkelte.

Det er derfor viktig å bygge et lag – selv i en individuell idrett.

– Har vi ikke et miljø, blir det ikke artig for den enkelte heller. Vi prøver å legge opp treningene slik at de yngre og eldre får trene sammen. Det gjør at de yngste får noen å strekke seg etter, og de eldste får ansvar og inspirasjon av å bidra, sier Heidi.

Hun mener variasjon er nøkkelen.

– Vi kjører vaffeltreninger, familiesamlinger og gjør mye forskjellig. Det handler om å finne noe som passer for alle.

– Vi skal ikke ha noe press

For Sondre Solem Haugen, som trener 11- og 12-åringene, er det viktig at alle skal føle seg velkommen – uavhengig av ambisjoner.

– Jeg går inn i hver trening med ett mål: at vi skal ha det artig og ha et bra miljø. Det er en fin gjeng som pusher seg selv godt, og da er det enkelt å være trener, sier han.

Han kjenner seg igjen i utfordringen med å holde på de eldre barna.

– Etter ti-årsklassen skjer det ofte noe, og mange velger andre idretter. Vi prøver å holde på dem vi har, og sørge for at det skal være gøy å være med.

For Haugen handler det ikke om resultater.

– Det er ingen som må prestere. Vi tilpasser opplegget slik at alle kan delta, uansett nivå. Ingen skal kjenne på press, verken når det gjelder utstyr eller prestasjon.

Jentene: – Det er artig når vi er mange sammen

For de yngste utøverne er motivasjonen enkel.

– Jeg begynte fordi vi gikk mye på ski på hytta, og så ble jeg bare mer og mer hekta, sier Julie Løvseth Solem.

– Jeg syns det er artig, sier Lisa Haugen Øyasæter, mens Karen Hoås legger til: 

– Og man blir sprekere.

De trekker alle fram miljøet som det beste med Selbu ski.

– Det er artig når vi er flere sammen, og ikke bare noen få, sier Julie.

– Vi drar på Savalen og andre turer. Det er gøy å få dra på forskjellige plasser, tilføyer Karen.

De har allerede opplevd mestring og små øyeblikk de husker godt.

– Jeg vant et skirenn en gang, og det var artig, sier Julie, og mimrer lattermildt tilbake:

– Jeg og Lisa gikk på lag, men hun mista solbrillene sine rett etter start. 

– Jeg gikk tilbake og henta dem, og da ble vi sist. Men så kom Julie sin etappe, og så vant vi likevel, ler Lisa.

På spørsmålet om mål for framtida kommer svaret kjapt:

– Bli verdensmester! sier Julie, til latter og store nikk fra de andre.

Gutta: – Trenerne pusher oss, men på en god måte

Peder Kjøsnes (10), Oddne Aunehaugen (12) og Marius Flønes (14) har vært med flere år. De er enige om at det beste med ski er å være ute.

– Jeg liker snø. Og pappa er trener, sier Peder.

– Jeg har gått på ski i sju år. Det er artig å renne, og god trening for alt annet, sier Oddne, og legger til: 

– Målet mitt er å ikke tape konkurransene!

Marius har snart ti sesonger bak seg.

– Det er artig å få bevege seg ute om vinteren. Målet i år er å havne på øvre del av resultatlista, sier han.
P

Slår ring om et lite, men levende miljø

I fjor besto skigruppa av rundt 25 barn og ungdommer, og de håper på ca. det samme antallet i år. Det er ikke et stort miljø, men et levende et – og det bygger på frivillighet, fellesskap og ekte skiglede.

– Vi sliter, som mange andre, med å beholde dem når de blir eldre, sier leder Flønes. 

– Skisporten er individuell, og da er det lett å søke mot lagidrettene. Men vi prøver å gjøre mye felles. Det er slik vi holder liv i miljøet.

Og kanskje er det nettopp den blandingen av seriøsitet og samhold som gjør at Selbu IL ski fortsatt står støtt.