Født til jakt og fiske

– Så to dager senere; hvor er du nå, Even Aune?

– Nå er jeg hjemme i Barogården og holder på å vaske og rengjøre ATV`n, for den skal jeg selge.

– En ATV er jo kjekk å ha. Hvorfor selger du den?

– Jeg fikk bil på 18-årsdagen min, så da trenger jeg ikke flere kjøretøy.

– Klarte du å ta sertifikatet på første forsøk?

– Ja, det er god stund siden jeg tok teorien, og jeg har øvelseskjørt mye. Det gikk helt greit.

– Hvordan feiret du 18-årsdagen din etterpå?

– Den feiret jeg sammen med gutter om kvelden. Vi planla å dra på bowling på Stjørdal, men det ble bare til at vi kjørte litt rundt. Jeg er glad for bilen, ja. Jeg har begynt som snekkerlærling hos Selboe Bygg nå, og i tillegg er jeg fjøsavløser hos to gårdbrukere. Da er det godt å ha egen bil.

– Du er odelsgutt på Barogården der også «Jentene på tunet» holder til. Tar du sikte på å overta både gården og sjokoladefabrikken når den tid kommer?

– Jeg kommer nok til å overta gården, det er lenge siden det ble bestemt. Men sjokoladefabrikken blir aldri min greie. Jeg ser ikke for meg at jeg blir noen gårdbruker heller. Jeg må ha et yrke som jeg kan kombinere med jakt og fiske. Jeg vil være fri til å dra dit jeg vil på fritida. Som bonde blir du veldig bundet. 

– Fri til å jakte og fiske; hvordan startet det?

– Interessen for fisking kom veldig tidlig. Jeg tror det begynte med at jeg fikk være med «sjølin» på oterfiske på Østrungen. Da var det veldig fin ørret der, knallrød i kjøttet og jevn, bra størrelse, mellom 200 og 400 gram. Nå har fisken blitt mye mindre, og det tror jeg skyldes at det fiskes altfor lite. Det gjelder ikke bare Østrungen, men stort sett alle de større fjellvatna i Selbu. Jeg er ingen ekspert på dette, men kanskje bør grunneierlaga åpne for garnfiske.

– Fiska du mye i oppveksten?

– Ja, det var stort å få dra ned i Nea og begynne å fiske ørret for seg sjøl. Jeg lærte meg fort hvor de beste fiskeplassene var, og når på døgnet det var lurt å fiske. Etter hvert ble jeg ganske hekta, så tv-programmer om ørretfiske og dro ned til Sakshaug på Stjørdal og kjøpte meg utstyr. Nå fisker jeg stort sett bare med sluk og spinner. I fjor sommer tok jeg bra med fisk i Nea. Den første kilos-fisken min tok jeg i Stokkhølen og litt senere en på 1, 4 kilo på akkurat samme plassen.

– Var ikke foreldrene dine redd for å slippe deg av gårde ned til elva alene?

– Det er mulig de var det, men jeg tror det var helt avgjørende for at jeg fikk interessen for fiske. Det vil aldri gå over. Så lenge det finnes fisk i Nea, sjøer og vatn i Selbu vil jeg dra av-gårde med fiskestanga. Noe av det likeste jeg vet nå er å få med meg noen kompiser og dra på fiske- og overnattingsturer utover Bringen-fjella til Jo-vatnet, Nervoll-tjønna og Vållåtjønna.

– Når ble du jeger?

– Da jeg var 16, fikk jeg være med Andreas Sørmo på rypejakt ei hel uke. Vi jakta hver dag, og da skjøt jeg min første rype. Det var stas. Året etter skjøt jeg den første gåsa mi i Storøya. Vi jakta gås hele høsten. Det er en veldig fascinerende jakt. Du ligger i en kamuflasje-boks og venter på at gås-flokken skal komme på skuddhold. Når de kommer inn for landing, kryper du bortover åkeren og hvis du er heldig, kan du få flere i siktet. Det er alt for mye gås i Selbu, så det burde ha vært mere jakt på dem.

– Hva gjør du med gåsa?

– Jeg tar ut brystet og steker det som biff. Gåsebryst er en sjelden delikatesse. Som tilbehør laget jeg fløtegratinerte poteter og fløtesaus, og inviterte noen jaktkamerater på middag. Det er jeg litt stolt av.

– Hva er din største jaktopplevelse?

– Jeg fikk være med en kompis på rådyrjakt i fjor, og da skjøt jeg min første rådyrbukk. Men like stort var det å sitte på elgpost å få oppleve at en på jaktlaget skjøt en trettenspiring. I år er jeg gammel nok til å bære gevær, og jeg gleder meg enormt til elgjakta. Ikke bare selve jakta, men også fellesskapet og det sosiale med de andre jegerne på jaktlaget.

– Det ryktes at du har vært på jaktsafari til Afrika også. Hvordan var det?

– Det var noe helt spesielt som ikke kan sammenlignes med noe annet jeg har opplevd. Men hvis jeg skal fortelle om det, vil jeg trenge masse spalteplass. Jeg skal sende deg noen bilder.

– Hva med de to åttekilos gjeddene du tok på Selbusjøen for et par uker siden?

– Det var en skikkelig bra dag for gjeddefiske. Som jeg fortalte til Selbyggen, tok jeg den første før fjøsøkta om morgenen og den andre etter fjøsarbeidet om kvelden. Det er ikke så mye mer å si om det.

– Men hvordan får du lurt dem på kroken?

– Det er et eget utstyr for gjeddefiske. Agnet jeg bruker er en frosk eller en mus av plast som flyter og plasker i vannskorpa og lager lyder som lokker gjedda. Vi ser når de store gjeddene kommer svømmende; det blir bevegelse i vannet og veldig spennende om de biter på. Men nå vil jeg ikke fortelle mer, noen hemmeligheter må en gjeddefisker ha.