Tydal og Selbu kommune er positive til å ta imot flyktninger

Det er stor velvilje til å ta imot ukrainske flyktninger i norske kommuner. Ordførerne i Selbu og Tydal ønsker flyktninger velkommen. – Men vi trenger å få hjelp fra private som har husrom, sier flyktningekoordinatoren I Selbu. 

I løpet av uke 7-9 ble det registrert at ca 700 ukrainske flyktninger kom til Norge, men tallet kan være høyere. I en pressekonferanse på mandag sa direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI):  

– Vi vet ikke hvordan tallet på asylsøkere vil utvikle seg fremover, men vi må forberede oss på alle mulige slags scenarier fremover.  

UDI har besluttet at ukrainske borgere som er i Norge på tillatelser eller visumfritt besøk som løper ut, kan fortsette å være her inntil videre. 

– Vi står nå overfor den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig. Regjeringen har i dag besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere, slik også EU har gjort. Det betyr at ukrainere på flukt slipper tidkrevende individuell behandling, og at det derfor går raskere å hjelpe dem, sa statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding den 3.mars. 

Ønsker hurtighet 

Krigsflyktninger fra Ukraina blir først plassert i mottakssentre, og det er UDI som har ansvar for at asylsøkere har et sted å bo mens saken deres blir behandlet. Deretter tar Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) over. De er ansvarlig for å bosette flyktninger i kommunene.   

– Vi forsøker nå å gjøre oppholdet på Nasjonalt ankomstsenter så kort som mulig, kun noen få dager, slik at vi får så mange som mulig hurtig gjennom registreringsfasen, forteller senior kommunikasjonsrådgiver i UDI, Hanne Rygh Holter til Selbyggen. Hun forklarer at det er viktig for UDI å ha et godt samarbeid med kommunene fremover.  

– Mye er uavklart når det kommer til situasjonen i Ukraina, og UDI jobber med å opprette flere mottaksplasser i hele landet, sier hun. 

 Forventer stort flyktningetrykk  

KS (kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner) hadde nylig en undersøkelse der de kartla norske kommuners vilje til å ta imot flyktninger fra Ukraina. I løpet av bare et døgn, hadde 269 av kommunene svart at de ønsker å ta imot ukrainske flyktninger.  

– Kartleggingen vi har gjort viser at norske kommuner har et stort ønske om å bidra i den internasjonale og nasjonale dugnaden for å hjelpe mennesker på flukt fra krigshandlingene i Ukraina, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding. 

– Vi kan vente en stor flyktningstrøm fra den meningsløse krigen. Vi ser et stort engasjement blant ordførere i hele landet for å bidra, forteller hun videre. 

– Må få på plass et apparat 

Selbu kommune er positive til å ta imot flyktninger, og ordfører Ole Morten Balstad forteller at de allerede har fått henvendelser fra privatpersoner som ønsker å huse flyktninger. 

– IMDi tok kontakt i går (mandag, journ.anm) med forespørsel om bosetting av flyktninger, og vi skal ha et internmøte på onsdag om saken. Vi skal snakke litt om antall, og hva vi tenker fremover. Vi er positive til å ta imot flyktninger, men det er viktige at vi har på plass et apparat. Det er mye vi må se på, og først og fremst må vi se om det er for et kortere eller lengre tidsrom. Hvis det er snakk om full skala med voksenopplæring så må vi ha litt tid til å ordne dette, forklarer ordfører Balstad. 

– I dag har vi bare en liten stillingsandel i kommunen som flyktningekoordinator, og dersom det blir snakk om et ganske stort antall flyktninger, må vi selvsagt styrke dette apparatet, sier Balstad, og legger til at formannskapet i sist møte denne uka var udelt positive til at Selbu skulle ta imot ukrainske flyktninger. 

 Balstad mener at Selbu tidligere hadde et ganske bra apparat rundt integrering av flyktninger, men at myndighetene de siste årene har prioritert større kommuner i fordeling av asylsøkere og flyktninger. 

– Dette har vi vært kritiske til, og vi tror at flyktninger raskere blir integrert i samfunnet på små steder. Nå har vi ikke hatt flyktninger på mange år, så akkurat nå har vi lite boliger. Vi må ut på det private markedet, og der er det også få boliger, slik at boligsituasjonen også er noe vi må undersøke før vi sier noe om hvor mange flyktninger vi kan ta imot, sier ordføreren. 

– Har du husrom? 

Vibeke Slind er flyktningekoordinator i Selbu. Ifølge henne tok Selbu sist imot flyktninger i 2018, derfor er det også få kommunale boliger tilgjengelig. Selbu kommune fikk nettopp en henvendelse fra IMDi, som ønsker å kartlegge kapasiteten i kommunene; om Selbu kan ta imot flyktninger og hvor mange de kan huse.  

– På bakgrunn av dette må vi finne status for hvor mange boliger vi har. Vi har ikke mange kommunale boliger nå, og derfor må vi ut til det private markedet. Er det noen som har ledig hus eller leilighet som de ønsker å stille til disposisjon til flyktninger, håper vi at de tar kontakt med flyktningetjenesten i Selbu, oppfordrer Slind. 

– Det viktigste nå er å få oversikt over boliger. Vi har en fortløpende dialog med IMDi om bosetting, så ta kontakt hvis du har, sier Slind.  

Tydal ønsker å huse flyktninger 

På undersøkelsen fra KS svarte også tydalsordfører Jens Arne Kvello at kommunen ønsker å ta imot flyktninger. Det er stor velvilje, både hos andre politiske parti og folk i bygda.  

– Vi har svart at vi er interessert. Vi har stor vilje, og tror at vi kan skape husrom, men det har ikke vært opp til politisk behandling enda. Nå avventer vi en henvendelse fra UDI og statsforvalter. Når denne henvendelsen kommer vil det ble kalt inn til politisk avgjørelse i forhold til antall og kapasitet, forteller tydalsordføreren til Selbyggen. 

– Vi har god oversikt over kommunale boliger og i tillegg har vi fått henvendelser fra flere privatpersoner om at de kan ta imot flyktninger, sier han videre.  

Må inn med ekstra ressurser  

– Det er også åpnet for direkte bosetting i kommunene, men at dette må følges opp mot myndighetene. Det er viktig at de som kommer, virkelig er krigsflyktninger og dette må verifiseres, sier ordfører Kvello. 

I Tydal har de ikke egen flyktningekoordinator, men ordføreren sier alt er løsbart.  

– For Tydal sin del må vi inn med ekstra ressurser om det skulle komme flyktninger, avhengig av hvilke aldersgrupper. Nå er det åpnet for direkte bosetting i kommunene, og dette må følges opp mot myndighetene. Det er viktig at de som kommer, virkelig er krigsflyktninger og dette må verifiseres, avslutter tydalsordfører Jens Arne Kvello.