Fiskebestandene i Selbusjøen kartlegges

Selbusjøen er blant 26 innsjøer hvor Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har kartlagt artsmangfoldet. Det foretas grundige undersøkelser hvert fjerde år, og i sommer er det ny runde.

Naturmangfoldet i de store innsjøene våre er lite kjent. Innsjøene brukes blant annet som reservoar for kraftproduksjon, som drikkevannskilde, og som grunnlag for fiske og friluftsliv. Til tross for denne interessen er det mange av de store innsjøene våre som sjelden eller aldri er undersøkt.

   Nå gir to store overvåkningsprogram igangsatt i 2015 oss viktig kunnskap om både miljø og fiskebestandene i innsjøene. NINA kartlegger mengde og artssammensetning i fiskesamfunnet i innsjøene, mens NIVA i samarbeid med NINA undersøker vannkvalitet, planteplankton, dyreplankton, og bunndyr, krepsdyr og vannplanter i strandsonen.

–  Vi har til nå undersøkt 26 større innsjøer, med en stor variasjon i næringsrikdom, artsmangfold, høyde over havet og breddegrad, sier prosjektleder Karl Øystein Gjelland i NINA.

Årlige prøver

Selbusjøen er en av tjueseks store innsjøer som er med i ØKOSTOR-programmet, økosystemovervåking i store sjøer. Dette programmet styres av Miljødirektoratet. Av disse er fire, Selbusjøen, Gjende, Takvatnet og Mjøsa, faste innsjøer hvor det tas årlige prøver av vannkjemi, planteplankton og dyreplankton. Hvert fjerde år gjennomføres mer grundige undersøkelser av vannplanter, strandlinje, krepsdyr og fiskebestand.

-Målet med overvåkingsprogrammet er å følge innsjøene over tid, for på den måten å plukke opp eventuelle endringer, enten som følge av endret klima, endring i næringstilførsel, fiskeutsettinger eller andre menneskelige påvirkninger. Første runde ble gjennomført i 2016, og i år er det derfor tid for nye grundige undersøkelser, sier Knut Andreas Bækkelie, overingeniør i NINA.

Selbusjøen er også mye undersøkt tidligere som følge av reguleringen, og Statkraft er med og finansierer undersøkelsene sammen med Miljødirektoratet. Det er NINA som sammen med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har ansvar for å gjennomføre undersøkelsene. Statens naturoppsyn (SNO) bidrar også til prosjektet, med båter og mannskap. I tillegg har flere andre deltatt, blant annet NTNU Vitenskapsmuseet ved prøvefisket i 2016 og lokale fiskere for innsamling av fisk til undersøkelser av miljøgifter.

Bruker mange ulike fiskemetoder

For å få en helhetlig oversikt måtte forskerne prøve ut forskjellige metoder for å registrere og fange fisk av ulike størrelser, som lever på forskjellige områder og på ulike dyp i vannet. De har benyttet garnfiske med ulike typer garn, trål og ekkolodd.

-I 2016 ble det gjort fiskeundersøkelser på forskjellige måter. Det ble brukt ekkolodd, flytegarn, bunngarn og trål. Det er ikke snakk om bunntrål som mange forbinder med trålfiske, men en pelagisk forskningstrål som trekkes av to båter i forskjellige dybder fra overflaten og ned til ca 30 meters dyp. I år er vi allerede i gang med de månedlige undersøkelsene, og i august vil det bli foretatt fiskeundersøkelser med ekkolodd. Det vil ikke bli prøvefiske i år, men samlet inn en del fisk til undersøkelser av miljøgifter sier Bækkelie.

-Ekkolodd gir best informasjon om mengde, og god informasjon om størrelsesfordeling av fisken i de åpne vannmassene. Men det gir verken biologiske prøver eller direkte informasjon om artsfordeling, og er dårlig egnet for bunnær fisk. For å få biologiske prøver til for eksempel aldersbestemming er fangst nødvendig. Garn er enkelt å bruke og kan stort sett settes over alt, men kan gi et skeivt bilde av mengden av de ulike arter som lever i innsjøen. Langs bunnen er garn ofte den eneste fangstmetoden vi har, mens i de åpne vannmassene er tråling er på mange måter den foretrukne metoden for forskningsfangst, forteller Gjelland.

-Men det lar seg ikke gjøre å tråle i den viktige strandsonen, og heller ikke langs bunnen i kuperte norske innsjøer, sier Gjelland.

Faktaark for hver innsjø

Resultatene fra fiskeundersøkelsene, sammen med data om vannkjemi og annet plante- og dyreliv, gir grunnlag for å vurdere hvordan den økologiske tilstanden er i innsjøene.  Dataene vil for mange innsjøer også fungere som basisundersøkelse, som fremtidige endringer kan vurderes opp mot.

– Dette vil være nødvendig for å kunne fange opp viktige endringer og eventuelt iverksette tiltak. Det vil også være nyttig for videre forskning, og gi oss kunnskap for bedre å forstå hvordan økosystemene i de store innsjøene fungerer, sier Gjelland.

– Vi har ventet i mange år på at denne typen overvåkning skulle komme i gang i Norge. Helt siden vi gjorde en storinnsats med å kartlegge fiskesamfunnet i Mjøsa i forbindelse med overgjødslingen av Norges største innsjø på slutten av 1970-tallet, har overvåkingsinnsatsen av fiskesamfunnene i våre store innsjøer vært nesten fraværende. Nå er dette arbeidet heldigvis i gang, og resultatene av arbeidet blir beskrevet i detaljerte fagrapporter. I tillegg har NINA stått for å få laget separate faktaark for hver enkelt innsjø, slik at informasjonen skal være lett tilgjengelig for de som ønsker informasjon om bestemte innsjøer, sier seniorforsker Odd Terje Sandlund ved NINA.

Konklusjonen etter undersøkelsene så langt

Fiskebestanden i Selbusjøen er preget av reguleringene, både av innsjøen og den største tilløpselva. I tillegg har utsettingen av både fisk (gjedde og ørekyt) og store krepsdyr (Mysis og Pallasea) satt sitt preg på fiskesamfunnet. Krepsdyra er viktige i dietten til aure og lake langs bunnen, men betyr lite for røya, mens gjedda er en viktig predator på andre fiskearter i strandsona, deriblant aure.

FAKTA

Selbusjøen ble i 2016 undersøkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps og fisk. Undersøkelsene inngår i et langsiktig overvåkingsprogram som skal følge den økologiske utviklingen i innsjøen. Prøvefisket ble utvidet med tilleggsfinansiering fra regulanten Statkraft.

BELIGGENHET: Selbu, Trøndelag
VANNREGION/-OMRÅDE: Trøndelag/Nea-Nidelva
HØYDE OVER HAVET: 159 m (155-161,3 m)
INNSJØAREAL: 58 km2
MAKS DYP: 206 m
NEDBØRFELT: 2875 km2

På grunn av reguleringen er Selbusjøen klassifisert som en ‘sterkt modifisert’ vannforekomst (SMVF). I tillegg er det flere introduserte arter, både krepsdyr (Mysis og Pallasea) og fisk (ørekyt og gjedde). Både aure- og røyebestanden har gått tilbake med 70-90 % siden 1970-tallet. Vannkvaliteten i Selbusjøen er derimot ‘svært god’ både mht. eutrofiering og forsuring.