Fire generasjoner på flyttefot: – Vi er jo egentlig noen trummuler alle sammen

Når Selbyggen besøker Gunhild Alsethaug en ettermiddag i mai, er den lille leiligheten fylt opp av familiemedlemmer i alle aldre. Sønnene Frode og Ole er stukket innom med sine samboere Jorunn og Ida, og barnebarnet Håvard med sin samboer Marianne, samt deres to barn Amalie og Frida er også på besøk. 

Verten ønsker Selbyggen velkommen inn, og ber oss sette oss ved stuebordet. Stuebordet er dekket til selskap, med fint servise, kaffe og et bredt utvalg kaker. En får inntrykk av at Gunhild er godt etablert her, og at hun kjenner leiligheten godt. Og det gjør hun, hun kjenner leiligheten godt. Men det er til tross for at det ikke er veldig lenge siden hun flyttet hit.

Det er nettopp dette Selbyggen besøker Gunhild for å snakke om denne dagen. Det å flytte - og alt det fører med seg. Familien Alsethaug står nemlig midt i en flytteprosess av det mer spektakulære slaget. Siden desember i fjor har nemlig både Gunhild, Frode og Jorunn, Ole og Ida, samt Håvard og Marianne byttet bolig. Og som om ikke det er nok, er det i stor grad hverandres boliger de har flyttet til. 

Status i 2024

For å forstå hvor Alsethaug-folket har flyttet fra (og til), må vi vite hvor de alle bodde for et halvt år siden, høsten 2024.

Høsten 2024 bodde Gunhild ved Borsethmoen i Innbygda. Der bygde hun og ektemannen Jens hus i 1980, og der har de tre sønnene Frode, Stig og Ole vokst opp. Etter guttene flyttet ut ble Jens og Gunhild boende, og i de senere år, etter Jens gikk bort, har Gunhild bodd i huset på Borsethmoen alene. 

Gunhilds eldstesønn, Frode, bygget hus på Øybergkammen (verdens fineste plass i følge Frode) i Innbygda i 1992. Der har han og Jorunn bodd inntil i år, og deres to sønner Torgeir og Håvard er oppvokst der. 

Frodes yngste bror Ole, har inntil nylig bodd i leiligheten i Kvellovegen. Han flyttet inn her i 2006, og to år senere, i 2008, flyttet også Ida inn. Det er i denne leiligheten familien er samlet til kaffedrikking og flytte-prat når Selbyggen kommer på besøk.

Håvard og Marianne kjøpte hus ved Stamnesgjardet på Selbustrand for rundt åtte år siden. Siden har det blitt familieforøkelse etter Amalie (4) og Frida (1) kom til verden. 

Slik bodde altså Alsethaug-folket for seks måneder siden. Siden den gang har det skjedd mye, for i dag er det ingen som lengre bor hvor de gjorde da.

Satte det hele i gang

– Hvordan startet egentlig denne familiære flytteprosessen?

Ole flirer og peker på Håvard:

– Det var Håvard som satte det hele i gang. 

Håvard kvitterer raskt med en kommentar tilbake til sin onkel, før han forteller:

– Ole og Ida har vært på utkikk etter en større leilighet i en lengre periode, og for cirka to år siden ble jeg gjort oppmerksom på at det skulle bygges nye tomanns-boliger ved Nervikhagen. Boligene var den gang hverken bygget eller solgt, og jeg tenkte en av de kanskje kunne passe til Ole og Ida. De fant ut at tomannsboligen ville passe dem bra, og det tok så ikke lang tid før de slo til og signerte avtaler med utbyggerne. 

– Jeg hadde også tenkt på å finne meg en ny bolig en stund, forteller Gunild og fortsetter: men jeg hadde noen krav. Jeg ville ha noe mindre, men jeg skulle ikke bo på et tak (i høyere etasjer. journ.anm). Når jeg hørte at Ole og Ida etterhvert skulle flytte, fant jeg ut at denne leiligheten ville passe ypperlig for meg. Jeg bestemte meg deretter raskt for at jeg ville flytte hit. 

Ønsket mer boltreplass

Når Håvard og Marianne blir spurt om hvorfor de begynte å se seg om etter ny bolig, er de rask med å poengtere at de trivdes på Stamnesgjardet: 

– Vi har alltid stortrivdes på Selbustrand. Nærheten til Selbusjøen, samt gode naboskaper er nok de viktigste årsakene til det. Men etter at vi stiftet familie, har vi blitt mer opptatt av å kunne ha litt boltreplass rundt oss. Tomta på Selbustrand er ikke veldig stor, og den ligger nært veien. I tillegg er det nok en liten del av meg som har lengtet "hjem" til Innbygda, innrømmer Håvard. 

– I utgangspunktet var planen å flytte til Borsethmoen og overta huset til Gunhild, forteller Marianne. 

Men slik skulle det ikke bli, for som Frode tidligere har poengtert, Øyberget - det er verdens fineste plass.

Endring i planene

I perioden Ole, Ida og Gunhild begynte å planlegge flytting, gjorde også Jorunn og Frode seg noen tanker om boligsituasjonen sin. 

– Både jeg og Frode forstår at vi ikke kan bo på Øyberget resten av livet, så samtaler om hva som senere vil skje med huset har det vært. Det var i en slik samtale med Håvard, at han poengterte det ganske tydelig: "dere kan ikke selge huset på Øybergkammen, det må vi beholde i familien". Da tenkte jeg og Frode oss raskt om og bestemte oss: når alle de andre skal holde på å "bale" og flytte, kan vi like godt slenge oss med vi og.

Dermed ble det til at Ole og Ida skulle flytte til nybygd bolig, Gunhild til Ole og Idas leilighet, Jorunn og Frode skulle overta huset til Gunhild, og Håvard og Marianne huset på Øybergkammen - og det på sirka samme tid.

Kjede-flytting fra desember 2024

I desember 2024 stod den nybygde boligen til Ole og Ida ferdig, og de flyttet umiddelbart inn. Deretter ble leiligheten Gunhild skulle overta pusset opp, før hun flyttet 1. mars.

– Med en gang jeg hadde pakket ut mitt, satte Frode og Jorunn igang med oppussing på Borsethmoen. Da ble det dugnader. Det ble lagt nye gulv og satt inn nytt kjøkken.

– Desverre ble det en liten strafferunde under den oppussinga, skyter Frode inn og fortsetter: 

– Et gammelt vannrør var gåent, og vi fikk en vannlekkasje på kjøkkenet. Når lekkasjen inntraff var vi så og si ferdig med oppussingen. Motivasjonen var ikke kjempehøy for å "gå på en runde til", så da hyrte vi inn lokale snekkere til å utbedre vannskadene. De var raskt på plass og ordnet opp, og 1. mai flyttet jeg og Jorunn inn på Borsethmoen. 

Måtte handle raskt

1. mai hadde altså Ole, Ida, Gunhild, Jorunn og Frode flyttet. Hva så med Håvard og Marianne, som skulle overta Håvards barndomshjem på Øybergkammen?

– Etter det ble bestemt at jeg og Marianne skulle ta over huset på Øybergkammen, ble vi raskt enige om at vi ville gjøre diverse med huset. Vi skal pusse opp, og et tilbygg skal oppføres. Vi ønsker å gjøre mye av arbeidet selv, så vi har planlagt å bruke en del tid på dette. Målet vårt har alltid vært å kunne flytte inn julen 2025. Vi fikk høre fra eiendomsmeglere at hus i Selbu i gjennomsnitt ligger ute for salg i tre måneder. Vi planla i tillegg med tre måneders overtakelsestid, og fant da ut at om vi la ut huset på våren, ville det gå sirka seks måneder (og dermed nærme seg jul), før vi måtte flytte ut fra huset på Selbustrand, forteller Håvard.

Slik skulle det imidlertid vise seg å ikke bli. Håvard og Marianne la ut huset for salg i vår, men det skulle ikke gå mer enn to uker før det ble solgt. I tillegg ønsket kjøper å overta så raskt som mulig. Det unge paret måtte dermed handle raskt. En bekjent tilbød dem å leie et hus i Botnlia i Mebonden mens de pusset opp på Øybergkammen, og slik ble det. I en periode er nå Håvard og Marianne Mebondinger, før de håper å kunne flytte inn i nyoppusset hus til jul.

Skryter av lokale entreprenører

– Når Håvard og Marianne flytter inn til jul, har dere alle byttet bolig i løpet av 12 måneder. Har det vært en krevende å fått utført denne synkroniserte, familiære "kjede-flyttingen"?

– Det er veldig godt gjort at alle har vært så enige. Vi er jo egentlig noen "trummuler" alle sammen, sier Håvard. 

Frode forteller at de har møtt på overraskende få utfordringer underveis:

– Det var kun denne vannlekkasjen som var litt uforutsett. Men da stilte Selboe Bygg opp og hjalp oss med en gang. Selboe pusset også opp leiligheten vi sitter i nå. Både Selboe og Trondseth Rør skal ha skryt for måten de har hjulpet oss på. 

– Det skal Julseth og Rønsberg også ha, skyter Ida inn og fortsetter: 

– Da Ole sitter i rullestol er vi avhengig av ulike tilrettelegginger i boligen vår. For å få i stand dette har Julseth og Rønsberg vært en veldig god samarbeidspartner. Vi har hatt mange møter med dem både før og etter byggingen på Nervikhagen startet, og som et resultat av det har vi hatt tilnærmet null utfordringer etter at vi flyttet inn.

– Det jeg har vært mest spent på under denne prosessen, er hvordan Ole og Ida ville få det i det nye huset. Det har blitt så bra, og det er så godt å se, sier Gunhild.

Trillebår og øks

Selv om hele familien er samstemte i at prosessen har gått fint, innrømmer de at det har oppstått en del morsomme situasjoner underveis: 

– En blir veldig godt klar over hvor mye utstyr en har når en flytter. Og spesielt når alle skal flytte på en gang, sier Håvard. 

– Jeg har fire trillebårer, sier Jorunn. 

– Og jeg har ni økser, skyter Frode inn. 

Selv om Jorunn nå har fire trillebårer, og Frode ni økser, synes Gunhild logistikken har fungert veldig bra under prosessen, både når det kommer til det materielle og det administrative:

– Når vi alle nå har flyttet på oss, har vi fordelt en del eiendeler mellom oss etter behov. Dermed har overraskende lite møbler og inventar blitt kastet i løpet av flyttingen. I tillegg skal det sies at det har vært en del papirarbeid å forholde seg til. Salgsdokumenter, kommunikasjon med banken, adresseendringer, osv. Men det har også gått overraskende bra.

– Det har vært litt kluss med posten da, sier Jorunn og ler. 

– På et tidspunkt hadde jeg fem forskjellige strømregninger å forholde meg til, forteller Håvard og legger til: det var ikke så artig. 

– På den positive siden har vi møttes mye i den siste tiden, blant annet for å fordele feilsendt post mellom oss. Så nå sitter vi utenfor leiligheten her hver fredag alle sammen, og leser Selbyggen på rundgang, ler Ole. 

– Godt gjøres at ingen blir "oforligt"

På tampen kommer Gunhild med et råd:

– Til andre eldre som befinner seg i en lignende situasjon og skal flytte eller lignende; lag dere en fremtidsfullmakt. Det gjorde jeg. Hadde noe skjedd med meg under prosessen, uten at en slik fullmakt var i orden, ville dette påvirket alle de andre, og ting ville blitt vanskelig. 

Gunhild har ikke fått bruk for fremtidsfullmakten hun lagde. Sett bort ifra en liten vannlekkasje og et hus som ble solgt tidligere enn planlagt, har ting nemlig gått knirkefritt.

– Når en starter på en slik prosess skal det godt gjøres at ingen blir "oforligt" underveis, men det har vi unngått. En av grunnene til det er at vi har fått kyndig hjelp av Asle Alsethaug til det administrative. I tillegg har vi takstert husene på alminnelig måte. Dette slik at ingen skal føle at noe ble urettferdig i ettertid. At både huset på Borsethmoen og på Øyberget nå forblir i familien, er jeg veldig glad for, avslutter Gunhild.