Solan eller Ludvik?

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens meninger.

Bortsett fra SV, hadde ingen av de politiske partia som gikk til valg i 2019, tatt standpunkt på forhånd til femdagers skoleuke for klassetrinna 1. – 4. i barneskolen. Dermed er 23 av 25 representanter i kommunestyret ikke bundet av noe valgprogram. I Selbyggen sist fredag fikk jeg inntrykk av at SP vil si nei til endring. Sjøl kommer jeg til å støtte SV sitt standpunkt i saka og stemme for innføring av femdagers skoleuke når saka kommer opp til behandling i kommunestyret til høsten.

Saka har vært ute på høring og det er kommet inn flere høringssvar. SP sine tre representanter i hovedutvalg oppvekst har gjort opptelling og funnet ut at flertallet er imot ei endring. De om det. Jeg har tatt meg tid til å lese alle innspilla og kan stadfeste at bildet er nyansert. Noen av de som er imot, er ikke bare imot. De har også funnet saksframlegget ensidig positivt til endring. Leserinnlegget fra SP skaper i så måte balanse i regnskapet og forklarer hvorfor de ikke ser behov grundigere utredninger.  

Jeg har ikke tenkt å ta del i debatten om hva som er barnas beste. Det er en diskusjon ingen kan vinne. Det finns ingen fasit på hva som er barnas beste. Barna er ulike, det samme er foreldra sine ønsker og behov. Denne saken handler vel mest om det siste. Og egentlig har jeg vanskelig for å se at spørsmålet om ni eller ti skoledager over en to-ukersperiode har særlig betydning hverken for voksnes valgfrihet eller barnas beste.  Men jeg har ikke tenkt å argumentere med de som opplever å bli fratatt sin personlige valgfrihet ved ei endring. Da velger jeg heller å stå ved sida av foreldre som ikke har valgfrihet i dag. Personlig valgfrihet må gjelde alle skal det ha relevans.

Jeg er enig med SP i at denne saka har lite med heltidskultur å gjøre. Det eneste en kan håpe på med femdagers skoleuke er å få mindre ufrivillig deltid. Frivillig deltid får en ikke slutt på. Men valgfriheten blir den samme for alle, sjøl om størrelsen på lommeboka fremdeles er ulik og ikke minst tilgangen på besteforeldre og Gro sine «nabokjerringer». 

SP sine representanter i hovedutvalg oppvekst bruker ikke mye spalteplass på den pedagogiske sida av saka. Da skal heller ikke jeg gjøre det. Bare henvise til saksutredninga for de som er interessert. Men jeg har tiltro til at skolene er fullt ut i stand til å gi de minste elevene et godt tilbud hver onsdag, uansett om skoledagen slutter kl. 12 eller kl. 14.

Noen er bekymra for kostnadene med SFO som følge av den ekstra skoledagen. Noen er kanskje glade for slippe utgifter til SFO og barnepass. De aller fleste barna i Selbu har heldagsplass i barnehagen. Det er ikke gratis. Hva som endrer seg når en seksåring går over i skolen, vet jeg ikke, bortsett fra at kostnadene går dramatisk ned. Og skyssen er gratis.

Men et standpunkt må en folkevalgt ta når saka skal avgjøres. Noen profilerer seg med å lytte mer til folket enn andre. Det betyr vel i praksis at en lytter til de en identifiserer seg mest med. Det gjør jeg også. Mellom andre foreldreutvalget ved Selbustrand skole.

Min påstand er at de som ikke har utfordringer med dagens ordning heller ikke vil møte utfordringer med ei ny ordning. Derfor velger jeg å lytte til de som opplever dagens ordning som et problem. For meg er det å lande på rett side. I denne saka vil jeg heller være Solan enn Ludvik. Sjøl om jeg liker begge to.