Fedrenes bakekunnskap overføres til nye slekter

I 2002 presenterte vi en toppsak i Selbyggen som omhandlet at fire herrer de siste årene hadde tatt over arbeidet med julebaksten i sine respektive hjem. De bakte alle mulige småbrødsorter så mjølskya stod til værs omkring dem, og håndlaget med kjevlene var intet mindre enn imponerende. 

Det var uten tvil en sensasjon etter som husfruene var bortvist fra kjøkkenet, mens ektemennene hadde iført seg mer eller mindre kledelige forklær der de satset alt på å fremskaffe perfekte julesmåbrød av ulike typer.

I sin beste alder

Da vi besøkte julekakebakerne i det Bondahlske hjem i Hoemsgårdene i 2002, var herrene noenlunde i sin beste alder og påpekte at dette nok var en jobb som burde utføres av mannfolk med allsidig yrkesbakgrunn.

20 år etter

Vi har hørt rykter om at de har fortsatt med julebaksten før hver eneste jul siden den gang, bortsett fra ett års pandemistopp. Derfor oppsøkte den lokale pressen i år Brattlia på bakedagen, for igjen å oppleve de bolde bakere i aksjon etter 20 år. Der fant vi ganske riktig de samme herrene, som vel ikke helt kan regnes å være i sin beste alder lenger. Og dette faktum kom også tydelig fram etter som vi i løpet av våre to timer i Brattlia ikke observerte en eneste av dem i aksjon på kjøkkenet, og slett ikke med kjevle.

Kunnskap overføres til nye generasjoner

På kjøkkenet var nemlig bakingen overtatt av herrenes sønner og barnebarn, mens fedrene satt lettere henslengt i sofaen i stuen med julegløgg, der de var betydelig mer opptatt av verdenssituasjonen og førjulsværet enn av julebakstens tilblivelse på kjøkkenet. 

Men i kjøkkenregionen var altså julekakebakingen i full gang hele tida der den yngste generasjonen nå tydelig fikk glimrende opplæring av sine respektive fedre i kunsten å bake julesmåbrød.  Så vi medgir gjerne at den eldste generasjonen av fedre, som nå altså hadde tatt plass i sofaen i stedet for på kjøkkenet, må ha utført sitt bakepedagogiske arbeid på en utmerket måte da sønnene var i tannfellinga og noen påfølgende år deretter. Og nå overføres altså kunnskapen igjen til den oppvoksende slekt.  En ting kunne vi ikke unngå å legge merke til; at det for første gang var en dame med på julebakingen, da lille Ada Gjertsen hjalp pappa Knut Magnus med krumkakene.

Samme kakesorter hvert år

At julebakst er tradisjon, var også tydelig, etter som hver familie stort sett har bakt den samme kakesorten hvert eneste år. Herrene Vetlesen baker krumkaker, Gjertsens goro, hos Haaves i Brattlia produseres både bordstabels og colakaker, hos Reitan konfektkaker, mens Bondahls sverger til konjakk-kaker.

Pressen ble også tildelt smaksprøver, og i følge undertegnedes gourmet-gane, smakte alt sammen aldeles fortreffelig.  Dermed var pressetreffet i Brattlia over, og vi kunne fornøyde dra hjem i trygg forvissning om at disse familienes baketradisjoner er ivaretatt på beste måte.

Deltok gjerne i fotoseansen

La oss også legge til at grunderne bak denne baketradisjonen slett ikke var motvillig når det gjaldt å løfte legemet fra sofaen og iføre seg forkle for å kunne delta i den avsluttende fotoseansen. Men bakte småbrød, det gjorde de slett ikke lenger.