Et liv i takt med naturen

Reinsdyrene som ble flyttet fra vinterbeitet sitt i Rørostraktene, til de frodige kalvingsområdene i nordlige enden av Essand reinbeite distrikt i april, har nå fått kalver som har begynt å vokse til.

En liten kos ble det også tid til under merkingen av kalver. Foto: Ørjan Gulbrandsen
Publisert Sist oppdatert

Simlene og kalvene har gått i flokk siden de kom til sommerbeitet, før de nå har blitt drevet inn til Finnkoisjøen, hvor det er et samleanlegg for å sortere dyrene. 

Foto: Ørjan Gulbrandsen

Det er ni forskjellige driftsenheter, som igjen har egne underenheter i Essand, men alle dyrene går sammen i en stor flokk hvor de voksne dyrene har merker i ørene som forteller hvem som er eier. Nå har tiden kommet for å merke kalvene med unike snitt i ørene, og samtidig få en opptelling av dyrene.

Foto: Ørjan Gulbrandsen

En usedvanlig varm og tørr juli, har gjort livet vanskelig for reinsdyrene. De trekker opp i høyden for å unngå varmen og insektene der beiteforholdene er dårlige, noe som igjen fører til at melkeproduksjonen hos simlene ikke blir like bra. Dette går utover kalvene som er på sitt mest sårbare de første månedene av livet.

Foto: Ørjan Gulbrandsen

På grunn av varmen, har merkingen blitt utsatt en stund. Dyrene har gått i høyfjellet i området i nærheten av samlingsområdet, så de har mulighet til å kjøle seg ned på snøfonnene som fremdeles ligger igjen rundt toppene. 

Foto: Ørjan Gulbrandsen

Tidlig mandags morgen, når lyset vekket tydalsfjellene til liv, ble alle dyrene sendt inn i en stor innhegning, hvor de puljevis blir sendt inn i mindre avlukker. Der får kalvene en nummerbrikke rundt halsen før de blir sluppet ut videre til et stort inngjerdet område hvor de har tilgang på mat og vann. Når alle kalvene har fått hvert sitt nummer, er det på tide med en etterlengtet kopp kaffe og en matbit.

Foto: Ørjan Gulbrandsen

Det er som om scenen er fryst i tiden og en travel hverdag med 5G bare er et svakt minne. Barna leker seg i bekken som renner forbi, folk snakker sammen og røyken fra bjørkebålene holder insektene på avstand. Men det er også en jobb som må gjøres, nummerbrikkene som kalvene har fått, skal pares sammen med øremerkene til simla den går sammen med.

Foto: Ørjan Gulbrandsen

Dyrene blir studert i flere timer, før det til slutt er tid for å sammenligne hverandres lister, for å se at alt stemmer. Når alle er gjort rede for, blir de sendt tilbake i innhegningen hvor en og en kalv blir fanget inn, nummeret ropes opp og sjekkes mot listene som ble skrevet tidligere. Hver eier kan så ta sine dyr, og snitte inn sitt eget unike merke i ørene.

Foto: Ørjan Gulbrandsen
Foto: Ørjan Gulbrandsen

Når kalvene er merket, blir de sluppet ut og gjenforenes med moren sin, før de drar ut på de frodige beiteområdene i fjellene rundt Tydal. Her skal de være frem til senhøsten når vinteren begynner å melde seg i fjellet. Da blir de drevet sørover tilbake til vinterlandet rundt Røros.

Foto: Ørjan Gulbrandsen

Områdene rundt Røros har et tørrere og stødigere vinterklima, som gjør det enklere for dyrene å finne mat under snøen, i motsetning til Tydalsfjellene. De er mer utsatt for kystklima og fuktig luft fra havet, som gjør at bakken lettere iser over og låser av beitemulighetene. Nå er i alle fall kalvene merket og klare for høsten og vinteren som kommer.

Foto: Ørjan Gulbrandsen

Video fra flyttingen i april kan du se her:

Powered by Labrador CMS