Bli abonnent

Et glemt klenodie har kommet fram i lyset 

I flere tiår har den gamle kirkedøra fra det katolske kapellet på Balstad ligget bortgjemt. Nå er klenodiet havnet på veggen på samfunnshuset Framheim. – Det ville betydd mye for pappa å sett dette, forteller initiativtaker Elin Sandvik Storhaug.

Peders søster, Inger Sandvik Jarstein (til venstre) sammen med hans datter Elin Sandvik Storhaug foran den gamle døra forrige torsdag. Foto: Tomas Garberg
Tomas Garberg JOURNALIST
Publisert

Med jevne mellomrom arrangeres det grendatreff i peisestua på Framheim på Selbustrand. På disse treffene møtes folk med tilknytning til Framheim og Indre Selbustrand for sosialt samvær, mat og drikke, og underholdningsinnslag. Hvem som arrangerer går på rundgang, og i forrige uke var det to "utflyttede stråndbygger" (som riktig nok ikke har flyttet lengre enn til Innbygda), Kari Eide og Elin Sandvik Storhaug, som stod bak arrangementet. 

Grendatreff på Framheim. Foto: Tomas Garberg

Dagens underholdning ble et lite lokalhistorisk foredrag av Gunnar Olav Balstad, hvor temaet var det katolske kapellet på Balstad. I tillegg ble de oppmøtte vitne til en aldri så liten "avdukning". På veggen i storsalen har nemlig et lokalhistorisk klenodie fått hedersplassen den siste tiden. På veggen, sammen med den gamle kirkedøra, er også en plakett kommet opp. På den står en tekst skrevet av Gunnar Olav, sammen med et bilde av det gamle kapellet:

Dette er det eneste bildet som finnes av det gamle kapellet på Balstad. Bildet er hentet fra boka Kirke- og kristenliv i Selbu.

Det er en av torsdagens arrangører, Elin Sandvik Storhaug, som har vært initiativtakeren bak å få hengt opp døra. Hennes far, Peder, var opptatt av lokalhistorie. I tillegg kom Peder fra gården Sandvik Østre, hvor den den gamle kirkedøra i mange år har vært lagret. I tiden før han gikk bort ytret han et ønske om at døra, og lokalhistorien den representerer, måtte tas vare på for ettertiden. 

Den gamle kirkedøra

Dette er ei kirkedør fra det katolske kapellet på Balstad. Kapellet sto på eiendommen St.Olavs Villa og ble brukt til meditasjon, bønn, salmesang og kirkelige handlinger - hovedsakelig for katolske prester, men også for lokalbefolkninga. Det sies at strandbyggene møtte mannjevnt opp. Virksomheten pågikk mellom 1883 og 1905. Den opphørte gradvis etter at Selbustrand kapell sto ferdig i 1901. Jon Stavnes Balstad overtok kapellet, og i de påfølgende åra ble lokalene brukt av lokalbefolkninga til fester og basarer – bl.a. til inntekt for Bonstoggo ved det nybygde kapellet på Høyby. Rundt 1911 ble kapellet på Balstad revet og solgt stykkevis og delt. Det var to kjøpere til bygningsmassen – Indbygdens Handelsforening og Olav Setsaas som satte opp villaen Siritun. Øvrige gjenstander fra kapellet gjenfinnes fremdeles flere steder i Selbu: Stabbursklokke i Yster Såsen, ovnsplate på Avelsgarden og loftstrapp på Sølvhaugen. Døra som henger på veggen havnet på nabogarden Nordigarden (Sandvik vestre). Der ble den brukt som ytterdør til geitefjøset. Det er etter ønske fra Peder S. Sandvik at døra tas vare på for ettertida. Nå henger den her i Framheim som et lite, lokalt kulturminne, og som en påminnelse om den tida Balstad var katolsk kirkegods med eget kapell for kristne handlinger. For flere opplysninger om historia rundt det katolske kapellet på Balstad og villaen Siritun, henvises til to artikler av Brynjar Dahlø i «Jul i Neadalen» 2020.
Mai 2026

Gjennom Gunnar Olav ble styret i Grendalaget Fram informert om ideen om å henge døra på Framheim. Styret var positive, og kort tid etterpå var døra havnet på veggen. Torsdag ble den lokalhistoriske installasjonen avduket.

– Det ville betydd mye for pappa å få oppleve dette. Han var svært opptatt av lokalhistorie, men også av huset Framheim. Minnegaven etter pappa gikk til Framheim, så dette ble både riktig og fint på flere måter. Jeg må innrømme at jeg er litt rørt i dag, avslutter en smilende Elin.
fælk og følk