Enstemmig vedtatt - til tross for opphetet diskusjon

I april 2024 vedtok kommunestyret et skisseprosjekt for det nye bygget. Da ble også tomtevalg besluttet, den såkalte "helsehustomta". I tillegg til tomtevalg ble en økonomisk ramme på maksimalt 300 millioner, samt flere effektmål for prosjektet vedtatt. Det er disse rammene administrasjonen siden har styrt etter under arbeidet med prosjektet. 

I oktober 2024 startet samspill-fasen. I samspill-fasen har et faglig team bestående av arkitekt, tekniske rådgivere, entreprenør, brukere og oppdragsgiver jobbet sammen om prosjektet. Dette arbeidet har resultert i et konkret forslag til nytt bygg, bestående av blant annet tegninger av bygget og kostnadsberegninger. Det er dette konkrete prosjektet politikerne nå skal ta stilling til.

Prosjektleder Kristin Ottesen presenterte tegninger og tekniske løsninger for det nye bygget. Flere av disse kan du se under.

Økonomi

Økonomisjef i Tydal kommune, Henrik Vinje, presenterte de økonomiske beregningene for prosjektet. Budsjettet for prosjektet er anslått til å bli 327 millioner, 27 millioner over rammen som ble vedtatt i april 2024. Årsakene bak de ekstra kostnadene er: 

Nye krav fra Husbanken om ekstra heis og balkonger: 6 millioner

+ Estimert prisstigning som kommer til 2027: 11 millioner

+ Uforutsette kostnader servicebygget: 6 millioner

+ Øvrige forhold: 4 millioner

= Sum: 27 millioner

Vinje presenterte også finansieringsplanen for prosjektet:

Egenkapital (fond og merverdiavgiftskompensasjon), hvorav 67,5 millioner tas fra disposisjonsfondet: 137 millioner

+ Statstilskudd Husbanken: 65 millioner

+ Langsiktig lån: 125 millioner

= Sum finansiering: 327 millioner

Konsesjonskraft og eiendomsskatt

Etter å ha presentert budsjett og finansieringsplan for prosjektet, omtalte Vinje forhold rundt konsesjonskraft-inntekter og skatteinntekter fra Statkrafts vannkraftverk i kommunen. Vinje presenterte ulike scenarioer for hvor konsesjonskraftsprisen kan ende opp etter Statkrafts planlagte investeringer er gjennomført, og sammenlignet disse med konsesjonkraft-inntektene slik de er forespeilet i kommunens økonomiplan i dag. 

Vinje poengterte at de to alternative inntekts-scenarioene like gjerne kunne bygget på andre tall, da usikkerheten rundt hvordan Statkrafts investeringer vil påvirke konsesjonskraft-prisen er stor. 

Gruppeleder i Tydal Ap, Gunnbjørn Berggård, var ikke imponert over scenarioene Vinje presenterte formannskapet:

– Oversikten er feil, og den økonomiske risikoen ved Statkrafts investeringer må komme tydeligere frem i saksdokumentene. 

Videre påpekte han at det er fullt ut mulig å regne ut hva konsesjonskraft-prisen blir, om ikke eksakt så i alle fall mer konkret enn hva som ble presentert under tirsdagens formannskapsmøte. Etter møtet utdypet Berggård sitt syn:

– Vi har tidligere hatt møte med Statkraft hvor investeringsplanen for Nea kraftverk er blitt presentert. Med bakgrunn i den informasjonen vil det være mulig å regne ut hva konsesjonskraftprisen blir. Det mangler derfor vesentlig informasjon i det som presenteres i dag. Disse regnestykkene ville vist at inntektene fra konsesjonskrafta vil gå i null, eller i minus. Jeg har inntrykk av at administrasjonen forsøker å tone ned alvorlighetsgraden i situasjonen.


Kommunedirektør i Tydal kommune, Heidi Horndalen, avkrefter til Selbyggen Berggårds påstand om at administrasjonen forsøker å tone ned alvorlighetsgraden i situasjonen:


– Vi har ikke som intensjon å nedtone alvorlighetsgraden når det gjelder verken konsesjonskraftsinntektene eller eiendomsskatten. Vi har lagt fram opplysninger ut i fra det vi vet i dag. I møtet mellom Tydal kommune og Statkraft ble det ikke lagt fram nødvendig kvalitetssikret informasjon.



Kraftverksjef i Statkraft, Andreas Sylte, kommer med følgende uttalelse angående møtet mellom Statkraft og kommunen:

– Det som ble presentert i møtet med Tydal kommune var det som ble etterspurt, nemlig estimater på hva konsesjonskraftprisen kunne bli fremover. Konsesjonskraftpriser fremover i tid er en prognose, basert på ett sett av antagelser med usikkerhet. Vi har ikke fått henvendelser om å komme med bedre eller oppdaterte prognoser etter møtet.

Les mer om Tydal kommunes konsesjonskraftinntekter her. 

Kommunale budsjetter

Vinje presenterte også vedtatt økonomiplan for kommunen i perioden 2025 til 2028, og sammenlignet denne med en predikert økonomiplan, hvor kostnadene ved nytt helse- og administrasjonsbygg var medregnet. 

Sammenligningen viste at kommunens årsresultater i kommende år er antatt å bli de samme uavhengig om det investeres i nytt bygg eller ikke. Dette fordi driftskostnadene ved kommunale bygg anslås redusert, i tillegg til at rammetilskudd er forventet økt. I både vedtatt økonomiplan, samt predikert økonomiplan ligger årsresultatene for kommunen med et overskudd mellom 2,3 til 8,5 millioner(årlig).

Vinje påpekte deretter at om inntekter fra konsesjonskraft og eiendomskatt senere reduseres med 10 til 20 millioner årlig, vil årsresultatet til kommunen i perioden 2027 til 2032 ende med et underskudd på 5 til 15 millioner(årlig). Vinje oppsummerte presentasjonen med å poengtere at det mest forsvarlige for kommunen å gjøre er å investere i nytt bygg nå, og ikke utsette prosjektet ytterligere.

Debatt 

Etter at ordfører Jens Arne Kvello presenterte kommunedirektørens innstilling i saken fulgte en lengre og til tider opphetet diskusjon mellom møtedeltakerne. 

Berggård stilte spørsmål om hvorfor det i kommunedirektørens innstilling ikke kom frem at det nå var det skisserte prosjektet som skulle vedtas, men kun de økonomiske rammene rundt det. Videre fremla Berggård, på vegne av Tydal Arbeiderparti, et tilleggsforslag til innstillingen. Forslaget inneholdt en rekke spørsmål som gruppen mente var for dårlig belyst, og foreslo at disse ble besvart innen kommunestyret skal behandle saken 8.mai.

Det virket å være en delt oppfatning blant politkerne at prosjektet er preget av mange usikkerhetsmomenter. Til tross for dette fremgikk det raskt at Senterpartiet ikke ville støtte tilleggsforslaget fra Berggård. 

Geir Morten Rønning (Sp) delte sine betraktninger rundt saken:

– Dette er en sak som handler om så mye. Jeg forstår at behandlingen har vært krevende for både administrasjon og de folkevalgte. Saken er preget av mange usikkerhetsmomenter. Vi vet ikke hva som skjer med konsesjonsinntektene i fremtiden. Vi vet ikke eksakt hva det vil koste å rive rådhuset, og vi vet ikke hvordan kontraktene mot entreprenør blir seende ut. Om det så brukes mer tid for å få besvart spørsmålene i tilleggsforslaget fra Arbeiderpartiet, er jeg sikker på at det fortsatt vil foreligge store usikkerhetsmomenter. For meg handler møtet i dag om et ja eller et nei. Vi kan velge å utsette saken på nytt, eller velge å ikke vedta prosjektet. Da vil vi kanskje bruke ytterligere et år på prosjektering. På bakgrunn av dette har jeg funnet ut at jeg vil stemme for kommunedirektørens innstilling.

Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Ønsker å minimere risikoen

I tilleggsforslaget Arbeiderpartiet fremla i møtet etterspurte de ytterligere informasjon.

– Mange vil nok anta at dere etterspurte denne informasjonen for å få et godt nok kunnskapsgrunnlag til å kunne vedta prosjektet. Forslaget ble nedstemt, men til tross for dette stemte Ap-gruppa for å vedta. Hva var egentlig formålet med tilleggsforslaget? 

– Vi ber om mer informasjon for å kunne minimere risikoen ved prosjektet og for å skaffe mer oversikt over hva vi nå går inn i, sier Berggård.

– Prosessen har vært preget av mye kritikk fra Ap-gruppa mot administrasjon og prosjektledelse. Kan du raskt oppsummere hva kritikken har handlet om?

– Kritikken går først om fremst på at det ble bestemt å endre hovedløsning for bygget, uten at dette ble tatt opp til politisk behandling. Gjenbruk av det gamle sykehjemmet ble valgt bort, til fordel for å bygge en ekstra etasje. Poenget er ikke at vi mener dette er en dårlig løsning - det er at de demokratiske prinsippene i prosjektet har vært for dårlig ivaretatt. 

– Politikere har lov til å stille spørsmål

Kommunedirektør Heidi Horndalen forklarte etter møtet at hun forstår at det blir diskusjoner i denne typen saker.

– Gjennom vinteren har det flere ganger blitt rettet kritikk mot administrasjonens håndtering av prosjektet. Synes du kritikken har vært berettiget?

– Politikere har lov til å stille spørsmål og ytre sine meninger i slike saker. Det skal og må vi i administrasjonen forholde oss til. Dette er en stor sak med store tall. At det blir diskusjoner har jeg forståelse for. For administrasjonens del har det vært viktig å frembringe riktige opplysninger til politikerne, og vi har hele tiden forsøkt å svare ut så godt vi kan. Om politikerne er fornøyde med svarene de har fått får bli opp til den enkelte.

– Er du fornøyd med prosjektgjennomføringen?

– Fra administrasjonens side ser jeg ikke hva vi kunne gjort annerledes. Vi har hele tiden arbeidet etter rammene satt av kommunestyret våren 2024. At møtet i dag ender med et enstemmig vedtak mener jeg tyder på at prosjektet er godt gjennomført.