– Enkelte tror det ikke angår dem

Nå inviteres innbyggerne til en høyaktuell og viktig informasjonskveld i Tælet. Temaet er sivil beredskap.

Det angår deg mer enn du kanskje tror.

Handler om å være forberedt

Vi lever i en urolig tid. Pandemien ga oss en forsmak på hvor sårbare forsyningskjedene våre er. Vi har sett hvordan uvær tidligere har satt infrastruktur ut av spill, og isolert bygder i Trøndelag i dagevis. Ikke minst lever vi i en verden der væpnede konflikter har kommet stadig nærmere.

– Kvelden i Tælet handler ikke om å spre frykt for krig, men om å bygge en robusthet i lokalsamfunnet vårt. Målet er at vi skal være utstyrt med praktisk kunnskap for å håndtere alt fra et langvarig strømbrudd til at vannforsyningen svikter, sier beredskapsrådgiver Ingrid Rolseth Holt i Selbu kommune. 

Hun minner om regjeringen har besluttet at 2026 skal være et såkalt Totaltforsvarets år. Gjennom dette året skal Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig styrkes gjennom en rekke ulike aktiviteter.

Kommunen må prioritere

Det er lett å lene seg tilbake og tenke at «hvis noe skjer, så ordner kommunen opp». Denne tanken er en uheldig hvilepute. Hvis krisen inntreffer, blir kommunens og nødetatenes ressurser strukket til det ytterste – deres absolutte førsteprioritet vil da alltid være de mest sårbare; de som trenger akutt helsehjelp, institusjonene våre, og mennesker som bokstavelig talt ikke klarer seg uten livsnødvendig assistanse.

– Sivil beredskap betyr at du forventes å kunne klare deg selv i flere dager, sier Rolseth Holt. 

Hun forklarer: 

– Kommunen har ansvar for mye, men vi har ikke egne matlagre eller kapasitet til å sørge for at hver enkelt frisk innbygger har dopapir og drikkevann hjemme. Derfor handler dette om å sette forventningene i perspektiv og få folk til å forstå viktigheten av egenberedskap.

– Har du en baby som trenger morsmelkerstatning? Er du avhengig av daglige medisiner? Har du en radio som går på batteri? Dette er spørsmål innbyggerne må stille seg. Mange vet mye om egenberedskap, mens andre vet ingenting. Enkelte tror heller ikke det er nødvendig å ha et beredskapslager. Dette ønsker vi å opplyse mer om, sier Holt. 

Bygdekvinnelaget i frontlinjen for matsikkerhet

Heldigvis står ikke kommunen alene hvis en krise oppstår. Frivilligheten i Selbu står sterkt. Her kan vi nevne både Frivilligsentralen, pensjonistforeningen, Selbu sanitetsforening og Selbu Bygdekvinnelag som eksempler. 

Sistnevnte er sammen med Selbu kommune medarrangør av beredskapskvelden i Tælet.

Det er ikke alle som vet det, men i mai 2025 ble Norges Bygdekvinnelag offisielt anerkjent av Stortinget som en nasjonal mat- og beredskapsorganisasjon. Det betyr at de kan bidra i fredstid – både under normale og ekstraordinære hendelser – samt ved krig og krigslignende situasjoner. 

– Hvis en krise oppstår, kan kommunen kontakte oss å be oss om bistand, sier Gro Einrem Volseth i Selbu Bygdekvinnelag.

– Det kan være så enkelt som at vi smører matpakker til brannmannskap hvis det oppstår en storbrann. Eller det kan være at vi yter bistand til en person som sitter isolert etter at det har gått et ras et eller annet sted i bygda. Dette er også oppgaver sanitetsforeningen kan gjøre – våre roller kan gå litt over i hverandre, sier Volseth. 

Disse aktørene kommer 

Bygdekvinnelagets kjernekompetanse er matsikkerhet og matforsyning. Dette inkluderer både dyrking og sanking, tradisjonell konservering (f. eks hermetisering og salting av mat) og matlaging uten strøm. For å nevne noe. 

Under møtet i Tælet vil kokk Svein Magnus Gjønvik snakke om disse temaene. Han vil blant annet komme med tips til hvilken mat vi bør ha i våre beredskapslagre. Oddlaug Ellen Draksten i Selbu sanitetsforening vil fortelle om hva de kan bidra med. Det samme vil Selbu Røde Kors omsorg, representert av Monica Beitland, og Jomar Sjøhagen, rådgiver for beredskap i Røde Kors Trøndelag. Selbu kommune, representert ved Holt, vil informere om kommunens rolle i beredskap og kriser.

– I tillegg har viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo, takket ja til å komme på vegne av Coop Extra i Selbu, forteller Volseth. 

Vik-Mo vil fortelle om matberedskap fra et butikkperspektiv. For har egentlig butikkene matlagre som kan brødfø oss hvis krisen inntreffer?

Ingrid Rolseth Holt forteller at det har kommet signaler fra statlig hold om at det vil komme nye føringer når det gjelder matberedskap. 

Skal kartlegge kommunenes matproduksjon

Selbu er en stor hyttekommune. Dette er også et perspektiv man må ta med seg i beredskapssammenheng. 

Ved en krise er det nærliggende å tro at mange vil oppsøke hyttene sine. Dette kan øke antallet mennesker som oppholder seg i bygda betraktelig. Men de færreste har et matlager som varer i ukesvis. Hvordan løses dette?

Et ferskt interregprosjekt i regi av SINTEF, Nibio, Statsforvalteren i Trøndelag, i samarbeid med kommunene, er nå i gang med å kartlegge hvor mye og hvilken mat hver enkelt kommune produserer og hva behovet er. Etter hvert er tanken at prosjektet kan se på hvordan lokale ressurser – som f.eks. da storfefjøsene i Selbu – kan utnyttes i en krisesituasjon hvor nasjonale forsyningslinjer bryter sammen.

Fagleder for landbruk, Marit Renå, er med i prosjektet for Selbu kommune.

– Jeg er veldig glad for at dette prosjektet er igangsatt, sier Rolseth Holt. 

Hun nevner samtidig at kommunen i fredstid ikke har myndighet til å rekvirere ressurser eller utstyr fra bønder.

– Det er det statsforvalteren, politiet eller Forsvaret som kan gjøre. 

Har ikke tilfluktsrom klare

Mange sitter med spørsmål om hvor de skal gjøre av seg om det virkelig smeller. Har kommunen tilfluktsrom klare?

Det ærlige svaret fra kommunen per i dag er at det ikke finnes operative, offentlige tilfluktsrom som er klargjort. Det finnes riktignok slike rom en rekke steder i kommunen, for eksempel i samfunnshus, men mange av dem brukes som lagre. Før de kan brukes som tilfluktsrom, må de gjøres klar.

– Kommunen selv har ikke tilfluktsrom som står klare for å ta imot folk umiddelbart per i dag. Vi har heller ikke myndighet til å sette slike krav til næringslivet og samfunnshusene. Nå venter vi på klarere og mer spissede føringer om evtentuell opprusting/krav til nye store bygg, sier Rolseth Holt.

Sivilforsvaret har klare regler for dette, men i den «rolige» tiden vi nå har hatt over flere ti-år, har tilfluktsrom verken blitt vedlikeholdt eller inkludert i nye store bygg.

Mener alle kan lære noe

Kommunen og Selbu Bygdekvinnelag håper nå at folk tar turen til Tælet 2. juni. Arrangementet er gratis. 

– Sivil beredskap er et viktig tema, som ikke kan bli repetert nok. Vi håper folk kommer. Det vil bli muligheter til å stille spørsmål fra salen. Her er det noe å lære for alle og enhver, sier Heidi Kulseth i Selbu Bygdekvinnelag.