– Endelig fikk vi danse igjen!

For første gang på mer enn ett og et halvt år, hadde alle som har hatt eldresenteret som det sentrale stedet i sitt sosiale liv, fått møtes uten nevneverdige koronarestriksjoner. Det skjedde på Selbu Sanitetsforenings hyggekveld i forrige uke.

Det hele startet med en svært fin Roland Cedermark-avdeling der Terje Aune sang den kjente svenske trubaduren og trekkspillerens mjuke og vakre sanger, glimrende akkompagnert av Olav Mosleth på trekkspill, Signar Kulseth på bass og Jan Bjarne Kulseth på gitar.

Du verden som han synger

Og la det være sagt med en gang: Vi har ikke ant at floringen er en så til de grader dyktig sanger. Vi har aldri hørt at Terje har sunget tidligere i hele tatt. Men du verden som han sang, og stemmen passet akkurat til Cedermarks melodiøse sanger.

Som alltid når sanitetsforeningen inviterer, er det også aldeles fortreffelig servering, denne gangen snitter med all verden nydelige pålegg, og litt senere på kvelden var det kaker. Og alt smakte fortreffelig.

Danseabstinens

Men så var det dansen da. Nå hadde Terje også fått på seg trekkspillet, og da ble det flere avdelinger med skikkelig god gammeldans. Og ikke før hadde musikerne spilt første tonen, så var det fullt på dansegolvet. Så her var det tydelig at publikum hadde savnet dansingen i ett og et halvt år og led av alvorlig danseabstinens.

Og begeistringen over at de igjen kunne svinge seg på dansegolvet var altså overveldende. Derfor var det ett uttrykk som mer enn noe annet gikk igjen hele kvelden: «Endelig fikk vi danse igjen!»

Skulle hatt dansekveld hver uke

– Dette var kjempebra. Vi har følt på behovet for å møtes og hygge oss sammen med andre gjennom hele koronaperioden. Og så fikk vi endelig danse. Det var det beste av alt, og vi skulle hatt slike dansekvelder hver eneste uke, sa Eldbjørg Nytrø og Ivar Arne Øverbø.

Behov for sosialt liv

Og de var slett ikke alene om en slik uttalelse.

– Det har jo vært svært fint å være med på allsangkveldene på Årsøya i sommer. Men det er jo bare om sommeren vi kan være der. Så disse kveldene på eldresenteret har vi virkelig savnet. Vi som er opp i åra har også behov for sosialt samvær med andre, og her stortrives vi på alle måter. Og at vi kan få danse for første gang på ett og et halvt år, det er jo det likeste av alt, sier Marry og Mikal Rønsberg.