– En viktig seier for miljøet

Mandag denne uka ble det gjort kjent at NVE hadde gitt Selbu Energiverk endelig avslag på søknaden om å bygge ut kraftverk i Kjeldstadfossen. Samme dag ble Selbyggen invitert til kaffeslabberas med Inger Granby og Marit O. Grøtte – der skulle det feires!

Det er to meget glade damer som møter journalisten denne tirsdagskvelden. Inne i stua til Inger står det tre kakestykker på bordet – ostekake med sjokoladehjerter på. At den smakte godt er det ingen tvil om, men at det nå har blitt nei til utbyggingen smaker nok ekstra fortreffelig for disse to. 

Var egentlig bare en referatsak

Marit O. Grøtte ble obs på denne saken i 2018 da hun skulle gå gjennom sakspapirene til et kommunestyremøte. Hun tok seg ekstra god tid til å lese gjennom referatsakene, da hun oppdaget at informasjon om utbygging av Kjeldstadfossen lå vedlagt som en ren informasjon, altså at det ikke skulle stemmes over. 

– Min første tanke var: vi kan ikke bygge ut Garbergselva, det er den eneste store elva vi har igjen i Neavassdraget. Deretter tenkte jeg at dette blir alt for mye for meg, jeg må ha hjelp, sier Grøtte. 

Hun tok deretter telefonen fatt og ringte til Inger Granby. 

– Det gjorde jeg fordi hun har et stort nettverk, og vet hvem man kan ta kontakt med som har riktig kompetanse. Dermed begynte ballen å rulle, forteller Grøtte. 

«De kvinnfolka der…»

Granby så straks at dette var en viktig natursak. 

– Jeg tenkte at Marit kunne fremskaffe bilder og fakta, så kunne jeg bidra med mine organisatoriske erfaringer og nettverk. Jeg tok kontakt med Naturvernforbundet i Trøndelag, og min gode venn Odd Einar Dørum som igjen tok kontakt med Ola Elvestuen, som på den tiden var miljøvernminister, forteller Granby.

Etter å ha forhørt seg med disse ble det bestemt å arrangere et stort og åpent møte for å informere befolkningen i Selbu. Der hadde blant andre Naturvernforbundet innlegg. 

– Vi var ganske klar på, begge to, at vi måtte få noen andre til å fronte denne saken. Hadde jeg og Marit stått frem for mye, så hadde nok mange tenkt at «de der kvinnfolka skal vi fort få av banen», sier Granby.  

Unikt landskap

I forkant av møtet hadde Grøtte med flere tatt turen langs elva, både opp og ned, for å dokumentere med film og video hvordan området faktisk er.

– Den turen ble en vekker for meg med tanke på dette med urørt natur. Det fikk meg til å se større på denne saken enn jeg gjorde før. Det landskapet langs elva er helt unikt. Det står på en måte slik det alltid har gjort, og det har fått utvikle seg helt alene, sier Grøtte.

– Jeg og Åge brukte området rundt Prestfossen veldig mye i yngre år. Vi hadde mange fine kveldsbad der, og har hatt med barn dit flere ganger – det er som et naturlig badeland. Også, på den tiden da vi drev med kollektivet, var området rundt et yndet sted for både overnatting og friluftsopplevelser, mimrer Granby. 

Viktig møte

Det viste seg å bli et viktig møte. Det kom masse folk, og de fremmøtte fikk høre både fra de som var sterkt imot, men også fra de som var forutbygging. 

– Det var flere tilhengere av utbyggingen den gangen som sa at dette ikke kom til å få noen konsekvenser for fisken i elva, men som vi kan lese i NTE sin rapport, så er nettopp bevaringen av storørreten et av deres viktigste argument mot, forteller Granby, som har engasjert seg i Selbusjøens fiskeliv i mange år. 

– Vi syns møtet ble både godt og nyansert, men vi spekulerte nok veldig på hva som kom til å bli flertallet til slutt, sier Grøtte. 

Nei i formannskapet 

Da saken skulle opp i kommunestyret brukte både Grøtte og Granby mye tid på å jobbe med hvordan saken skulle frontes. Men allerede i formannskapet kom det en klar indikasjon på hvilken vei det hele tok lokalt. 

– Det var Arnstein Trøite som fremmet forslaget der om å si nei, og så fikk han flertall. I ettertid har han sagt at det hadde han aldri trodd, forteller Granby.

– Da skjønte vi at det skulle mye til for at det ikke ble det samme flertallet i kommunestyresalen. Dette er en av de sakene der de politiske partiene har jobbet mye sammen på tvers av hverandre, og det ble en veldig fin opplevelse for min del, og veldig betryggende, deler Grøtte. 

Miljø vs. økonomi

Garbergselva er det eneste vassdraget i dalføret som ikke ennå er utbygd. Både statsforvalteren og fylkeskommunen har poengtert det spesielle ved at det er det eneste lange, sammenhengende vassdraget som er igjen i Trøndelag. Det går helt fra Stråsjøen ut i Selbusjøen. 

– Miljøaspektet ved saken veide tungt. Vi visste at Ola Elvestuen i Miljødepartementet kom til å gå for nei. På den andre siden hadde vi grunneiernes økonomiske interesser – og hvor tungt ville det veie? Det er ikke enkelt å gå imot naboens økonomiske interesser. Men da én gjorde det, og da Sp gikk imot forslaget, ble det nok enklere for de andre, forteller Granby. 

– Og jeg må få nevne, at den befaringen kommunestyremedlemmene hadde med Selbu Energiverk langs elva var veldig bra. E-verket var veldig åpne, og snakket mye om hva de tenkte rundt utbyggingen. De la ikke skjul på noe, samtidig som de lyttet til oss andre. Vi fikk inntrykk av at de virkelig prøvde å forstå vår side av saken, legger Grøtte til, som vektlegger at det aldri var snakk om noen «strid». 

Ungdommen engasjerte seg

Omsider skulle saken opp i kommunestyret, og noe Grøtte mener ble utslagsgivende i for salen var oppmøtet av alle de ungdommene som var imot forslaget. 

– Jeg har hatt med meg mange av disse ungdommene på tur dit, og de har både badet og fisket der. Da de fikk høre om planene sa de bare: «Men, det kan de ikke gjøre»? Da la jeg meg ikke mer oppi det, annet enn at jeg oppfordret dem til å vise det, engasjere seg, og få med så mange som mulig til å møte opp som tilhørere i kommunestyret. Det gjorde nok inntrykk på mange, forteller Grøtte. 

– Det er dette som er essensen i alt demonstrasjonsarbeid; man må greie å mobilisere både unge og gamle i befolkningen, og det gjorde vi i denne saken. Det var flere som kom bort til meg i etterkant av møtet og påpekte hvor bra det var at vi hadde satt fokus på det, forteller Granby. 

Store krefter i sving

Dermed gikk saken videre, og selv om det ble «nei» både fra regionalt og lokalt hold, kunne det fortsatt ha blitt et «ja» sentralt. 

– Ola Elvestuen la ned mye energi i saken, og tok kontakt med Norges Naturvernforbund og Venstre lokalt, som besto av få sjeler den gangen. Da Elvestuen tok turen ut til fossen, så prøvde nok Venstre å kuppe saken, og gjøre det til sin store miljøsak i Selbu, men jeg passet på slik at Marit ble med på bildet den gangen, ler Granby.

Hun slår fast at det var alle de store kreftene de involverte som gjorde at de fikk den slagkraften de behøvde.

– For å summere opp så mener jeg at dette er en viktig seier for miljøet at det vassdraget nå er beskyttet. Alle høringsinstanser, Selbu kommunestyre og Miljødirektoratet sa nei. Norges Naturvernforbund jobba også målretta nasjonalt med saken. Jeg frykter hva som kunne ha blitt utfallet dersom vi ikke hadde gått sammen for å få frem disse kreftene, og for å gjøre dette til en snakkis i bygda, sier Granby. 

Grøtte på sin side forteller at hun i prosessen hadde mange artige diskusjoner med folk som var for. 

– Det var mange ålreite diskusjoner, og jeg lærte veldig mye i den perioden. Ikke minst hvor viktig det er å få med seg folket i disse store sakene, forteller hun.

Endelig vern for storørreten

Granby deler også sin glede for hvordan avgjørelsen får ringvirkninger for storørreten, som det ikke var noe snakk om, hevder hun, den gangen hun ble med i Selbusjøen Grunneierlag. 

– Det fantes fiskeundersøkelser der det sto om ørretstammen, men ikke om storørretten. For mange år siden arrangerte jeg et møte om fisken i området, og den gang var jeg ikke klar over at Selbusjøen ikke var regnet med som storørret-vann, sier hun. 

Fagfolkene som deltok på møtet visste heller ikke dette, så da sørget Granby for at Selbusjøen ble med på lista over nevnte type vann. Nå er den med i oversikten over vassdrag det skal jobbes med for å verne storørreten.

– Nå har dette fått et nasjonalt fokus, så da spiller det ingen rolle hva folk sier oppi her. Nea er ødelagt som gyte-elv, og da må vi sørge for at ikke Garbergselva også blir ødelagt som gyte-elv, slår hun fast.

– Kan vi fortsette å leve som vi gjør?

Både Granby og Grøtte blomstrer når de snakker om Garbergselva, Prestfossen og andre perler i området. Det er ingen tvil om denne saken har betydd mye for dem begge. 

– Altså, jeg har aldri vært av de aller mest overivrige når det kommer til miljøsaker, og har tenkt en del på at strøm, det må vi jo ha. Men etter denne saken har jeg tenkt mer i retning; har vi råd til å fortsette å leve som vi gjør. Vi forbruker opp naturen, hva er de t egentlig vi driver med, spør Grøtte.

– Vi gamle selbygger har vokst opp med naturen rundt oss som en selvfølge, og mange hevder at «det er da vel nok natur i Selbu», og at vi har god plass. Det er våre gamle holdninger som ikke har noe rot i forståelse av et miljøperspektiv, sier Granby.

– Til syvende og sist handler ikke dette om hvordan vi kan utnytte naturen best mulig. Det handler om hvordan vi skal nyte den, avslutter Grøtte.