En sommerdag i sentrum

Endelig blå himmel og sol, men for oss som ikke har ferie, betyr det varmt på jobb – i dette tilfellet et varmt kontor. Trykkende varme, klam kontorstol og tung luft gjør det vanskelig å fokusere. Da er løsningen å ta seg en tur ut. 

Varmt er det ute også, men på en annen måte. Frisk luft og en liten bris gjør varmen fra sola velplassert. Ute er det stille. Noen biler kjører sakte forbi, en syklist krysser veien og en enslig måke setter seg ned på et hustak. Det er nesten ikke et menneske å se. Selbu sentrum har gått i sommerdvale.

De få som fortsatt er på jobb, er travelt opptatt – og legger knapt merke til en journalist som rusler forbi. Ved det nye butikkbygget i sentrum er anleggsmaskiner og deres sjåfører i full sving med å få lagt den nye asfalten som til høsten skal bli parkeringsplass. Varm, svart, rykende fersk asfalt på en allerede het dag. Man kan bare tenke seg til hvordan det er å være annleggsarbeider under slike forhold. De slipper i det minste klamme kontorstoler, om det er noen trøst.

En skal ikke klage på sola når den endelig er her, men har man det ene, så ønsker man gjerne det andre. Når man for eksempel ikke får sove om natta, for soverommet holder 30 grader, så skulle man nok ønske at det var snø ute. Men samme problem oppstår om vinteren, når en er så kald på tærne at en skulle ønske det var tropenatt. 

Utenfor Bjørkov finner journalisten skygge. Det er det også stille, kun en svak dur av annleggsmaskinene høres. Det er tidlig formiddag og middagsjestene har ikke kommet enda. Ved uteserveringen sitter ei dame, Laila Eid heter hun. Hun er opprinnelig fra Hitra, men har bodd i selbu i over 20 år. Laila har kjøpt seg en kopp kaffe og et flaxlodd, en meget god kombinasjon på en slik dag. Med de vakre sommerblomstene i bakgrunnen passer hun godt inn i bildet, og hva hun drømmer om der hun sitter, får vi nok aldri vite.

Dypere inn i “kjernen” av sentrum har en gjeng eldre samlet seg for å delta på et dagtilbud i regi av Selbu kommune. På en dag som denne er det ikke så mye annet å gjøre enn å ta det med ro. Et glass saft og hver sin avis. Men, påpeker journalisten, dere leser jo gal avis. Det humres og avisa løftes i været for å gjøre et poeng ut av det. 

Rundt hjørnet hører man latter og en jevn suming av stemmer. Det er lunsj og sykehjemmets ansatte trekker ut som nattsvermere mot lyset. Ved et rundt bord sitter tre unge sommervikarer. De er tre av mange som kommer fra Sverige for å jobbe på sykehjemmet i sommer. Til tross for hvordan været har vært de siste ukene, synes både Sarah Sennbro og Clara Österdahl at Selbu er et fint sted. Jentene nyter sola og blir enige om at i kveld trengs det en dukkert. 

Badetemperaturene er nok ikke de varmeste vi har opplevd, men Vikaengene er ryddet og klar for å ta imot de badegjestene som måtte finne på å ta turen i sommer. Enten man håper på tropenetter eller lengter etter vinterkulde, er det bare å ta dagene som de kommer. For én ting er sikkert – været rår vi ikke over.