En sjøens mann

Et barndommens rørfiske-paradis. En kilde til avslapning og rekreasjon. Familieutflukter og hjemmekontor. Jan Ove Evjemo bruker Selbusjøen til det meste.

Da redaksjonen i Selbyggen ønsket å skrive en sak om rekreasjon på Selbusjøen trengte vi tips om hvem vi kunne kontakte. «Vet dere av noen som virkelig elsker båtlivet på Selbusjøen?» lød forespørselen vi la inn på Facebook-gruppa Selbusjøens venner. Et av svarene lød som følger: «Jan Ove Evjemo – ingen over, ingen ved siden!»

En tur ut

Selbyggen møter Jan Ove ved småbåthavna som ligger i nærheten av Årsøya. Det er der han har båten sin. En 20 fots Mørebas fra 80-tallet med en Evinrude påhengsmotor på 115 hester. 

Det er samme type båt som den norske eventyreren og forfatteren Ragnar Thorset brukte da han passerte Nordvestpassasjen i 1979-80. Målet med den turen var å følge i Roald Amundsens kjølvann fra Grønland til Alaska. 

Ambisjonene for Mørebasen denne dagen er ikke fullt så store, men at Selbyggen får være med på en fin tur, det er det ingen tvil om. 

Barndomsparadis

Jan Ove flyttet fra Selbu i 1983, og han er i dag bosatt på Stjørdal. Han er sønn av Karen og Peder Evjemo. Frem til han var 14 år gammel bodde de i Vikvarvet. 

– Jeg husker oppveksten der som utrolig fri og fin. Det var en barndom preget av friluftsliv. Vi var masse ute i båt, fiska mye, bygde oss trehytter og skøyt med luftgevær. Det var lek og moro. Etter hvert flyttet vi til «urbane» Mebond, til Skulbakken. På den tida var det veldig stor forskjell på grendene, forteller Jan Ove. 

Han og far Peder fisket mye, og Jan Ove husker spesielt godt én episode i 1968.

– Vi hadde fisk på kroken, og i det vi skulle lempe den ombord på båten så tippa vi rundt. Vi holdt oss fast, og fikk til slutt hjelp av en annen båt. Det ble ikke brukt redningsvester og den slags da, så det var godt det fantes umiddelbar hjelp i nærheten, minnes Jan Ove. 

Han har fortsatt et småbruk i Vikvarvet, men det brukes kun som lager. Der er det samlet opp gjenstander som har tilhørt familien. 

– Vi bruker det som museum når det kommer slekt hit fra Amerika, forteller han. 

Telegraf

Jan Ove har totalrenovert båten innvendig. På dashbordet har han en innfelt ramme med kopier av Kong Sverres rutetider og billettblokka til Telegraf. Han har den originale blokka hjemme. 

– Onkelen til min bestefar var den siste kapteinen på slepe- og passasjerbåten Telegraf, så derfor har vi noen artefakter igjen fra den tiden. Jeg husker det var veldig spennende å utforske disse tingene som unge, og jeg minnes inskripsjonen «Skipsreder Erik O. Aune». Det var stas, forteller Jan Ove. 

Han er veldig interessert i historien rundt dampskipene som seilte på Selbusjøen før i tiden. 

– Det sies jo at Telegraf ble senket. I gamle dager var dette en effektiv måte å bli kvitt «et problem» på. Noen sier at den gikk ned ved Bersneset, andre ved Aftretsvika, forteller han engasjert. 

Han mener det hadde vært morsomt å få tak i noen som kunne ha gjort undersøkelser for å finne igjen vraket. 

– Selve skroget var i en stålkonstruksjon, så det skal ikke være noe problem å lokalisere det med moderne teknologi, hevder han. 

Borgen på Hoøya

Han er også i kontakt med arkeologer som ønsker å undersøke om det finnes rester av bygdeborgen på Hoøya nede i vannet. 

– De mener at det fantes treverk på denne borgen som muligens har havnet i sjøen. Ser vi på ekkoloddet er det 90 meter rett ned utenfor den bratte vest- og nordsiden. Vannet i Selbusjøen er så kaldt at hvis det finnes rester så er de trolig godt bevart. Det syns jeg er et interessant prosjekt, og jeg har tilbydd meg å skysse de bortover med båten ved eventuelle undersøkelser, forteller Jan Ove. 

Forsker på marin teknologi

Jan Oves tidlige og vedvarende fascinasjon for det våte element spilte antagelig en stor rolle i valg av yrkesvei. Han har doktorgrad fra NTNU og jobber som seniorforsker på Sintef Ocean i Trondheim, hvor han har jobbet i over 20 år. Man kan trygt si at han har mye kunnskap om både sjø, fisk og hav. 

– Jeg jobber mest med å utvikle teknologi for marin fisk, og arbeider mye opp imot oppdrettsnæringen, forteller han om.

Sintef jobber med alt fra korte testoppdrag og ekspertvurderinger, til store multinasjonale forskningsprosjekter med mange aktører. De samarbeider også med ledende universitet, bedrifter, institutter, industriklynger, oppstartsmiljøer og myndigheter. 

Tunfiskeventyr

Noe av det mest interessante seniorforskeren jobber med om dagen er et oppdrettsanlegg for tunfisk på Kapp Verde-øyene. 

– Tunfisken blir kalt havets Rolls-Royce, og det er ingen fisk som er så ettertraktet som den. Problemet har alltid vært å drive oppdrett på den, for ingen har funnet et fôr som kan anvendes, sier Jan Ove. 

Han forteller videre at tunfiskyngel er ca. 3,5 mm, og noe av utfordringen har ligget i å finne et fôr som er lite nok til at yngelen får spist den. Samtidig skal den være næringsrik nok til at tunfisken kan vokse. 

– Det forskerteamet jeg har vært en del av, ønsket å teste ut hoppekreps som mulig fôr. De blir ca. 1 mm store, og spiser rett og slett «havets gress» – næringsrike alger som er lett å dyrke. Hoppekrepsen blir derfor rik på Omega-3. Disse fettsyrene er tunfisken helt avhengig av. I løpet av de 15 første dagene etter klekking øker de sin egen størrelse opptil 20 ganger, kan Jan Ove opplyse om. 

De samarbeider med en norsk investor på dette prosjektet, og planen videre er å bli med på oppstarten av anlegget i 2021, noe han tror blir veldig spennende.

Dårligere fiske

Noe som har blitt mindre spennende, er fisket på Selbusjøen. Jan Ove savner den tiden da rørfiske var et av høydepunktene på sjøen. 

– Jeg førte en personlig fiskestatistikk frem til 2012, og jeg både ser og vet at fisket har blitt dårligere. Vi hadde en fast fiskeplass vi alltid dro til. Der var det omtrent fiskegaranti før. Nå er det helt dødt der. Det ser vi også på ekkoloddet, sier han.

Han peker på mysisen (utsatt krepsedyr) som en stor konkurrent i matfatet, laken, reguleringen av sjøen og gjedda som problematisk.

– Vi har opplevd å trekke opp fisk som tydelig har blitt spist på av gjedde, sier han og supplerer: 

– Det er synd at det unike fisket omtrent har forduftet, og at det samtidig blir mindre og mindre ørret. Det blir veldig lite motiverende. 

Sønnen har hytte på Hitra, så Jan Ove har planer om å ta med seg båten for å oppleve litt fjordfiske, og forhåpentligvis dra opp noen feite torsker i løpet av sommeren. 

Svømmende elg

Jan Ove er gift med Margrethe Dybvad, og sammen har de tre barn og fire barnebarn. 

– Barna har vært med mye opp gjennom, og nå vil barnebarna veldig gjerne være med. De koser seg på sjøen, kan bestefaren fortelle. 

Ved to anledninger har han møtt på elg på svømmetur. Den siste gangen kom han ganske nært på da han var på tur med datteren.

– Det er visst helt normalt at elger tar sjøveien fatt. Jeg har snakket med jegere som kan fortelle at pelsen hjelper dem å holde seg flytende. Den hadde stø kurs mot Selbustrand, men min datter ble så bekymret så vi måtte følge med den helt til den kom seg velberget over, sier Jan Ove, som syns det var en spesiell og morsom opplevelse. 

En Selbusjøens mann

Det er tydelig at Jan Ove Evjemo er en av dem som aktivt og ofte bruker Selbusjøen.  

– Det blir fort to turer i løpet av helga, og flere ganger i uken når det er ferie. Vi bruker også å sette av en dag i løpet av sommeren for å dra utover til Klæbu. Da er vi som oftest alene her ute, forteller han og fortsetter: 

– Det er underlig at sjøen ikke blir brukt mer. Jeg hadde en tante som bodde i Selbu, og hun ble over 90 år før hun tok sin første tur utpå.

Han nevner at på skikkelige godværsdager så øker dog aktiviteten betraktelig. 

– Jeg har overtak på båten og er nok bedre rustet til å ta i bruk den i all slags vær, sier han. 

Det har også vært tilfeller hvor han har brukt båten som hjemmekontor – eller sjøkontor. 

– Det er deilig å kunne ta med seg datamaskinen og skru av telefonen. Da får man virkelig jobbe uforstyrret, sier han. 

I havn

Nok en fin runde med Mørebasen nærmer seg slutten, og båten legger til kai ved den nylig oppgraderte småbåthavna.

Les også: Ny flytebrygge på småbåthavna

– Jeg vil berømme Statkraft for å ha tatt hele kostnaden med nedsetting og opptaking av den nye flytebrygga her. Det ble virkelig bra, sier Jan Ove, mens han skuer utover brygga og sjøen. Etter praten å dømme, så er han nok allerede i gang med å planlegge neste tur.