En meningsløs regel

Forbudet mot el-sykkel til Storerikvollen har satt sinnene i kok hos flere – med god grunn. Det er tillatt å bruke vanlig sykkel på traktorvegen mellom Sankåvika og Storerikvollen, men el-sykkel er forbudt. Grunnen? Forskriften for Sylan landskapsvernområde forbyr motorferdsel i området. El-sykkel defineres som motorisert ferdsel etter motorferdselloven.

Det er vanskelig å finne noen rasjonell forklaring på hvorfor el-sykler skal forbys etter traktorvegen. Kan det være tyngden på sykkelen som er problemet? Nei, en el-sykkel veier ikke mer enn en full ryggsekk. Kan det være at el-sykler avgir støy? Nei, støynivået fra en el-sykkel er ikke merkbart høyere enn fra en vanlig sykkel.

Det eneste argumentet som står igjen, er at el-sykler gir økt rekkevidde. Flere får mulighet til å sykle over et større område på kortere tid. Men noe særlig godt argument er det ikke. Det blir like tåpelig som å nekte topptrente syklister fra å sykle til Storerikvollen.

Forbudet kommer fra et regelverk som henger igjen fra en tid før el-sykkelen ble en del av norsk friluftsliv. Forskriften for Sylan landskapsvernområdet ble sist endra i 2013, altså før el-sykler for alvor ble utbredt.

Vi skal verne naturen, og el-sykkel etter eksisterende traktorveg er ingen motsetning til dette. El-sykler på en eksisterende traktorveg vil heller gjøre naturen tilgjengelig for flere, og er samtidig et utmerket folkehelsetiltak. Folkehelse bør være et mål, ikke et problem.

I stedet for å sette opp skilt for å håndheve et meningsløst forbud, burde nasjonalparkforvalteren brukt energien sin på å prøve å endre forskriften. Forbudet fremstår tullete, og kan undergrave respekten for verneområdene og gjøre det vanskeligere å skape forståelse for viktigere restriksjoner.

Inntil videre er det helt sikkert mange som kommer til å tråkke i veg til Storerikvollen. Den dagen el-syklister blir ilagt bøter for å sykle dit, er absurditeten komplett.