Har levert elitemelk i 15 år:
– Dette er ingen enmannsjobb
I 15 år har Steinar Dyrdal og familien på Tangåsen levert melk av aller høyeste kvalitet. Nå hedres de med Sølvtina – men melkebonden selv er rask med å dele æren med kona Kristin, sønnen og resten av familien.
– I år er det 20 melkegårder i Trøndelag fylke som mottar pris for å ha levert melk av aller beste kvalitet hver eneste dag sammenhengende i hele 15 år. Utmerkelsen er en anerkjennelse av den fantastiske innsatsen som gjøres på gården, for dette kommer ikke av seg selv.
Dette skriver Peder Buskenes i Tine i en pressemelding. Videre kan man lese navnet på 20 melkebønder, som etter å ha levert elitemelk i 5500 sammenhengende dager nå blir hedret med Sølvtina. Blant disse finner man Steinar Dyrdal fra Selbu.
– Ingen enmannsjobb
Når selbyggen gratulerer melkebonden er han imidlertid rask med å poengtere at dette kommer som følge av innsats fra flere – ikke bare han selv.
– Det er kanskje mitt navn som står registrert på bruket, men vi er to som holder på.
Selbyggen besøkte Steinar og kona Kristin på hjemgården Tangåsen på Fløneset.
– I tillegg til oss to er John Steinar (Steinar og Kristins sønn) og familien ivrige med å bidra. Å drive melkegård er slettes ingen enmannsjobb, og det føles godt at vi er flere som er såpass investert i drifta. Vi føler vel også at vi alle har de samme holdningene til hva god drift er, og det tror jeg har vært en avgjørende faktor for at vi har klart å levere det produktet vi har gjort.
Inn med morsmelka
Steinar har vokst opp på Tangåsen som eldstemann i en søskenflokk på fire. Hans mor og far drev gården før han, men da kombinert med arbeid på sykehjemmet og som elektriker. Når Steinar begynte på landbruksskolen på Skjetlein i 1979, skulle derimot et ønske om å leve av gården på heltid vokse frem.
– Jeg oppdaget tidlig at jeg hadde lyst til å jobbe med jorda og med dyr. Motivasjonen for dette har alltid kommet innenfra, og det tror jeg også er viktig for å kunne lykkes som bonde. På starten av 80-tallet var jeg nok en pådriver for at det skulle bygges nytt fjøs på gården.
I 1984 ble det bygget nytt fjøs på Tangåsen, og med det ble gardsdrifta mer industrialisert. Fellessetrene som ble satt i drift på 70-tallet hadde tilgjengeliggjort mer for i bygda, og dermed lå forholdene bedre til rette for å kunne leve av landbruket enn de hadde gjort tidligere.
I 1987 bygde Steinar og Kristin eget hus på gården, og på slutten av 90-tallet tok de over drifta etter Steinars foreldre. Siden har paret tilegnet seg mange års kunnskap innen kjøtt- og melkeproduksjon.
– Hva er elitemelk?
– Elitemelk er melk som er fri for sykdomstegn, sporer og bakterier, og den har en god sammensetning av fett og proteiner.
– Og hvordan klarer man som bønder å treffe på alle disse parameterene?
Kristin og Steinar smiler lurt når de får dette spørsmålet. Årsaken skal journalisten raskt forstå er at svaret på spørsmålet er langt. For mye skal i følge paret på Tangåsen klaffe for at melka skal ende opp med god kvalitet.
Friske dyr
– Det er viktig med skikkelig arbeid allerede fra en sår. Jordprøver tas og gjødselplaner legges. I tillegg er det viktig å spre skiten på riktig tidspunkt. Slåtten er også viktig - hvor en må unngå å få jord og andre urenheter i graset, forteller Kristin.
– Riktig temperatur og god jæring i siloen er også viktig for å få godt fôr. Og sist men ikke minst er renslighet og god hygiene for dyra viktig, forteller Steinar.
De er imidlertid enig i at alle disse faktorene kan oppsummeres enkelt: god dyrehelse.
– Alt vi gjør er med mål om å få friske og velfungerende dyr. Det er dyra som produserer melka, og om de ikke fungerer optimalt blir kvaliteten på melka deretter, sier Steinar.
– Så er det jo slik at friske og glade dyr gir et godt arbeidsmiljø for oss mennesker også – alt henger sammen, legger Kristin til.
Mange arbeidstimer
Selv om de alltid har trivdes godt med arbeidet, legger hverken Steinar eller Kristin skjul på at om skal en leve av jordbruket så kreves stor arbeidsinnsats.
– Selv er jeg 65 år, og jeg hører at flere kompiser rundt meg begynner å trappe ned til 50% stilling. For min egen del har vel arbeidsmengden bare økt de siste årene, sier Steinar spøkefult og ler.
I tillegg til melk- og kjøttproduksjon driver paret Tangåsen gårdsmat. Bedriften baker og leverer gjærbakst, samt tilbyr catering. Steinar tar også på seg oppdrag gjennom Selbu bygdeservice.
– Det er nok en klisje å si, men livet som bonde er ikke bare en jobb – det er en livsstil. I tillegg til fjøsstell og arbeid med jorda, er det alltid ett eller annet som må fikses eller utbedres. Dette kan være både maskiner, traktorer eller selve fjøset.
Fjøset på Tangåsen er det samme som Steinars foreldre bygde på åttitallet. Selv om det ikke er nytt, er det godt vedlikeholdt.
– Vi har et godt fjøs. Da vi hverken har løsdrift eller melkerobot kan man kanskje si at driftsmåten begynner å bli gammeldags, men det fungerer likevel godt. Vi trives i fjøset, og dyra trives i fjøset. Ved å alltid ha hatt fokus på vedlikehold, har vi heller ikke hatt mye utfordringer med det tekniske utstyret i fjøset.
Har ikke vært en motivasjon
– Er det slik at dere har gått og telt ned månedene, ukene og dagene frem til dere fikk beskjed om at dere får Sølvtinen?
– Nei, absolutt ikke, flirer Steinar, og legger til: – Vi har jo vært klar over at vi har levert melk med høy kvalitet i lang tid, men når vi fikk beskjeden fra Tine i vinter kom det likevel som en overraskelse. Sølvtinen har ikke vært den store motivasjonen for å levere god melk nei, om det er det du spør om.
– Men dere setter vel pris på den likevel?
– Ja, det gjør vi absolutt. Jeg skal innrømme det var rørende å få beskjeden. Det handler jo om yrkesstolthet.