Overskuddsvarmen ved Kirkvollstippen:

Kan varme drivhus på størrelse med Vessingsjøen

Tydal Data Center vil gi bort overskuddsvarmen fra senteret gratis. Hvor mye er denne ressursen verdt, og hvor langt unna er man at enda flere arbeidsplasser begynner å dukke opp i Tydal som følge av den?

Kirkvollstippen ligger 800 meter vest for Tydal Data Center. Foto: Norgeskart
Publisert

Kirkvollstippen er et område som ligger 800 meter vest for Tydal Data Center. Området ble på 60-tallet brukt som steindeponi i forbindelse med kraftutbyggingen i Tydal. Siden har det vært lite aktivitet på området. Nå er Kirkvollstippen høyaktuell for nye industrietableringer. Hvorfor? Overskuddsvarme fra Tydal Data Center.

Tydal Data Center bygges for tiden om til et KI-datasenter. Ombyggingen skal ferdigstilles i løpet av året, og en vesentlig del av den er overgangen fra luftkjølte- til væskekjølte datamaskiner. Overskuddsvarmen fra datasenteret, som tidligere har steget opp i lufta og «forsvunnet», skal nå legges i rør slik at andre kan dra nytte av den.

Varmen er kartlagt

Norsk Energi og AsplanViak gjennomførte fra mai til november 2025 en kartlegging av overskuddsvarme i Trøndelag. En vesentlig del av kartleggingen omhandlet Tydal Data Center.

Rapporten fra denne kartleggingen forteller at datasenteret i Tydal kan gi rundt 1,2 Terrawattimer varme per år, ved en temperatur på 50 grader.

Verdt 800 millioner

1,2 Terrawattimer varme er verdt 794 millioner kroner.

Gjennomsnittsprisen for fjernvarme levert til norsk industri var i 2025 66,2 øre/kWh. Om all overskuddsvarmen fra datasenteret i fremtiden hadde blitt solgt til denne prisen, ville den hatt en årlig markedsverdi på 794 millioner kroner.

Denne ressursen vil Tydal Data Center gi bort gratis.

95-100% av all strøm som brukes ved et datasenter blir til varme. Om Tydal klarer å utnytte denne varmen godt vil de ha et enormt konkurransefortrinn når bedrifter ser seg om etter nye næringsarealer. Foto: Svein Hilmo

Krever ny infrastruktur

Selv om markedsverdien på overskuddsvarmen er enorm, betyr det ikke at fremtidige næringsaktører vil klare å utnytte den til det fulle.

For det første fordi vannet fra datasenteret er en annen vare enn ferdig fjernvarme levert til industrien. Trolig må det investeres i både varmevekslere, rørnett, pumper (og mer) før varmen kan tas i bruk. Hva denne infrastrukturen vil koste og hvem som eventuelt skal betale for den er foreløpig uvisst.

Håkon Bryhni er styreleder i Tydal Data Center. Foto: Tomas Garberg

Så enorm at få (om noen) vil klare å utnytte den

For det andre vil mengden varme fra Tydal Data Center være så enorm at få (om noen) vil være i nærheten av å klare å utnytte den.

For å eksemplifisere: Norsk Gartnerforbund oppgir at et veksthus som dyrker tomater har et varmebehov på rundt 400 kWh per kvadratmeter per år. Et 20 dekar stort veksthus vil dermed ha behov for 8 GWh varme i året. 8 GWh utgjør 0,67% av overskuddsvarmen fra datasenteret.

Sagt på en annen måte: skulle 100% av overskuddsvarmen fra datasenteret utnyttes i et drivhus hvor det dyrkes tomater, måtte drivhuset vært 3 000 dekar stort. Et slikt drivhus er det ikke plass til på Kirkvollstippen.

Vessingsjøen har til sammenligning et areal på 3 200 dekar.

Klart for første spadetak

Markus Andersen er administrerende direktør ved Tydal Data Center. Foto: Tomas Garberg

I 2023 begynte politikerne i Tydal(på grunn av kunnskap om overskuddsvarmen som ville bli tilgjengelig fra datasenteret i fremtiden) å se seg om etter nye næringsområder i kommunen. Kirkvollstippen ble raskt utpekt som godt egnet. Siden har kommunen kjøpt eiendommer i området og utarbeidet ny reguleringsplan for Kirkvollstippen. Reguleringsplanen ble vedtatt av lokalpolitikerne den 18. juni i år. 

Reguleringsplanen stiller blant annet krav til rekkefølgen næringsområdet skal bygges ut på, og første steg er bygging/opprusting av vegtrase inn til området. I følge Markus Andersen i Tydal Data Center vil de bruke overskuddsmasser fra datasenteret til opparbeidelse av denne veien. Tydal Data Center vil også stå som byggherre for veien. Veiarbeidet vil igangsettes innen kort tid, om målet er at veien skal være ferdig i løpet av høsten 2026.