Dette kan bli Tydals neste industrieventyr

Kirkvollstippen Næringspark kan bli Tydal kommunes neste industrieventyr. 800 meter øst for området ligger Tydal Data Center som har sagt seg villig til å levere overskuddsvarmen fra senteret gratis til næringsområdet. Det kan bli et betydelig konkurransefortrinn for Kirkvollstippen, og et sterkt insentiv for nye næringsaktører til å etablere seg i Tydal.

En ny reguleringsplan for området ble godkjent i juni, og i disse dager igangsettes byggingen av ny veg inn til området.

Tydal Næringsselskap

Torbjørn Berg Strømstad er daglig leder i Tydal Næringsselskap. I lengre tid har han, i samarbeid med Tydal kommune og Tydal Data Center, jobbet med å lokke næringsaktører til Kirkvollstippen.

Overskuddsvarmen fra datasenteret er stor nok til å varme et drivhus på størrelse med Vessingsjøen. Utfordringen er derfor ikke å finne aktører som kan utnytte varmen, men å utnytte mest mulig av den til arbeidsplasser, samfunnsnytte og verdiskapning.

– Vi vil gjøre alt vi kan

Selbyggen spurte nylig styreleder i Tydal Data Center, Håkon Bryhni, hvor realistisk han tror det er at det vil dukke opp ny industri ved Kirkvollstippen.

– Den sjangsen tror jeg er veldig stor. Vi (i Tydal Data Center) vil i alle fall gjøre alt vi kan for å legge til rette for det. Hvor fort vi får gartnere og pyrolyseaktører til å etablere seg kan jeg derimot ikke si mye om. Hva jeg derimot kan si er at varmen fra datasenteret vil være gratis i all framtid.

Luftslott?

Vi spurte Torbjørn Berg Strømstad, daglig leder i Tydal Næringsselskap, om han ikke redd for at det nå brukes mye ressurser på noe det potensielt ikke blir noe av.

– I et prosjektarbeid som dette er det alltid en fare for planene ikke blir realisert. Oppdraget til næringselskapet har vært å finne aktører som kan etablere seg på industriområdet og som vil utnytte overskuddsvarmen. Vi nærmer oss noe nå, men å gå fra teoretiske planer til fysiske etableringer er et langt lerret å bleke. Skulle det i fremtiden dukke opp andre ideer/muligheter vil disse vurderes fortløpende.

– Du sier at dere nærmer dere noe. Kan du si noe som helst om potensielle aktører?

– Nei, desverre.

– Men det er en viss interesse for disse tankene i markedet?

– Ja.

Dette er planene

En energihub et industriområde der flere aktører produserer, deler og lagrer energi og ressurser på tvers av virksomheter. Det er et slikt konsept Tydal Næringsselskap nå skisserer: ulike industrier/bedrifter på Kirkvollstippen, som sammen utnytter varmen fra datasenteret på en så lønnsom og effektiv måte som mulig. 

Konseptet Strømstad presenterer har fire hovedkomponenter: et datasenter, et (eller flere) veksthus, en pyrolysefabrikk og et tørkeanlegg.

Datasenter

Tydal Data Center bruker enorme mengder strøm. Strømmen produserer datakraft som videreselges med stor profitt. Men, 95-100% av strømmen blir i tillegg til varme (varmt vann). Datasenteret vil gi bort varmen gratis mot at de får nedkjølt vann tilbake.

Veksthus

Norsk veksthusnæring produserer hovedsaklig tomat, agurk, salat og urter. Bransjen er svært intensiv og teknologisk avansert, og Norske produsenter oppnår høye avlinger per kvadratmeter - også i internasjonal sammenheng.

Veksthus har vært en type industri Tydal Næringsselskap har sett på i lengre tid. Dette fordi den krever varme og dermed er godt egnet til å nyttegjøre seg av overskuddsvarmen fra datasenteret.

Varme og CO2

Til dyrking av grønnsaker trengs imidlertid ikke bare varme. Det trengs også CO₂. Neste spørsmål blir derfor om Tydal også kan tilby CO₂ til en billig penge? Det ville isåfall gjort insentivet for å dyrke mat i Tydal enda større.

Norske veksthus får i hovedsak både varme og CO₂ fra forbrenning av propan.

24. juni i år sendte regjeringen et forslag ut på høring om at propan vil bli forbudt i norske veksthus. Blir dette vedtatt vil det medføre store konsekvenser for bransjen: norske grønnsaksprodusenter vil da måtte finne nye kilder til både varme og CO₂.

Tydal har varme å tilby. Med en pyrolysefabrikk har de også kunnet tilby CO₂.

Pyrolysefabrikk

Et pyrolyseanlegg omdanner biomasse til biokull, CO₂ og energirik gass. Biomassen varmes til flere hundre grader med svært liten (eller ingen) tilgang på oksygen.

Trespon og avløpsslam er eksempler på biomasser som kan brennes ved slike anlegg.

Den energirike gassen som produseres er anvendbar som energikilde og er salgbar, CO2-en kan nyttegjøres i veksthus, mens biokull har hovedsaklig to bruksområder: jordforbedring og karbonlagring.

• Som jordforbedring blandes biokullet i jord. Kullet holder på vann og næringsstoffer og forbedrer jordstrukturen. Biokull er et salgbart produkt med et kommersielt marked i både Norge og Europa.

• Karbonlagring: under pyrolyseprosessen bindes karbonet fra biomassen i en svært stabil og kompakt form i biokullet. Når kullet lagres i jord, kan mye av karbonet forbli bundet i hundrevis av år (i stedet for å ende som CO₂ i atmosfæren). Det finnes statlige økonomiske støtteordninger som favoriserer biokull-produksjon på grunn av disse egenskapene. Dette bidrar til å gjøre slik type industri enda mer attraktiv.

Tørkesystem

Pyrolysefabrikker trenger biomasser – tørre biomasser. En kan med andre ord ikke tømme avløpslam eller vått treverk rett inn i pyrolysefabrikken - massene må tørkes først. Derfor kan et tørkesystem også bli en naturlig del av et fremtidig industrimiljø i Tydal.

Mekanismene ved slike anlegg er enkle: man tilfører anlegget våte biomasser og varme, og får tørre biomasser ut.

Gratis varme og billig biomasse?

Som nevnt tidligere: gratis varme får Kirkvollstippen fra datasenteret. Tilgangen på treverk/spon er heller ikke beskjeden i Trøndelag.

Avløpsslam fra boliger i Trøndelag går hovedsaklig til jordbruket som jordforbedring/kompost i dag. Samtidig finnes det tegn på at nye og strengere krav kan gjøre det vanskeligere å bruke slammet på denne måte i fremtiden. Om så kan biokull-produksjon være et godt alternativ.

Energihuben Kirkvollstippen

De overnevnte fire aktørene; datasenter, tørkesystem, pyrolysefabrikk og veksthus, utgjør til sammen en energihub. Ressursene varme (fra datasenteret), nedkjøling (fra veksthus og tørkesystem), tørre biomasser (fra tørkesystemet), samt CO₂, energirik gass og biokull (fra pyrolysefabrikken) deles mellom dem, slik at flere får konkurransefortrinn sammenlignet med lignende industri andre steder i landet. 

Så er det store spørsmålet: Er dette realistiske planer, eller er det et luftslott uten forankring i markedene?