Elisabeth og Juvikfolket på Trøndelag Teater

I 2023 er det 100 år siden Olav Duun fullførte sitt seks bind store verk Juvikfolket, om mennesker på Namdalskysten fra begynnelsen av 1800-tallet og framover. Dette er også året skuespiller Hildegunn Eggen tar en verdig avskjed med Trøndelag Teater – med god hjelp av Elisabeth Matheson.

For omtrent et år siden var Elisabeth på besøk hos Hildegunn på gården hennes i Leksdal (Verdal). De kjenner hverandre godt, både som kolleger og venner.

– Da sa Hildegunn: «Hvis jeg får en avskjedsforestilling, så vil jeg at du skal ha den». Jeg tenkte ikke så mye rundt det da, annet enn at det var en veldig koselig ting å si, forteller Elisabeth.

I mars fikk hun telefonen. Hildegunn skulle gjøre «Juvikfolket», og teateret ønsket at Elisabeth skulle være regissør.

– Da ble jeg utrolig glad, forteller hun.

Førstedamen

Hildegunn Eggen er på mange måter Trøndelag Teaters primadonna. Ikke på den måten at hun oppfører seg som en diva eller er vanskelig, men rett og slett fordi hun er førstedamen. Hun ble ansatt ved teateret i 1985, og har briljert i mange tittelroller. Teateret selv beskriver henne som en «sterk og modig skuespiller med et stort uttrykksregister, et sjeldent språkøre og en enorm tilstedeværelse». Hun er også en av landets ypperste formidlere av forfatterskapet til Duun, og har personlig et sterkt forhold til forfatteren. Noe også regissør Elisabeth har.

– Jeg har et årelangt forhold til Duun, og har spilt tre av hans kvinneskikkelser i oppsetninger ved Nasjonalteateret, Riksteateret og Nord-Trøndelag Teater. Jeg liker også godt å jobbe med Hildegunn, og er glad i Trøndelag Teater, forteller hun entusiastisk.  

Saftig språk

Men, hva er det med Olav Duun som har fenget disse to kvinnene så dypt inn i sjela?

– Han har et språk som er vanvittig saftig. Han var jo fra Jøa, og skriver på en måte som ligger så nært det trønderske. Og selv om det er 100 år siden den siste romanen av Juvikfolket kom ut, så er tematikken utrolig aktuell. Han er også god på å skildre trøndersk natur, lynne og humor, forteller Elisabeth.

Hun sier videre at mange kan synes det er tungt å lese Duun, men der har hun et tips:

– Hvis man tenker på trøndersk, og gjerne høyt, blir det mye lettere!

Kampen

Hun beskriver videre at forfatteren var en sterk skildrer av psykologi, og kamper mellom mennesker i både kjærlighet og hat.

– Konflikten i romanene hans dreier seg stadig om det å slåss imot eller vike unna. Det er kampen mellom det gode og det onde, og hvordan man skal behandle det onde dersom man blir stilt opp imot det. Romanene handler om fem generasjoner Juvikinger, og hvordan mennesket blir dreid fra å bry seg om «den sterkestes rett» til å bli mer bevisst, få mer demokrati og velferd. Vi følger de første generasjonenes handlekraft til de siste generasjonenes handlingslammelse, forteller Elisabeth med innlevelse.

Én intens ost

Det er med andre ord et vanvittig arbeid Elisabeth og Hildegunn tok på seg da de skulle begynne å bearbeide disse seks romanene, og få de til å bli et teaterstykke egnet til å fremføres av én skuespiller.

– Vi måtte gjøre noen heftige valg underveis. Vi startet med 880 sider litteratur som vi kokte ned til 30 sider. Deretter begynte jobben med å gjøre det om til et manus, forteller Elisabeth, som har lagt ned et betydelig antall arbeidstimer med dette på hytta i Tydal.

– Underveis i prosessen har jeg ofte tenkt på de store kjelene på meieriet i Selbu. At hele Juvikfolket er den store massen som til slutt skal kokes ned til én intens ost, ler Elisabeth.

Ærverdige «Gamle Scene»

Mandag denne uken startet sceneprøvene, og nå blir det sju intense uker med øving før stykket har premiere på Gamle Scene den 11. mars.

– Det er kjempedeilig at det endelig er på scenen. Hildegunn skal være to timer alene der oppe og gestalte alle rollene selv ved hjelp av kroppen og stemmen sin. Vi skal spille stykket på «Gamle Scene» – et rom jeg er veldig glad i. Da jeg som liten var med familien på juleferie til Trøndelag var vi alltid der og så teater. Det var årets høydepunkt for meg, forteller Elisabeth med glød i stemmen.

Farger og musikk

Hva angår forestillingen kan hun avsløre at det blir mye vakkert, både å se og høre på. Bak Hildegunn på scenen skal det settes opp et filmlerret i en halvsirkel som skal vise kunstverk av Bård Lie Torbjørnsen. For selbyggene er han kanskje best kjent for sitt arbeid med «Snømørkt» i Selbu kirke.

– Han maler på glassplater og filmer under. Dette har han gjort om til en sammenhengende film som skildrer natur, hav og solnedgang. Det blir vakkert, sier regissøren.

Hva angår ørets gleder, så er det en annen selbygg som har bidratt sterkt til utstillingen.

– Marthe Belsvik Stavrum har blitt min faste partner. Dette er tredje gangen vi jobber sammen, og det er hun som har komponert all musikken til Juvikfolket. En stor glede, forteller Elisabeth.

Fortsatt yre

Det er ingen tvil om at hun gleder seg til å formidle livskraften og humoren i Duuns forfatterskap sammen med Hildegunn Eggen, og at hun er beæret over å få være en del av hennes avskjedsforestilling.

– Hun blir 70 år neste sommer, og har en arbeidskapasitet som er helt enorm. Dette er et stykke som krever store deler konsentrasjon, og hun skal lære seg to timer med tekst utenat. Men jeg er ikke i tvil om at hun kommer til å mestre det med glans. Vi er begge fortsatt yre over at vi får jobbe med favorittforfatteren vår, og jeg skal gjøre mitt for at dette skal bli en avskjedsforestilling Hildegunn verdig, avslutter Elisabeth.