Elevundersøkelse avslører høye mobbetall i Selbu

Undersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet, og er obligatorisk. Det høye antallet som deltar, gir en unik mulighet til å kartlegge det psykososiale miljøet blant elever i hele landet og til å se endringer fra år til år.

Urovekkende høye tall i Selbu

På spørsmålet «Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?» svarer 22,6 prosent av elevene ved 7. trinn «ja». 23,1 prosent av elevene på 10. trinn svarer det samme. 

Totalt utgjør disse prosentene syv elever ved 7. trinn, og ni elever ved 10. trinn. 

Ser vi på Trøndelag som helhet svarer 12,8 prosent ved 7. trinn, og 10,9 prosent ved 10. trinn at de har opplevd mobbing de siste månedene. Andelen som svarer at de har opplevd mobbing er med andre ord langt høyere i Selbu sammenlignet med snittet i regionen. 

Trives likevel godt på skolen

Samtidig viser undersøkelsen at de aller fleste elevene trives godt på skolen. På en trivsels-skala fra 1-5, der høyere tall betyr positivt resultat, er snittallet 4,4 blant elevene ved 7. trinn. Det er høyere enn landsgjennomsnittet som ligger på 4,0. For 10. trinn er trivselen noe lavere, med 3,4 poeng i snitt, mot landsgjennomsnittet på 4,0. 

Sammenligner vi resultatene fra tidligere års elevundersøkelser, ser vi at antall elever som opplever mobbing har økt. I skoleåret 20/21 var det for eksempel 11,4 prosent av elevene ved 7. trinn, og 17,1 prosent av elevene på 10. trinn, som svarte at de hadde opplevd mobbing. I skoleåret 19/20 var tallet «bare» 8,2 prosent for det samme trinnet på ungdomsskolen. 

– Står på dagsorden

Oppvekstsjef i Selbu kommune, Geir Håvard Mebust, sier at mobbing på skolene i Selbu er noe som står på dagsorden hele tiden. 

– Det vi ønsker aller mest, det er at elevene skal ha et godt og trygt læringsmiljø. For å få til det, og for at det skal være trygt å bo i Selbu, er vi avhengig av at hele bygda favner om det. Det er foreldrene sitt hovedansvar å oppdra barna sine, sammen med det mandatet skolen har. I tillegg kommer miljøet på fritidsaktiviteter og den slags. 

– Hvorfor er mobbetallene så høye i Selbu?

– Hadde det vært slik at tallene hadde vært såpass høye, og skolen bare hadde «visst om» halvparten fra før, så hadde jeg blitt bekymret. Denne spesifikke undersøkelsen dere sikter til besvares anonymt, men skolene har også systemer for å kjøre ikke-anonyme undersøkelser, nettopp for å prøve å komme til bunns om disse tallene reelle eller ikke. Det vi da ser, er at nesten 100 prosent samsvarer med de sakene skolen jobber med daglig. 

– Hvordan reagerer du som oppvekstsjef på resultatet av undersøkelsen?

– Tallene er åpenbart alt for høye, men det som er viktig for meg er at jeg vet at skolene har oversikt. Dersom de bare hadde kjent til halvparten av tallene, så hadde det for eksempel betydd at elever og foreldre ikke tør å si fra eller at lærerne ikke er observante. Men de jobber stadig med, og prøver å løse, mange saker.

– Så dere var egentlig forberedt på de høye tallene?

– For min del kom prosenttallet noe overraskende, og jeg lurer på hvorfor det plutselig er så høyt i år. Men vi vet at vi jobber med det, også på systemnivå, med både dokumentasjon og observasjon. Men hvorfor tallene er så høye i Selbu er vi interesserte i å finne ut av, selvsagt. Det pekes bestandig på skolen når det er slike tall, men i hvor stor grad er for eksempel politikere eller foreldre forbilder? Jeg kan med hånden på hjertet si at skolene aldri har jobbet så godt og nøye med denne problemstillingen som nå. 

Bredt spekter

Oppvekstsjefen mener at undersøkelsen avdekker et bredt spekter innen hva som er mobbing.

– Det kan være alt fra en elev som svarer at den har blitt baksnakket en dag, til mer alvorlige hendelser. Spekteret er stort, men det som er interessant, er at tallene viser at trivselen er ganske bra, særlig på barneskolen, sier Mebust. 

– Hvordan kan dette forklares tror du, altså at forekomsten av mobbing er høy, men at det også er en høy grad av trivsel i klassene?

– Skolene har noe som kalles sosiometriske undersøkelser der elevene får si hvem de trives med, og hvem de velger å være sammen med. Basert på disse svarene kan vi ofte se at den eleven som oppgir at den har blitt utsatt for mobbing, kan være førstevalget til tre andre i klassen. Vi jobber på den måten for å se om det er slik at vedkommende ikke blir inkludert og overhodet ikke har noen venner. Disse svarene forteller oss at mange av dem blir valgt som venner og trives på skolen, men kan fortsatt oppleve baksnakking for eksempel. 

Mobilfri skole

Et spørsmål elevene måtte svare på, var om de noen gang har blitt mobbet digitalt. Også der er tallet for Selbu oppsiktsvekkende høyt. 17,9 prosent av elevene ved 10. trinn svarer bekreftende på dette spørsmålet. 

– Med tanke på det så innførte ungdomsskolen mobilfri skole ved oppstarten i høst. Elevene har derfor ikke mobilene sine tilgjengelig på dagtid på skolen, så digital mobbing skjer ikke i skoletiden på ungdomsskolen.

– Undersøkelsen viser at trivselen er lavere på ungdomstrinnet, og undersøkelsen avslørte blant annet dårlig poengscore på arbeidsro. Hva tror du er årsaken til dette?

– Dette har vi også sett på over tid. Spesielt så har motivasjonen dalt, og det jobbes derfor med å se på hvordan man kan få til en mer praktisk rettet opplæring som øker motivasjonen for skolearbeid for eksempel. Elevene er kanskje ikke spesielt glade for at de ikke får bruke telefonen på skolen, som igjen kan føre til økt misnøye og uro. Om det har påvirket svarene deres vet vi ikke. Det kan være at de blir mindre motivert når de ikke får ha telefonen sin. Det er mye her som vi fortsatt er nysgjerrige på. Ordningen skal evalueres snart. 

Få saker hos Statsforvalteren

Selv om Mebust sier at de har god kontroll på hvilke mobbesaker skolene står i, og føler de har god oversikt, er han fortsatt overrasket over de høye tallene. 

– Alle ansatte i skolen og barnehagene i Selbu har tatt etterutdanning på inkluderende barnehage- og skolemiljø, i regi av Utdanningsdirekoratet. Vi har hatt det på dagsorden og vi har jobbet med et system for å håndtere de ulike delpliktene i opplæringsloven. Det er også veldig få saker fra Selbu som havner hos Statsforvalteren, det syns også Statsforvalteren er pussig. Er det fordi vi tar tak i og løser sakene, eller har vi for mye fokus på det, slik at det kommer frem bagatell-saker? Det er vanskelig å si noe konkret om da problematikken er kompleks, men når ungene forteller så er det deres subjektive opplevelse, og det tar vi på alvor.

– Er det noe organ som automatisk kobles inn når mobbetallene fra elevundersøkelsene viser seg å være så høye? 

– Vi har tett kontakt med Statsforvalter, og som kommune og region bruker vi dem til veiledning. Hvis Statsforvalteren mener at ting er veldig alarmerende, kan de komme på tilsyn. 

– Er det planer om å ha et møte eller dialog med foreldre knyttet til resultatet av undersøkelsen?

– Vi skal ikke skyve ansvaret over på foreldrene, men det vi håper og ønsker er at foreldrene, sammen med oss og bygda for øvrig, løfter dette sammen. Skolen klarer ikke å løse dette alene. Et eksempel er at dersom foreldre tillater at barna deres laster ned apper som de ikke har lov til fordi de er for unge, for eksempel «WhatsApp», så klarer ikke vi å motvirke det. Inne på disse appene vet vi at det foregår ekskludering.

– Er vi inkluderende i Selbu?

Oppvekstsjefen peker også på en tilbakevendende problemstilling; er det for krevende å skille seg ut i Selbu?

– Det ble nettopp publisert en «Ung i Selbu»-undersøkelse som gjennomføres på Selbu VGS hvert år. Der kom det blant annet frem at det ikke er så lett å skille seg ut. Særlig tre kategorier ble nevnt: college-klær, skinny jeans og arbeidsklær/tresko. Dersom du skiller deg ut fra disse tre, så passer du ikke helt inn. Som oppvekstsjef blir jeg nysgjerrig; er vi inkluderende i Selbu? Har det noe med kulturen i bygda å gjøre? Er det lett å komme flyttende til Selbu? Kommer man lett inn i det, eller har selbyggene nok med seg selv? Det er mange faktorer som kan være spesielle for ei bygd kontra by, sier Mebust, som mener at mangfoldet må fremsnakkes, også på hjemmebane. 

– Vi er avhengig av at vi spiller på lag og er gode rollemodeller. Ved kjøkkenbordet må foreldrene snakke positivt om naboen og om naboens barn, og politikerne må snakke positivt om kollegene sine. 

Økende trend til adferdsendring

– Av tallene ser vi at andelen som føler seg mobbet har økt betraktelig siden 2019/2020-skoleåret. Vet dere noe om hva dette kan skyldes? 

– Vi vet ikke eksakt årsaken, men vi ser for eksempel at stadig flere opplever psykisk uhelse, og det er en økende trend til økt adferdsendring og uro. Avviksmeldinger der spesielt yngre elever slår voksne skjer også oftere. Det kan være knyttet til diagnoser eller problemer på hjemmebane. Samtidig med denne økende trenden blir også fler og fler foreldre mer opptatt av sitt barn. Relevante spørsmål å stille blir derfor: Hvor tolerante er vi overfor mangfoldet, og i hvilken grad aksepterer man at andre er litt annerledes eller sliter? 

Stadig flere peker på læreren

– Kan det være en sammenheng mellom lærerflukten, høye mobbetall og dårlig læringskultur? 

– På sikt kan det være vanskelig å rekruttere, i hvert fall hvis det alltid skal pekes mot en yrkesgruppe. Om foreldre på bygda løfter sammen og tenker at dette er et felles ansvar, så blir det lettere. Men vi opplever at det oftere pekes på læreren dersom eleven ikke lærer det den skal. Når det i tillegg er utfordringer med skoleøkonomi, og det å få nok ressurser, så blir det en større utfordring å stå i klasserommet. På sikt tror jeg at man kan få lærere som ikke orker å stå der. Jeg mener det hadde vært lurt å få inn flere yrkesgrupper som kunne ha hjulpet til med det mangfoldet som er i skolen. 

– Som for eksempel sosialarbeidere? 

– Ja, det kan for eksempel være miljøarbeidere og vernepleiere. Folk som har kompetanse på «hele bildet». 

– Du nevner at lærere på sikt kanskje ikke orker å stå i det. Men hvordan oppleves det for lærerne akkurat nå?

– Fra ledernivå jobber vi kontinuerlig med tematikken og har satt dette på dagsorden før resultatene ble publisert. Vi skal se på nye skoleregler og nye rutiner for å gjøre det best mulig for skolene å identifisere utfordringer og samtidig dokumentere dem. Når det er sagt, så svarer elevene at de trives, og jeg ser hvor godt det jobbes. Dette er ikke ment som en bortforklaring, men det er beroligende at ledelsen på skolene sier at de har ganske god oversikt, og vet hvilke elever det gjelder.

Det presiseres at disse tallene gjelder for Bell skole og Selbu ungdomsskole. Tall fra Tydal barne- og ungdomsskole og Selbustrand skole er ikke offentliggjort i undersøkelsen.