Ekstremvær og påminnelser om vår egen sårbarhet

Dette er Selbyggens lederartikkel som gjenspeiler avisens offisielle mening.

Sommeren har begynt å nynne på det siste verset, og det er ikke bare rolige toner i den melodien. Siste del av juli og starten på august har bydd oss på både det ene og det andre når det gjelder vær og føre. Hvis vi ser på statistikken fra Selbu (yr.no), begynte temperaturene å gli sakte nedover fra den 10. juli, og på en måned har vi hatt både 27,9 grader som den høyeste temperaturen, til 7,1 grader som den laveste. Den 16. juli kom det kraftigste vindkastet på 17,0 m/s. Det våteste døgnet for begge kommuner var 8. august, der Tydal hadde 42,7 mm nedbør og Selbu 38,7 mm.

Mest dramatisk ble det nok med lyn- og tordenværet som feide innover dalføret den 27. juli. Hundrevis av lynnedslag ble registrert i Selbu, og en trafokiosk begynte å brenne i Vikvarvet. Nesten 3000 var uten strøm i to timer, og mange opplevde ustabiliteter med strømnettet en god stund etterpå. Muligens røk det et husholdningsapparat eller to, her og der. Uværet var den store snakkisen en god stund, og flere beskrev uværet som det verste de hadde vært ute for her i dalføret.

Men strømmen kom raskt tilbake, og man trengte ikke stresse alt for lenge rundt mobilbatteriets levetid, eller bruke lang tid på å bekymre seg for hvor mye mobildata man eventuelt måtte blakke seg for. Men angsten for maten i både kjøleskapet og fryseren rakk å melde seg, og man prisa seg lykkelig for at det tross alt skjedde på sommeren og ikke midt på kaldeste, svarteste vinteren. Hos mange kom det nok en og annen tanke om vår egen sårbarhet også. 

Denne uken meldte «Hans» sin ankomst til landet. Lik en sliten campingturist hadde også «han» fått nok av Sør-Sverige, og bestemte seg for å ta turen litt lengre nord. Det ble meldt om ekstremvær med både gult, oransje og rødt farenivå – Selbu og Tydal på den mindre dramatiske enden av den skalaen. Staten sendte oss farevarsel som skremte livet av oss både en og flere ganger. Heldigvis var dette nødvarselet noe selbyggene og tydalingene ikke trengte å ta så mye hensyn til, annet enn å bekrefte at nødvarsel på mobilen faktisk fungerer (til tross for noen tekniske barnesykdommer).

Det ser ut til at vi slapp billig unna «Hans» her, og lokalavisa er veldig glad for at vi slapp å bruke fete skrifttyper og bilder av både høyballer og hus i fri flyt. Dessverre så var de ikke like heldig lengre sør i landet, og bildene vi ser av oversvømmelser, flom, spikertelt som knuses mot broer, togspor som har rast ut og evakuerte medborgere går inn på oss. Selv om enkelte syns det er humor å se ut av vinduet og konstatere at «ekstremværet nok var en overdrivelse, for her yrer det bare», så skjønner de aller fleste alvoret. Mange kommuner er under hardt press nå, og opprydningen kommer til å ta lang tid. «Vett, forstand, folkeskikk, omsorg og omtanke: La oss minne hverandre på at dette er sentrale verdier vi bør ta vare på i landet vårt», som noen skrev på Facebook.