Veterinærvaktordningen mot kollaps?
Nylig sendte en rekke ordførere i Trøndelag en felles uttalelse til Landbruks- og matdepartementet vedrørende veterinærordningen. Uttalelsen kan du lese under. Meninger i teksten tilhører skribenten.
Veterinærvaktordningen er en lovpålagt del av Norges beredskap for dyrehelse og matproduksjon. Ordningen skal sikre at både produksjonsdyr og familiedyr har tilgang til akutt veterinærhjelp utenom ordinær arbeidstid. For mange kommuner, særlig i distriktene, har det de siste årene blitt stadig mer krevende å opprettholde en stabil og forsvarlig vaktordning.
Mange kommuner rapporterer om betydelig økning i kostnader knyttet til veterinærvakt. Dette skyldes blant annet:
- økte godtgjørelser for vakttjenestene
- behov for å kompensere for store geografiske avstander
- svak rekruttering som fører til betydelig høyere vederlag for tilgjengelige veterinærer
- når forhandlinger om ny avtaler skjer i det enkelte veterinærvaktdistrikt, så blir distriktene satt opp mot hverandre som gir en fordyrende spiral rundt avtalevilkår.
Kostnadene overstiger de statlige tilskuddene betydelig, noe som gjør ordningen økonomisk krevende å opprettholde. Veterinærvakt er en lovpålagt oppgave for kommunene, og realiteten for mange kommuner er kutt i andre kommunale tjenester for å imøtekomme kravet til veterinærene.
Rekrutterings- og kapasitetsproblemer
Flere distriktskommuner opplever mangel på veterinærer som ønsker å delta i vaktordningen. Dette kan skyldes:
- liten faglig støtte og lange avstander mellom praksiser/veterinærdistriktene
- utfordrende arbeidsbelastning
- vanskeligheter med å kombinere vaktordning med full klinisk praksis
I enkelte områder står man i perioder i fare for at vaktene ikke kan bemannes.
I kommuner med store avstander kan responstiden bli lang, og veterinærer står overfor krevende logistikk. Dette skaper usikkerhet både for dyreeiere og for næringen. For produksjonsdyr kan manglende tilgang til akutt veterinærhjelp få alvorlige konsekvenser for dyrevelferd og matproduksjon.
Også i kommuner der det er rimelig stabil bemanning i tjenestene, er det sårbart og kostnadene har økt betydelig.
Konsekvenser for kommuner og innbyggere
Manglende stabilitet i vaktordningen kan føre til:
- risiko for økt lidelse hos syke eller skadde dyr
- økte forventninger til dyreeiere om selv å frakte dyr over store avstander
- økt press på veterinærer som faktisk deltar i ordningen
- økt risiko for tap i husdyrproduksjonen
- lavere trygghet og økt arbeidsbelastning for bønder
- potensielle smitte- og dyrehelsesituasjoner der tidlig innsats er avgjørende
- redusert evne til å reagere på akutte smitteutbrudd
- svekket kontroll i tilfeller der dyrehelse har konsekvenser for folkehelse
- økende ulikhet mellom by- og distriktsområder i tilgang på kritiske tjenester
Behov for avklaringer og vurderinger på statlig nivå
Basert på situasjonen rapportert fra en rekke kommuner, peker flere forhold seg ut som områder der det er behov for avklaringer eller vurderinger på nasjonalt nivå:
- gjennomgang av finansieringsmodellen for veterinærvakt
- vurdering av tiltak for å styrke samarbeid mellom veterinærdistrikter og som styrker rekrutteringen til distriktene
- tydeligere rammer for kommunenes ansvar i ordningen
- vurdering av hvordan ordningen kan sikre forutsigbarhet for både kommuner og veterinærer
- vurdering av om det er hensiktsmessig at forhandlinger om avtaler skjer på kommunenivået, eller om regionalt eller nasjonalt nivå er mer relevant.
Vi ber om at dette arbeidet prioriteres da mange kommuner opplever dette som en stadig mer krevende situasjon.
