Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.
Så langt i år har 73 mennesker omkommet i trafikken. Dette er 33 flere enn på samme tidspunkt i 2021. Nå vurderer Statens vegvesen å sette ned fartsgrensen på en del veistrekninger for å prøve å redusere den dystre statistikken. Jo, det er klart at en ulykke i 90 km/t kan få alvorligere utfall enn i 70 eller 80 km/t. Men er det det eneste virkemiddelet?
Nye veier bygges sikrere enn før, alle motorveier bygges nå med midtdeler for å hindre møteulykker. Politiet er mer aktiv enn før med kontroller, fartskontroller, promillekontroller, bilbeltekontroller osv. Statens vegvesen er mer aktiv enn før med tekniske kontroller, både på tunge og lette kjøretøy. Det er lenger mellom vi ser skrekkbilder av utenlandske lastebiler i elendig forfatning. Bilene blir sikrere og sikrere, men blir også bygget for høyere ytelse og høyere hastighet.
Det er et tankekors når verstingen av en sportsbil på 80-tallet, Lamborghini Countach, blir slått av en vanlig familiebil som Volvo C40 på akselerasjon fra 0–100. De fleste med et forhold til bil hadde vel en plakat med en Countach på gutterommet, men ytterst få har en C-40 hengende på veggen.
Hvorfor hjelper ikke dette? Det er en sammensatt historie, men den viktigste faktoren er trafikantenes egnethet. Kontroller kan ikke fjerne all risiko, ikke fartsgrenser heller. Så lenge den ene ruskjøreren slipper unna kontroll, kan vedkommende ta flere liv i løpet av en relativt kort kjøretur. Så lenge den ene sjåføren som er alt for trett setter seg i bilen og kjører, og sovner, kan han ta med seg flere i døden når bilen havner utfor veien eller i fronten på et møtende vogntog. Så lenge den ene ungdommen med livsfarlig ombygd bil er ute på veien, kan det gi fatale følger når akkurat denne bilen, kanskje også i altfor høy hastighet, mister veigrepet og havner i en bergvegg.
Det er vi bilførere som må skjerpe oss. Det er vi som tar liv i trafikken. Det er vi som setter oss i bilen med 1,5 i promille og kjører hjem fra fest. Det er vi som har det for travelt med å nå neste ferje og foretar livsfarlige forbikjøringer. Det er vi som skal tøffe oss for andre og kjører 180 i 80-sonen. Det er vi som tar sterke medisiner før vi kjører og gir blaffen i trekantmerkingen. Det er vi som trosser tunge øyelokk og ikke stopper i tide før vi sovner. Det er vi som bygger om bilen for å få den til å se tøffere ut – uten å tenke på at kjøreegenskapene endres. Det er vi som gir blaffen i om varsellampa for bremsefeil lyser. Det er vi som ikke overholder kjøre- og hviletid for tunge kjøretøy.
Det er vi som har ansvaret for at ulykkesstatistikken går i feil retning. Det er vi som må skjerpe oss!
