Selbyggens leder og avisens mening
I sterk kamp med forskjellige ordkonstellasjoner med korona i, ser det ut til at «krenket» er i ferd med å bli en stor favoritt i kampen om årets moteord. Vi har tidligere vært gjennom en runde med «Joika-gutten». Den søte lille gutten som har preget boksen med Joika-kaker har bare vært der i 60 år. Plutselig ble han farlig fordi han krenket den samiske urbefolkningen. Samerådet og artist Ella Marie Hætta Isaksen gikk hardt ut mot det de mener er en karikert logo som er både utdatert, diskrimerende og et kulturhistorisk gufs fra fortiden. Selvfølgelig måtte han bort og snart er også navnet på dette, ifølge Ella Marie Hætta Isaksen, «eldgamle utdaterte og rasistiske produktet» borte.
Nå er det «Eskimonika» sin tur. Siden 1936 har jenta i selskinnsdress vært Diplom-Is sin logo. Plutselig ble også hun farlig og krenkende. Diplom-Is tok signalene etter Joika-debatten, og endret logoen. Nå har jenta fått endrede ansiktstrekk, vinterjakke, lue og votter, for ikke å krenke en urbefolkning. Verken Diplom-Is eller Joika vil smake annerledes etter disse endringene, selv om nostalgien forsvinner.
Spørsmålet er når andre folkegrupper kan føle seg krenket. At Black Boy krydder forsvant er fullstendig forståelig, men hva med Lano-ungen? Nå brøt Lilleborg og Lano en barriere i 2010, da de lot en multihandikappet gutt prege produktet. Kanskje det ufarliggjorde produktet i stor grad? Og hva med leverpostei-gutten, som siden 1949 har vært på Stabburets leverposteibokser? Nå brøt Stabburet en barriere i 2003, da den første leverpostei-jenta fikk pryde boksen. Det har skjedd endringer i likestillingens navn flere ganger, også på kjente merkevarer.
Spørsmålet mange stiller er om vi er blitt i overkant hårsåre? I sosiale media vitses det med krenking i mange sammenhenger. Noen mener at nøtteallergikere bør føle seg krenket når det nå serveres «julenøtter» i alle former, eller bør muslimer og jøder være krenket over juleribba? Bør veganere være krenket over at jula knyttes opp mot de beste kjøttrettene? Eller bør kjøttspisere være krenket over at veganere kaller dem for miljøsvin?
Det er blitt en balansegang på stram line, hva en kan si og skrive, og hvilke symboler som kan brukes. Tiden har medført endringer, både blant folk og produkter. Hva om vi prøver å forstå hverandre på en annen måte? Hva om vi alle blir mer tolerante og skiller mellom det som virkelig er rasisme og det som har vært der siden begrepene var ufarlige. Ingen skal kunne påstå at Joika-gutten og Eskimonika ble utviklet som kjennemerker av rasistiske motiver. At noen hevder at Joika-kakene er utdaterte må det også kunne stilles spørsmål om – det er fortsatt Norges mest solgte hermetikkprodukt! Burde ikke det kunne ses på som en hyllest til den urbefolkningen som tross alt leverer råvarer til produktet?
Vi får ta jula som den kommer, enten vi spiser ribbe, lutefisk, vegansk mat, Grandiosa, fårekjøtt, fugl eller for den saks skyld Joika. Så ønsker vi hverandre God Jul uansett.
