Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening
Mandag er det Samefolkets dag. Det markeres i de fleste kommuner med samisk bosetting. I Neadalføret er det tradisjonelt i Tydal dagen har vært markert, blant annet med heising av det samiske flagget ved rådhuset. Men selv om det ikke er veldig mange fastboende samer i dalføret, er tilstedeværelsen stor. Store deler av Selbu og Tydal ligger innenfor reinbeiteområdene. Det preger både næringsutøvelse, utbyggingssaker og utøvelse av friluftsliv og rekreasjon.
Mye av fokuset, og da særlig i Selbu, har vært preget av konflikter. Hvem har råderett over utmarka? Hvem har rett til beiteområdene i utmarka rundt oss? Hvor kan det legges ut hytteområder? Hvor kan det bygges veier? Hvor kan det legges scooterløyper, turstier og skiløyper? Hvor kan det settes opp gjerder? Alt dette har skapt konflikter, gamle konflikter som tilsynelatende har vært løst blusser opp og får nytt liv. Hvorfor skjer dette?
Samene har fått status som urbefolkning, og det må vi ta hensyn til. Deres rettigheter er fastsatt i internasjonale konvensjoner og reinbeiteområdenes grenser er fastsatt, blant annet i den såkalte Selbudommen fra Høyesterett. Men også landbruket har rettigheter i de samme områdene, og det skaper konfrontasjoner på flere plan. Hvordan kan dette unngås uten at noen må oppgi sine rettigheter?
I en artikkel i dagens utgave av Selbyggen sier Lillian Brandsfjell, samekvinne med opphav i Tydal men nå bosatt i Meråker, blant annet: – Jeg synes det er viktig å vise fram samisk kultur fra en annen side enn det man vanligvis ser i media, i håp om at forståelsen og synet på det samiske forandrer seg. Det samiske har vært et lukket samfunn og jeg synes at det er viktig å vise frem de positive sidene, så folk kan lære noe.
Det samiske har vært et lukket samfunn, og resten av samfunnet har fått veldig lite innsyn i samenes kultur. Her har både samene og norsk skolevesen forsømt sine plikter til informasjon. En stor del av Norges innbyggere har gått gjennom folkeskole, videregående skole og høyskole uten å ha lært noe som helst om samisk kultur og næringsutøvelse. Ingen ting skaper så lett konflikter som uvitenhet og mangel på kunnskap. Det er ikke sikkert resten av Norge har vært flinke nok til å informere samene om sin kultur heller. Det har vært veldig mye fokus på å forstå innvandrere og deres kultur, men ikke like mye fokus på en kultur som er en del av vårt eget land.
Lillian sier noe vesentlig når hun sier at det er viktig å vise frem de positive sidene, så folk kan lære noe. Det gjelder også i motsatt retning. Vi må finne veier som gjør at vi kan leve side om side uten krangel og konfrontasjoner hele tiden. Det handler om dialog og forståelse. Vi må snakke sammen og vi må forstå hverandre. Vi kan jo begynne med å se opp til det samiske flagget i flaggstengene på mandag, og ønske samene til lykke med dagen. Lahkoe bieijjine – Gratulerer med dagen!
