Dette er sjøbunnen i Putten. Ser du noe uvanlig?

Med rundt 150 ansatte fordelt på hovedkontoret i Trondheim, samt avdelinger i Oslo, Bergen, Storbritannia og USA, har selskapet Maritime Robotics markert seg internasjonalt med sin teknologi.

Selskapet spesialiserer seg på ubemannede fartøy – sjødroner – som utstyres med avansert sensorikk for å kartlegge hav og innsjøer.

Opplæring i Selbu

Ingebrigt er født og oppvokst på Selbustrand. Han er såkalt «Quality Assurance Controller» i selskapet, og har i sommer lagt turen til Selbusjøen for intern opplæring og testing av utstyret. 

– Vi har mange nye ansatte som trenger intern opplæring. Da fant jeg ut at det var kjekt å ta turen til Selbu. Vi har en veldig stor og fin sjø som egner seg godt til slike aktiviteter, forteller han. 

Lokalt forankret teknologi

Selskapet opererer globalt, men teknologien har sterke lokale røtter i Selbu. Ingebrigt forklarer at den minste dronemodellen deres, Otter, har mye lokalt DNA i seg.

– Mesteparten av metallet, boksene og skroget på modellen vi har med oss i dag, er produsert på SIFA i Selbu. Den bruker også sensorikk fra Norbit, hvor mange av sensorene delvis produseres i bygda.

Dronene skanner omgivelsene under vann i mange retninger samtidig. Etter hvert som dronen beveger seg, tegnes det opp et detaljert kart av sjøbunnen.

Teknologien brukes av alt fra entreprenører som skal støpe fundamenter i havneområder, til vannkraftselskaper som inspiserer demninger.

Avslørte skipsvrak i Putten

Under opplæringen i Selbu har teamet latt Otter-dronen kartlegge Putten og et stykke utover sjøen. 

Det tok ikke lang tid før de gjorde et interessant funn. 

– Vi har kartlagt Putten i ganske heftig detaljnivå. Vi har funnet mange stokker, pinner og steiner. Men det mest interessante var noe helt annet, sier Reinsborg. 

Vi spoler tiden tilbake til 1871.

Selbus første skyssbåt, «Telegraf», blir satt i trafikk på Selbusjøen. Den frakter flust av folk og varer til Klæbu, og forbinder på denne måten bygda med byen i mange år fremover. I 1915 synker imidlertid båten ved Vikvarvet. 

Samme år dannes aksjeselskapet «Kong Sverre». Formålet er å anskaffe en ny båt som kan erstatte Telegraf.

17. juni 1917 er den nye båten klar, og får sin jomfrutur.

Båten Kong Sverre er omtalt i Selbuboka: 

«Den nye "Kong Sverre" ble bygd i Selbu og utstyrt spesielt for passasjerfart. Den var 66 fot lang, og hadde to salonger akterut og et lasterom med vinsj forut. Båten hadde en 50 hk dieselmotor og kunne gjøre knapt 9 mil i timen. Båten gikk fra Putten til Brøttem fem dager i uka, og stod i korrespondanse med rutebil i Brøttem. Den ble en suk­sess fra starten. I juli 1917 befordret den 1814 passasjerer.». 

De neste 33 årene går Kong Sverre i rutetrafikk mellom Putten og Brøttem, men i 1950 oppstår det brann i båten, og den synker i Putten. 

Det er med all sannsynlighet denne båten som plutselig dukker opp når Maritime Robotics kartlegger sjøbunnen denne juniformiddagen 76 år senere. 

– Vi fant en 21 meter lang båt. Man ser båten ganske tydelig, inkludert rester etter masten der den ligger på omtrent ni meters dyp, sier Reinsborg. 

– Ingen tvil

Selv om det har vært kjent at det ligger et vrak på bunnen ved den populære badeplassen, har det etter hva Selbyggen kjenner til aldri blitt dokumentert på denne måten før. 

Ola A. Hårstad er sikker på at det er Kong Sverre sjødronen har registrert. 

– Ja, det er det ingen tvil om, sier han. 

Han har selv vært passasjer på båten. 

– Det var litt eksklusivt å få billett til cruise på Selbusjøen. Vi skrapet sammen penger så vi fikk råd til billett, sier Hårstad. 

Han var 8-9 år da han gikk ombord. 

– Båten var en del av kommunikasjonen før vegnettet var skikkelig bygd ut. Kong Sverre gikk til Brøttem, men hadde mange stopp underveis, blant annet på Fuglem, Renå, Amdal og Draksten, minnes Hårstad. 

Ambisiøst mål – vil kartlegge hele Selbusjøen

Nå ser teknologiselskapet Maritime Robotics for seg et enda større prosjekt i Ingebrigts hjembygd. Det foreligger nemlig ingen detaljerte dybdekart over hele Selbusjøen i dag.

– Mulig vi tar oss vann over hodet, men vi har lyst til å kartlegge hele sjøen. Det er ikke gjort før, forteller han.

Siden sjøen er regulert, og gamle sandstrender har blitt vasket ut siden 1950-tallet, er det stor sjanse for at bunntopografien har endret seg kraftig. Kanskje skjuler det seg flere historiske skatter der nede.

Teamet har også planer om å ta i bruk et magnetometer for å lete etter metallobjekter – noe som kan bli interessant i en arkeologisk sammenheng.

Fra koding til praktisk felttesting

For de ansatte, hvor mange har kommet til det siste halvannet året, er turen til Selbu et kjærkomment avbrekk fra kontorhverdagen.

– Det er veldig artig å komme seg ut i frisk luft og ikke bare sitte på kontoret. Jeg programmerer til vanlig, så det er fint å se hvordan brukerne faktisk bruker systemet, sier en av utviklerne, Pål Christian Hagen.