– Det du vokser opp med, blir du glad i

– Hvor er du nå, Jon Aasen?

– Nå er jeg hjemme i Mysen her jeg bor sammen med kona mi, Catrine og de to barna våre. Den yngste er bare ti måneder, og jeg har pappapermisjon for tiden. Dagene har noen elementer av uforutsigbarhet i seg, men stort sett har vi det gøy.

– Hvilke verdier ønsker du å gi til barna dine?

– Jeg håper at barna mine blir friluftsfolk og glad i å være ute i naturen. Det tror jeg bygger både fysisk og psykisk helse. Jeg håper også at de skal bli åpne for nye inntrykk, for Norge og verden og bli sterke og selvstendige mennesker.

 – Speiler det du sier nå din egen oppvekst?

– Ja, så absolutt. Når jeg sier at jeg er sønn av Saxe, vil nok de fleste i Tydal vite hvem jeg er. «Sjølin» er et utrykk fra tydalsdialekta som henger i, og jeg kaller han fortsatt det. Han var og er friluftsmann og det han ikke vet om dyr, fugler og natur er ikke verdt å vite. Gjennom hele oppveksten var det bare han og jeg. Vi bodde tett innpå fjella og naturen og var vel mere ute enn inne, slik jeg husker det. Jeg kan vel si det så enkelt som at det du vokser opp med, blir du glad i.

– Du var odelsgutt på Aasen, men det ble aldri så du tok over eiendommen. Gården ble solgt; hva tenker du om det i dag?

– Jeg ble ferdig med ungdomsskolen og måtte ut av Tydal for videre skolegang og studier. Vi måtte ta en beslutning om hva som skulle skje med gården. Vi snakka mye sammen om dette.» Han var ærlig og sa at han ville jeg skulle være fri til å velge selv, og det er jeg veldig takknemlig for i dag. Jeg hadde jo også muligheten til å ta gården igjen på odel. Samtidig tror jeg ikke at livet mitt hadde blitt så mye annerledes om vi hadde beholdt den. Jeg blir nok aldri noen gårdbruker på Aasen.

– Hvor gikk veien videre?

– Jeg gikk 2 år på naturbruk og skogbruk på Selbu VGS og deretter naturforvaltning på Skjetlein. Da hadde jeg studiekompetanse og begynte på biologistudier med evolusjon og økologi som spesialisering ved NTNU. Det endte med at jeg ble ganske skolelei og fikk meg en deltidsjobb i en fotobutikk og etter hvert heltidsjobb, først i Trondheim og deretter i Osloområdet. Jeg mangler bare 7,5 vekttall i statistikk for å fullføre bachelorgraden. Jeg tenker av og til på det, men trives bra i den jobben jeg har nå. Så vi får se.

– Hva jobber du med?

– Fotokjeden jeg begynte å jobbe for heter CEWE Japan Photo og har fotobutikker over hele Norge. Da jeg ble ønsket til stillingen som butikksjef og leder for en fotobutikk i Ski, var det en mulighet jeg ikke kunne si nei til. Jeg har jobbet i CEWE i 14 år nå, kun avbrutt av 5 år i Nikon Nordic, og kan egentlig ikke tenke meg noe som passer meg bedre.

– Blir det fortsatt mye fotografering?

– I forbindelse med jobb blir det nesten ingenting. Jeg har ansvar for drift, salg og personale og hvis det er fotooppdrag er det stort sett andre ansatte som tar seg av det. Men jeg har en egen hjemmeside og får av til noen bestillinger på naturbilder jeg har tatt tidligere eller kanskje må jeg ut og ta noen nye. 

– Hvordan tenker en naturfotograf?

– Det avhenger av hva du er opptatt av i naturen. Selv bruker jeg mindre tid på fugl og dyr. Det er landskap, skyer og formasjoner på himmelen jeg er best på, og da er lys og komposisjon veldig viktig. Jeg sjekker alltid værmeldingen og lyssituasjonen før jeg drar ut. Det jeg savner fra Tydal er den korte avstanden til fjella, det er ingen skikkelige fjell her i Østfold. Å gå innover Langdalen og fange sollyset over Øyfjellet eller Storkleppen i linsa; det ene perfekte motivet da alt klaffer. Da kjenner jeg på takknemligheten og gleden over at jeg fikk vokse opp så tett på fjella og naturen i Tydal. Det er en verdi som vil være med meg hele livet.