De nekter å gi opp:
– Selbu skolekorps ligger nede, men nye spirer gror
Dima er åtte år, spiller saksofon og drømmer om å få spille i et korps. Han er en av sju unge musikanter i samspillgruppa som gir håp om en ny vår for Selbu skolekorps.
– Med bare noen få aktive musikere igjen, er det nå tatt grep for å rekruttere nye medlemmer til korpset. Samspillgruppa er ett av de viktigste rekrutteringstiltakene, forteller leder i Selbu skolekorps, Per Arne Aftret.
– Frem til i dag har kulturskolen hatt ansvaret for den individuelle musikkopplæringen, mens korpset har styrt samspilløvingene. Det nye er at kulturskolen vil organisere både individuell opplæring, samt samspilløvinger. Dette håper vi vil øke både gleden og lysten til å spille og på sikt danne grunnlag for et nytt skolekorps, sier Aftret.
Brått mannefall
Selbu skolekorps er fortsatt en egen organisasjon med et eget styre og god økonomi; inntil i fjor sommer et oppegående korps med mellom 15-20 aktive medlemmer i alderen 11 år og oppover.
– Men så kom et brått mannefall, forteller Aftret.
– Da vi skulle starte opp igjen etter sommeren, fikk vi melding om at nesten alle korpsmedlemmene ville slutte. Det var veldig overraskende, for så sent som i mai var vi på en svært vellykket korpstur til Tusenfryd og Oslo. Vi leide buss og var borte i tre dager, med smått og stort ca. 50 deltakere. Tilbakemeldingene på turen var svært positive, og jeg forstår ennå ikke helt hva som har skjedd, sier Aftret.
– Alt går i bølgedaler
Et evalueringsskjema ble sendt ut til foreldrene og gjengangeren i svarene var kjedelig repertoar og upassende øvingstider.
– Å øve på den samme sambaen år etter år skjønner jo alle er temmelig frustrerende, så det må vi ta til oss og endre på. Likedan har vi forandret øvingsdagen fra mandag til torsdag. Men jeg tror ikke forklaringen er så enkel, sier Aftret.
– Alt går i bølgedaler, og hovedårsaken til frafallet i korpset er nok at de fleste mellom 10 og 15 år trekkes til tidkrevende idrettsaktiviteter, tror han.
– Det er naturlig at det ikke blir tid til alt. Men fotball og håndball er ikke for alle. Korps-kulturen i Norge er bunnsolid, og vi i styret er opptatt av at barn og unge i Selbu også skal ha et fritidstilbud som ikke er preget av konkurranse, men av spilleglede, samspill og fellesskap på tvers av alder og kjønn, sier styreleder Aftret.
– Knalltrygt og dannende
Styremedlem og sekretær Mikal Mo har spilt i korps siden han var åtte år og mener at det har formet han for livet.
– Jeg spilte i Viggja og Børsa skolekorps til det året jeg fylte 18, og for min del ble det identitetsskapende og dannende. Som nybegynner opplevde jeg at de eldste tok seg av oss yngre. I andre aktiviteter ble vi delt opp etter kjønn og alder, men i korpset var vi alle i samme flokken. Det var et knalltrygt og veldig inkluderende miljø, sier Mo.
– Musikk i seg sjøl er et kjent terapeutisk virkemiddel, og forskning viser at når du lærer deg å spille på et instrument, blir det også lettere å lære andre ting, mener han.
– Selv om skolekorpset ligger nede akkurat nå, kan vi ikke gi opp. Jeg vet om flere korps som har opplevd det samme, men så plutselig snur det og blir populært igjen. På landsbasis er interessen for korps stabil og økende for barn og unge. Vi må håpe og tro at det vil skje i Selbu også, sier Mo.
Bare å melde seg på straks!
Både han og Aftret er klar på at rekrutteringen vil ta tid, men at de med drahjelp fra de to voksenkorpsene i Selbu, Blanke Mezzingen og Vikvarvet musikkorps, forhåpentligvis vil kunne stable et skolekorps på beina igjen om ikke altfor lenge.
– Vi har stor tro på at samarbeidet med kulturskolen vil bære frukter. Alle som søker seg inn på blåseinstrumenter vil garantert få plass, og i tillegg kan de som ønsker å prøve et blåse-instrument søke plass ved kulturskolen allerede i dag. Vi har instrumenter og alt som skal til. Det er bare å melde seg på og starte straks! avslutter de to ildsjelene for skolekorpset i Selbu.