Reagerer: – Synd at debatten ikke er mer nyansert

Haakon Bryhni og Tydal Data Center opererer i en kraftkrevende bransje. Han reagerer på debatten som har rast om datasentre, kryptoutvinning og strømforbruk.

Bryhni arbeider som Research Professor ved SimulaMet i Oslo og er spesialist på Edge- og cloud computing, high performance computing, 5G nettverk, sikkerhet og datakommunikasjon som er sentrale teknologier for etablering av datasenter.

Foruten å være gründer og investor i Tydal Data Center og Troll Housing har han også etablert mange IT-selskaper i Norge, USA og Asia. Dessuten har han lang erfaring med innovasjonsarbeid, blant annet som leder av styringsgruppen for NTNU Discovery i Trondheim og ved IKT-forskning ved Simula Research Laboratory, SimulaMet, NTNU, Universitetet i Oslo og Apple Computer i California.

Selv om han er kraftig investert i prosjektet og har egne interesser i saken, reagerer han også på debatten som fagperson.

– Dette er et felt jeg er spesialist på, og jeg synes det er litt synd at debatten ikke er mer nyansert.

Ikke «fy, fy»

Han forteller at blokkjede-teknologien kan brukes til flere formål enn kryptoutvinning og bedyrer at anlegget i Tydal er konstruert for flere formål.

– Det er ikke slik at vi sier «fy, fy» til blokkjede. Folk snakker om krypto, men det er mange som ikke forstår at blokkjede-teknologi kan brukes til mange ting. En blokkjede er i utgangspunktet et kryptografisk produkt som gjør at man kan sikre transaksjoner. Det er så trygt at noen også bruker det til å lage penger, som for eksempel Bitcoin.

– Vi bygger for mange forskjellige slags anvendelser. Mitt fag er skytjenester og high performance computing, så vi bygger for veldig avanserte og høyteknologiske anvendelser. Det er high performance computing, skytjenester og lagring.

At teknologien bak de digitale valutaene er spennende og kan bli revolusjonerende i framtiden er det ikke mange som betviler. Men det stilles ofte spørsmål ved energien som kreves per transaksjon. Bryhni mener dette vil endre seg.

– Dette er i ferd med å endre seg. Jeg jobber med teknologiutvikling på dette feltet, så om få år vil det være veldig lave energikostnader på transaksjoner. Det finnes for eksempel andre metoder å verifisere transaksjoner på. Dette kan være gjennom metoden «proof of stake», i stedet for «proof of work», som er dagens metode. Dette er ny teknikk som er i utvikling.

Metodene Bryhni snakker om er måter å verifisere samhandling mellom brukere av kryptovaluta på og er selve sikkerhetsmekanismen bak teknologien.

Samfunnsnyttig?

– Per dags dato er det grei strøm-kapasitet i området – men framtidsprognoser fra Tensio tilsier at kapasiteten vil bli satt på prøve også her. Da vil dere kjempe om den samme strømmen som, det politikere og andre vil kalle, mer samfunnsnyttige aktører. Hva tenker du om det?

– Vi bruker strøm til å lage høykompetanse-arbeidsplasser i Tydal, og vi har tenkt å sende varmtvann videre til lokal industri som lager mat. En hydrogenfabrikk er ikke nødvendigvis mer samfunnsnyttig enn det. Det er en ovenfra-og-ned-holdning. Jeg er faglig uenig i at noen anvendelser er mer viktig enn andre.

Han mener debatten mangler kunnskap om industrien.

– De som sier at datasenter er feil bruk av energi og samtidig gjør googlesøk over hundre ganger om dagen, vet lite om hvordan Google benytter skytjenester. Mange tror også at 500 GB med iCloud-lagrede bilder befinner seg på telefonen din, men det befinner seg på datasentre, slik som vårt. Det å si at hydrogen, eller en batterifabrikk eller lignende er mer miljøvennlig og bra, det er kunnskapsløst.

Lider av at debatten blir faglig komplisert

– Debatt er kjempebra, men vi som faktisk har greie på slikt kommer ikke til ordet, for det blir gjerne litt faglig komplisert. Det vi egentlig kjemper mot er eksport av strømmen. Når vi bruker strøm i Tydal, så er det mindre strøm tilgjengelig man kan eksportere. Dermed bruker vi krafta i Norge til å lage arbeidsplasser i Norge og et norsk selskap betaler skatt til staten.

Han er ikke overrasket over at det kommer reaksjoner, men mener deler av dette stammer fra et særnorsk fenomen.

– Når det er noen litt gærne typer som Lars og meg, som er gründere og tar risiko i hundremillionersklassen, mener jeg man skal heie på oss. Vi har penger som vi har tjent selv. Vi er ikke noen oligarker fra Russland, eller tvilsomme utenlandske fyrer.

– Vi er norske gründere som har en lang track-record på å drive virksomhet, uten konkurser eller straffbare forhold bak oss. Vi er helt vanlige norske gründere med masse kompetanse. Norge er veldig flinke til å heie på idrettsfolk, som absolutt er verdt å heie på. Men hvis man kommer og prøver å bygge noe, tjene penger og lage arbeidsplasser er det negativt.

– Det synes jeg er tullete.