Slik kan energi- og kryptodebatten påvirke «nytt industrieventyr»: – Det vil alltid være politisk risiko

Dersom dagens debatt om datasentre, energibruk og prioritering av strøm skulle materialisere seg i nye lover og reguleringer, vil det kunne få konsekvenser for Tydal og datasenteret. Men gründeren og ordføreren mener det ikke er grunn til bekymring.

Med utsikter om enorm framtidig økning i energiforbruket, samtidig som debatten om strømpriser og eksport til utlandet raser, har det oppstår debatt rundt hva vi bruker strøm på. Debatten har blitt oppildnet av at Europa, midt i klimakrisen, også står ovenfor en geopolitisk betinget energikrise kommende vinter.

I sentrale deler av Trøndelag er kapasiteten for øyeblikket god, men nettselskapet i Trøndelag, Tensio, er likevel bekymret med tanke på framtida.

I sine prognoser forventer Tensio en økning i kraftforbruk på mellom 60 og 85 prosent fram mot 2030. Det betyr at Midt-Norges kraftoverskudd kan minke betraktelig årene framover, samtidig som Statnett i de kommende årene vil prioritere å koble Midt-Norge bedre sammen med sørlige strøk, som et ledd i å harmonisere strømprisene og øke kapasiteten.

Det er med andre ord ingen tvil om at vi kommer til å behøve veldig mye mer strøm i årene som kommer, men det gjøres per i dag ingen vurderinger på hvem som skal tildeles den knappe ressursen.

Vil endre «førstemann-til-mølla-prinsipp»

Dette skyldes at nettselskapene ikke prioriterer hvilke prosjekter som får kobles til nettet. Dagens ordning for tilknytning har, med enkelte unntak, basert seg i stor grad på prinsippet om «førstemann til mølla».

Det gjøres med andre ord ingen forskjell på om virksomheten som ønsker strøm skal bruke den til kryptoutvinning med høyt strømbehov og relativt få ringvirkninger, eller til en batterifabrikk med klimagevinster og mange lokale arbeidsplasser.

Men debatten om denne ordningen raser for øyeblikket. Stortinget har nylig bedt regjeringen om å vurdere hvorvidt det bør ligge prioriteringer til grunn for nye større forbrukere som ønsker å koble seg på strømnettet:

«Stortinget ber regjeringen, i etterkant av at Strømnettutvalget kommer med sine anbefalinger i juni 2022, vurdere og fremme forslag som sørger for at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

I utredningen fra Strømnettutvalget, som Stortingsvedtaket viser til, finnes det derimot ikke noen anbefaling om at man bør prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet. Det vil stride med energilovens prinsipper.

Tord Lien, regiondirektør i NHO og medlem av utvalget, mener prioritering ikke er riktig vei å gå.

Til Adresseavisen uttaler han: «Innføres kriterier for hvem som skal få knytte seg til strømnettet, åpner vi for absurde diskusjoner om hva som er aktverdige formål. Vi kan ende med at Stortinget skal detaljbestemme hva som er aktverdig å bruke strøm på og ikke.»

Men utvalgets konklusjoner betyr ikke nødvendigvis at det ikke vil kunne komme endringer fra regjeringen.

– Strømnettutvalget har ikke gått videre på prioritering, men jeg syns det er viktig at vi tar diskusjonen. Fra regjeringens side vil vi vurdere noen prioriteringskriterier: alt fra samfunnsnytte, verdiskapingspotensial eller klimaeffekt, har olje- og energiminister, Terje Aasland, uttalt til Adressa.

Datasenteret i Tydal bruker per dags dato 40 MW, men de har også reservert ytterligere 140 MW i strømnettet til byggetrinn to, der planleggingen allerede skal være godt i gang. Det er enorme mengder strøm. Til sammenligning forbruker innbyggerne i Tydal for øvrig 8–9 MW, mens det er ventet at elektrifiseringen av trøndersk sokkel vil kreve 80 MW.

Framtidig energibehov bekymrer

Datasenteret i Tydal er én av mange aktører som står i kø for mer strøm i Midt-Norge. Det store framtidige energibehovet bekymrer konsernsjef i Tensio, Trygve Kvernland.

– Vi har brukt 120 år på å utvikle strømnettet som håndterer dagens behov i Trøndelag. Nå er vi i en situasjon der vi må forberede oss på en nær dobling på bare 10 år. Det sier seg selv at dette ikke er gjennomførbart uten at både nettselskapene og myndighetene tenker nytt, sier Kvernland i en pressemelding.

Knut Lockert i Distriktsenergi, en bransjeorganisasjon for små og mellomstore nettselskap, uttaler til Adresseavisen at han ønsker prioriteringer i tilknytningsprosessen velkommen.

– At statsråden nå åpner for å prioritere mer, er et steg i riktig retning. Men vi mener at en bør gå lengre, og åpne opp for at de gode samfunnsmessige prosjektene kommer foran i køen – på bekostning av de som ikke har samme samfunnsnyttige virkning. I praksis må det for eksempel være mulig å kunne prioritere byggingen av en batterifabrikk framfor et prosjekt som skal utvinne bitcoin, uttalte han til avisa.

Dersom energidebatten raser videre og det skulle bli aktuelt å innføre reguleringer for hvilke aktører som blir prioritert til forbruk av strøm, kan det komme til å by på utfordringer for aktører som Tydal Data Center.

– Vi har en kjempeavtale

Tydalsordfører, Jens Arne Kvello, er sterkt kritisk til en eventuell prioritering av strømforbruk og skjønner ikke hvordan det skulle foregå i praksis.

– Der er jeg enig med Tord Lien. Hvordan skulle vi prioritert mellom hvem som skal ha strøm? Da må man si at noe er greit, mens andre ting ikke er ok. Det blir absurd.

Han mener kommunen har inngått en avtale med datasenteret som har gode vilkår, slik at den økonomiske risikoen for kommunen er begrenset.

– Er det en politisk risiko i datasenter-prosjektet for Tydal som kommune her også – i form av det kan bli reduserte inntekter og mulig mindre aktivitet på datasenteret – hvis det for eksempel skulle komme nasjonale reguleringer for kryptovaluta og/eller prioritering av strømforbruk?

– Vi har en kjempeavtale. Vi solgte tomta med en gjenkjøpsrett. De har gjort store investeringer og bygd opp en voldsom infrastruktur. De har brukt over hundre millioner i trafoer og lignende, som vil bli stående, for det er ikke deres. Dette er en stor sak som jeg ikke tror folk skjønner.

– Det har kommet nytt lovverk på denne fronten, og de er nødt å betale all infrastruktur selv. Det er en stor fordel for Tydal at de tar den kostnaden. For dette blir stående. Det er bare fordeler for oss, sier ordføreren.

Anerkjenner politisk risiko

Haakon Bryhni sier det alltid vil være politisk risiko knyttet til slike etableringer. Likevel er han komfortabel på at risikoen ikke er stor, siden han mener virksomhet som er i tråd med det grønne skiftet.

– Er det en politisk risiko ved prosjektet, altså at det kan komme nasjonale reguleringer som setter kjepper i hjulene?

– Jo, det er alltid politisk risiko. Men så lenge vi jobber knallhardt for å realisere det politikerne liker å kalle det grønne skiftet, men ikke aner hva er, skal det gå bra. Spør en politiker hva det grønne skiftet er: Da blir de blanke, for de er ikke industrifolk.

– Da sier vi: Hva med å levere gratis energi til matproduksjon, hvor energien kommer fra en annen næringsutvikling, som egner seg på bygda. Vil ikke det være en god deal?

Videre viser han til at det er i Norges interesse å ha datasentre lokalisert innenfor landegrensene.

– Det er ekstremt viktig å ha data lagret i landet. For hvis man eksempelvis er finsk og lagrer noe på Google Space Drive, finnes det kanskje ikke i Finland, men i Irland. Skulle det bli en krise eller en krig, har man kanskje ikke tilgang på Google Space Drive lenger og da blir det problemer. Nettopp derfor bør man ha datasentre innenfor egne landegrenser i Norge.

Er ikke bekymret

Datasenteret har reservert 140 MW strøm til byggetrinn to i prosjektet. Selv om flere tar til orde for at strømmen må prioriteres framover, er ikke Bryhni redd for at senterets strømleveranse kan stå i fare.

– «Vi vil vurdere noen flere kriterier for påkoblingen til strømnettet», sier olje- og energiminister Terje Aasland. Er det noe som bekymrer dere, med tanke på at dere har reservert mye framtidig kapasitet i strømnettet?

– Nei, det bekymrer oss ikke. Regjerings datasenterstrategi er veldig tydelig på at vi vil ha datasentre der strømmen produseres. Vi gjør akkurat det ved å plassere et datasenter, praktisk talt oppå fire svære turbiner. Vi bygger også høykompetanse-arbeidsplasser i et område hvor det er massiv fraflytting, sier Haakon Bryhni.

Gründeren mener virksomheten må være midt i blinken i henhold til regjeringens datasenterstrategi og etter hvert vil det kunne bli flere grønne ringvirkninger.

– Vi er veldig opptatte av at varmen herfra skal kunne gjenbrukes, men vi får ikke til det i første byggetrinn, siden det hastet med å komme i gang for å forsvare og få bankene med på å finansiere investeringen.

I likhet med ordføreren er han rask med å påpeke alle de store investeringene som er gjort. Dette vil komme hele kommunen til nytte og gjøre det enklere for annen industri å slå seg ned i bygda.

– Vi investerer hundrevis av millioner her i Tydal nå. Det gjør at vi får på plass en infrastruktur som ikke har vært der. Vi oppruster anlegget ved Nea trafostasjon i samarbeid med Tensio og lager en ny og proff strøm-infrastruktur for datasenter. Den har levetid på kanskje 100 år. Terskelen for å etablere kraftkrevende virksomhet her nå er en helt annen enn for ett år siden.