Stortrives i Selbu, men ønsker mer arbeid

Det er nok mange selbygger som er blitt kjent med 38-årige Sultan Tesfay gjennom hans jobb på Coop. Den blide karen fra Eritrea har bodd i Selbu i fem år. Han bor i Botnlia sammen med kons Tigisty og sønnene Rimon, 10 år, Naiel, 8 år, og Christian som blir to år i sommer.

På Coop jobber han med alt mulig, pakker ut varer, sitter i kassen og hjelper ellers kundene med det de måtte ønske.

-Hvordan trives så du og familien her i Selbu?

-Vi trives veldig godt og kan godt tenke oss å bo her. Og guttene kan slett ikke tenke seg å bo noe annet sted. Her går de på skolen, her har de kameratene sine, de er med på fotball, og de snakker selbygg som alle de andre.

-Men da skulle vel alt ligge til rette for at dere også kan bo her i fremtiden?

-Den store utfordringen ligger i at det er vanskelig å få full jobb her i bygda. Nå har jeg jobb i 56 prosent stilling på Coop, en jobb jeg trives veldig godt med. Og jeg tar også på meg ekstravakter. Men jeg ønsker mer arbeid, skulle gjerne hatt hundre prosent stilling. Og kona mi som nå går på skole og tar utdanning i den hensikt å bli helsefagarbeider, må også etter hvert være sikret arbeid. Så det er nok jobbsituasjonen som blir avgjørende for om vi blir her eller ikke.

-Føler du at du er blitt kjent med mange mennesker her i bygda?

-Folk er veldig hyggelige her, og gjennom jobben på Coop er jeg blitt kjent med mange, for jeg liker å snakke med kundene. Dessuten er jeg blitt kjent med en god del gjennom frivilligsentralen, og selvfølgelig er jeg også blitt godt kjent med naboene.

-Du forteller at guttene snakker flytende norsk. Men hvilket språk snakkes det hjemme hos dere til daglig?

-Hjemme snakker vi vårt morsmål fra Eritrea, tigrinya. Og guttene forstår også det språket. Men når vi snakker til dem på tigrinya, svarer de ofte på det samme språket, eller de svarer på norsk.

-Savner du Eritrea?

-Ja, det gjør jeg virkelig, for der har jeg familien og slekta mi. Men vi holder jo kontakten med dem ved å snakke med dem i telefonen. Tidligere hadde jeg et søskenbarn som bodde her, men hun flyttet fra Selbu for et år siden.

-Hvorfor flyktet du fra Eritrea?

-I Eritrea er det ingen frihet, myndighetene bestemmer alt. Her i Norge har vi en helt annen frihet, vi kan tenke det vi vil og si det vi vil uten at vi blir straffet for det av myndighetene. Mens folk i Eritrea ikke bestemmer over sitt eget liv, er friheten hundre prosent her. Derfor er Norge et svært godt land å bo i, sier Sultan i det han henvender seg til neste kunde i kassen med et stort smil.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.