Bygde første nye fjøset i Flora på nesten 40 år

Ved gården Sørflakne i Flora har det vært særdeles mye å gjøre det siste året. Første spadetak ble tatt i desember 2019, og i september 2020 kunne dyra flytte inn.

Forrige gang det ble bygget nytt fjøs i Flora i Selbu var på første halvdel av 80-tallet. Da var det flere bønder på Nekkåbjørga som bygde driftsbygninger omtrent samtidig.

Nå er det Lisbeth og Espen Sørflakne som satser. De er i dag de eneste som driver aktivt landbruk i grenda øverst i Selbu.

Gammelfjøs fra 1962

Men først spoler vi noen tiår – et par generasjoner – tilbake i tid.

Bestefaren til Lisbeth, Leif, tok over gården i 1961. Året etter bygde han nytt fjøs på tuftene til det gamle. Han drev med melkekyr fram til dattera Signy tok over drifta i 1988. Hun sluttet med melkeproduksjon og drev i stedet med okser i 10 år.

– Fjøset var gammelt, og i 1998 var tida moden for å ta et valg. Enten måtte jeg satse mer, eller så måtte jeg slutte med gårdsdrifta, sier Signy.

Hun valgte det siste, og det skulle gå noen år før det ble ny drift på gården. Det ble dattera Lisbeth som skulle fylle fjøset med krøtter igjen.

– Vi ga oss selv tre år

Lisbeth og Espen Sørflakne flytta til gården i 2004.

Både Lisbeth og Espen har arbeid ved siden av gårdsdrifta. Lisbeth jobber som trosopplærer i menighetene i Selbu og Tydal, mens Espen er vaktmester i Tydal kommune.

Likevel ønsket de å drive med gårdsdrift. De fikk utreda muligheten for å starte med sauedrift, men fant ut at det ble for dyrt i forhold til lønnsomheten. I stedet begynte de etter hvert med kviger. De kjøpte de første drektige kvigene i 2017.

– Vi ga oss selv tre år på å finne ut om dette var noe vi ville fortsette med, forteller Lisbeth og Espen.

Et vanskelig valg

Etter å ha hatt kvigene utendørs i to vintre, var det på tide å ta et valg.

– Hvordan gikk prosessen med å bestemme seg?

– Det var krevende. Det var vanskelig å få oversikt over hva totalkostnadene ville komme til å bli, sier Lisbeth.

Espen er også oppvokst på gård, og han har dessuten 10 års erfaring fra DeLaval. Dermed hadde han et godt kontaktnettverk. Espen og Lisbeth var dessuten på flere fjøsbesøk for å finne ut hvilke løsninger de ville gå for.

Men likevel var det ikke et lett valg å ta, og de måtte gå mange runder med seg selv. De roser Kim Olsen Stokke i Selbu Sparebank for rådene han ga undervegs.

– Det var etter vi hadde snakket med både Innovasjon Norge, bank og entreprenør at vi tok den endelige avgjørelsen. Steinar Myhre AS, som ble hovedentreprenør på prosjektet, skisserte priser og framdriftsplan. Opprinnelig tenkte vi å bygge et kaldfjøs, men etter noen utregninger fant vi ut at det ikke ville bli så mye dyrere å bygge med isolasjon, sier Espen.

– Da vi så tegningene på et isolert fjøs, følte vi at alt sammen falt naturlig på plass, sier Lisbeth.

– Vi valgte å isolere, og det kommer vi nok ikke til å angre på, sier Espen.

Byggeprosessen

Det var Steinar Myhre AS som var hovedentreprenør på byggeprosjektet. Kyllo Maskin AS gjorde grunnarbeidet, Nesvold Bygg AS bygde taket, Kulseth Blåseisolering AS la isolasjon i taket, O. Trondseth Rør & Møbelforretning AS hadde rørleggeransvaret, Røset Elektro AS sto for det elektriske anlegget og Felleskjøpet sto for fjøsinnredninga.

– Veggelementene kom ferdige, og det tok ikke engang en arbeidsdag å sette dem opp, forteller Lisbeth og Espen, som er godt fornøyd med jobben som ble gjort.

Det var lite snø vinteren som var, så snøen skapte ingen store utfordringer. Koronaen gjorde at noen varer ble litt forsinka, men ellers var det meste i rute.

– Er det noe dere vet i dag som dere skulle ønske dere visste før dere begynte med fjøsbygginga?

– Hvis vi skulle ha gjort noe annerledes, så måtte det ha vært å ha en sluttdato klar for alle leverandørene. Tidsfristene ble litt flytende. Men fjøset ble ferdig før vinteren kom, og det er hovedsaken, sier Espen.

– Alle bønder som går løs på så store byggeprosjekt vil oppleve at læringskurven er bratt, legger Lisbeth til.

Plass til rundt 60 dyr

I nyfjøset er det plass til 28 mordyr og 9 kviger. Alt i alt kan fjøset ha plass til rundt 60 dyr, smått og stort.

Signy synes det er spennende at det er kommet opp nytt fjøs på gården.

– Gammelfjøset var jo litt nostalgisk, men alt til sin tid, sier Signy.

Lisbeth og Espen anslår at prislappen på nyfjøset til slutt vil bli på rundt 4,5 millioner kroner. Støtten fra Innovasjon Norge vil dekke ca. 1,1 millioner av dette.

Familie og naboer har stilt opp med god hjelp. For det har vært nok å gjøre på Sørflakne det siste året. I tillegg til selve fjøsbygginga og alle vendingene som det medførte, måtte også hverdagen ellers gå rundt. Unger skulle kjøres, og mat skulle lages. Lisbeth og Espen setter stor pris på all hjelpa de har fått.

Framtida

Lisbeth og Espen har barna Oskar, Dorte og Freya.
Dorte, som går i 10. klasse, forteller at hun er veldig interessert i landbruk og at hun tenker på å ta over gården en gang i framtida.

– Jeg har lyst til å gå landbrukslinja på Mære, og så har jeg lyst til å ta over gården. Det er litt stas å overta når man har vært med og sett hele byggeprosessen, sier Dorte.

Men far Espen understreker at det fortsatt er lov å ombestemme seg og at hun står helt fritt til å velge selv hvilken veg hun vil gå.

– Dette fjøset har vi først og fremst bygget med tanke på oss selv. Gammelfjøset holdt på å falle ned, så det var helt nødvendig at vi gjorde noe. Det var Kyllo Maskin som rev gammelfjøset, og en av karene der sa at det var et «lettrevet» fjøs, forteller Espen.

Krøtterne på Sørflakne ser ut til å trives inne i det nye fjøset, og Lisbeth og Espen kan ta det litt roligere etter et hektisk år med fjøsbygging.

– Vi har ikke akkurat kjeda oss selv om det har vært korona, sier Espen og får støtte av kona.

– Nei, det skal være sikkert. Fjøsbygging anbefales under en pandemi, ler Lisbeth.