Hvor er du nå, Maria og Stian Dyrdal?
– Bryllupsfeiring i Selbu er noe helt spesielt

– Hvor er dere nå, Maria og Stian Dyrdal?

– Nå er det mandagen derpå, og vi er på Hyttbakken og tar en siste opprydding etter bryllupsfesten i helga. Alt i alt var det 130 gjester og 30 på kjøkkenet. Vi har så mange gode hjelpere, så det er nesten helt blåst her nå. Ungdomshuset på Hyttbakken er et suverent lokale for en slik anledning. Alt ligger til rette med nødvendig utstyr og inventar.

– Hva er det magiske øyeblikket som sitter igjen?

Stian: – For meg var hele vielsen i Selbu kirke magisk. Hilde Guldseth var prest og hun snakka så godt, men samtidig så normalt og enkelt at jeg tror det gikk rett inn hos de fleste. Hun flettet salmer og bibel-vers inn i vår historie, og gjorde det hele personlig på en positiv måte. Og så må jeg skryte av musikken, Gaute Kirkvold på orgel, Vegard Trondsetås på gitar og Roar Nygård som sang.

Maria: – Enig med Stian. Hilde var enestående og satte standard for resten av bryllupet vårt. Men det mest magiske øyeblikket for meg var nok da de tre barna våre gikk oppover kirkegulvet. Emma (13) i lik kjole som meg gikk sammen med mine to forlovere, Erika (4)i en nydelig kjole spesialsydd av Randi Marie Mebust og Peder (2) i svarte selebukser, kvitskjorte og sløyfe. Og jeg gikk hånd i hånd med min pappa. Det var så høytidelig og rørende. Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket.

– Hva skjedde etter vielsen?

Stian: – Da ble det «brursving» oppover Øverbygda. Utafor huset til svigerforeldra mine var det rota til med utstyr over alt, og midt etter vegen kjørte det en traktor med en silovogn etter seg- og det så sent at trafikken nesten stoppa opp. Så krydde det plutselig ut fullt med røvere som trakk med seg Maria over i en annen bil. Det var bruderov på ekte Selbu-vis.

Maria: – Ja, men røverne var snille, så det gikk helt fint. De kjørte meg til Espet der Stians onkel med familie bor. Der fikk jeg servert hvitvin før de etter en og en halv time kjørte meg tilbake til Hyttbakken der gjestene våre venta.

– Hva måtte du betale for å få tilbake bruden, Stian?

– Det var ikke helt enkelt, nei. De forlanga tre brett med øl, to flasker akevitt, agurker, kondomer, vaselin, julepynt, ti wienerbrød, arbeidsklær fra Skanska, og det var ikke måte på. Kjøkkenhjelpa prøvde å lure dem med å helle Mozell på akevitt-flaskene og ta med bare to brett med øl, men det ble ikke godkjent.

– Hvordan gikk det under middagen?

Maria: – Middagen var også et stort høydepunkt. På menyen sto skogsoppsuppe, hjortestek, potet og stekte grønnsaker. Til dessert fikk alle to biter sjokolade hver fra Jentene på Tunet. Det var favorittene våre; salt lakris og karamellpasjon. Og så hadde vi en fantastisk og livlig kjøkkenhjelp og topp kokk i Steinar Meistad fra B. Langseth, derifra bestilte vi også all maten og annet tilbehør. Vi var opptatt av å bruke lokale bedrifter og butikker, så alle drikkevarene ble også kjøpt på Polet her i Selbu.

Stian: – Jeg følte at middagen ble veldig stemningsfull og vellykket, med mange fine taler og musikalske innslag som vi setter stor pris på. Det var kompis Geir Stian Uthus som takka for maten, og han avsluttet i arbeidsklær og hjelm fra Skanska og ved å fyre av dundrende salutt.

– Ble det noen brudevals på deg?

– Ja, da Jhohans spilte opp til «Trønderbrura», måtte jeg til pers. Jeg er ingen danseløve, men mer en sosial type som heller slår av en prat med de jeg har rundt meg i festlige lag. Så jeg er glad for at gjestene danna ring rundt oss så vi ikke var alene på dansegulvet. Deretter kom det par etter par og bød oss opp. I Selbu er det skikk og bruk at mennene danser med bruden, og at de betaler en slant for det. Det kalles «brurdans» og pengene går til å betale musikken med. Jhohans er «søyans» til musikk, og det var fullt på dansegulvet hele natta.

– Ble det «mårråns» før dere ga dere?

Maria: – Ja, og vel så det. Men først ble det nattmat som besto av kjøttkake på gaffel og i 06-tida bar det opp til Stians foreldre på åbit og frokost. På gjestelista var også noen arbeidskollegaer av Stian som bor ulike steder i landet, og jeg tror de syntes det var kjekt å oppleve et ekte Selbu-bryllup. 

– Når begynte kjærlighetseventyret om Stian og Maria?

Maria: – Jeg var knapt 16 år da jeg møtte Stian på en fest i Mostadmarka i 2013. Siden har det vært oss to. Vi forlovet oss julaften i 2018 og har vært samboere i fem år. Hilde prest syntes det var på tide vi gifta oss nå, og det er vi enige i. 

– Hva setter dere mest pris på hos hverandre?

Stian: – Maria er ei vakker dame. Hun har alltid vært veldig ordentlig, strukturert og voksen av alder. Det er null tilfeldigheter og alt er nøye planlagt. Det motsatte av meg da, som er mer spontan og tar ting på sparket. Men jeg tror vi utfyller hverandre godt.

Maria: – Stian er en veldig omgjengelig og positiv type som aldri ser mørkt på noe. Han tar ansvar, stiller opp og er en ordentlig arbeidskar og familiefar. Og så er han jo veldig kjekk, da.