Bortforklaringer løser ikke klimakrisa

Jeg må si jeg hevet øyenbrynene da jeg i Selbyggens utgave 29. september leste en sak som tydelig illustrerte Selbu kommune sin tilsynelatende begrensede interesse for å sette klimakrisen høyt på agendaen.  

Bakgrunnen for saken er dystre og udiskutable fakta som klimaorganisasjonen Fremtiden i våre hender har gjort – basert på tall fra Miljødirektoratet. Her kommer det frem at Selbu er en av 105 kommuner som ikke har klart å kutte noen utslipp siden 2009. Snarere har de økt med 8 %. Videre har naturvernorganisasjonen SABIMA også sett norske kommuner nærmere i kortene, og her kommer Selbu enda dårligere ut. Når det kommer til areal avsatt til hyttebygging er Selbu rangert som nr. 341 av 356 norske kommuner. Og; statusen er enda mer skremmende når det kommer til nedbygging av myr. Her er Selbu rangert som nr. 350 – altså så og si verst i klassen. Dette er bakteppet når man skal vurdere i hvor stor grad Selbu kommune tar klimautfordringene på alvor. Når da Fremtiden i våre hender konkluderer med at Selbu er nr. 306 av 356 norske kommuner når det kommer til klimautslipp – og kommunedirektøren ikke klarer å nevne et eneste konkret klimatiltak i Selbu – så mener jeg at min påstand i første setning holder vann. Det stopper dog ikke der.

Selbu kommunes klima og- energiplan er fra 2009. Det har skjedd mye siden 2009! Nå er vi i 2023 og vi trenger konkrete verktøy og tiltak for å møte utfordringene med å redusere klimagassutslippene – noe den nåværende planen i liten grad tar innover seg bortsett fra et mål om at man skulle ha en reduksjon på 15 % frem til 2015. Med fasit i hånd er det åpenbart at planen har bommet totalt i sine tiltak for å nå målet. Det sier litt om hvor gammel planen er når planens mål ser fremover mot 2015.

Dersom en leser de lokale partienes miljøambisjoner i sine respektive valgprogram kan en forstå at klimaarbeidet virker å stå på stedet hvil. Med noen få hederlige unntak virker interessen for klimakrisen å være fraværende, og jeg er også bekymret for at kommunens kompetente personell på klima og miljø primært benyttes til å vurdere søknader om snøscooterkjøring og hytteutbedringer.

Så er det interessant å lese at Selbu kommunes skogbrukssjef hevder at skogbruk er nøkkelen i klimakrisen. Dersom dette stemmer må jo Selbu kommune snarest ta en telefon til FN sitt klimapanel for å fortelle at vi har løsningen på vår tids største globale utfordring. Da tenker jeg de vil bli imponert! Mener kommunen virkelig at Selbu nærmest kan droppe alle klimatiltak fordi vi har mye skog rundt oss? Hvordan i alle dager kan man legge frem en slik påstand uten grundig dokumentasjon? Og hvordan kan det ha seg at Selbu er blant kommunene som har økt sine klimautslipp siden 2009 dersom vi har nøkkelen til å løse «hele greia»? Når skogbrukssjefen hevder skogbruk er nøkkelen til Co2-bindingen så overser han forskningen som påpeker at etablering av skogsveier, grøfting og drenering av myr ofte gir store Co2-utslipp – sammen med maskinparken som vitterlig benyttes til skogsdriften. Så er selvsagt er skog og skogdrift en del av det totale regnskapet, men Co2-opptaket av skogen er naturlig og må vurderes i et regnskap som handler om menneskers kunstige tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Det er ikke de store, naturlige prosessene som har satt klimaet ut av balanse. Det er det vi mennesker og vår aktivitet som har gjort! 

Det er mye ugjort på klima og miljø i Selbu. Det viser statistikken og det viser også fraværet av vilje – og evne – til å gjennomføre virkningsfulle tiltak. For det er ikke vanskelig å finne virkningsfulle tiltak lokalt. Det starter med et grundig arbeid med revideringen av klima – og energiplanen, og fortsetter med ansvarsfulle vedtak i forbindelse med ny arealplan. I den rekkefølgen! Her må planer om nedbygging av natur nedskaleres kraftig. Så må kommunen følge opp det forpliktende vedtaket om en høyere minstevannstandføring i Nea på en aktiv måte, og man bør få på plass en ordning med solceller på taket på alle offentlige bygg. Videre må vi verne all myr, forbedre kollektivtilbudet og si nei til nye vindkraftparker. Dette kan være en start. 

Så kunne man også kuttet ut energidelen i navnet til planen. Selbu er allerede en av de mest nedbygde kommuner når det gjelder fornybar energi – så om noe – burde man kanskje heller satt en tydelig strek nå. «Klimaplan» vil være et mer tidsriktig og aktuelt navn.

Så er det er først når man har fått forpliktende vedtak på disse punktene at man kan hevde at Selbu tar klimautfordringene på alvor. På vegne av de som kommer etter oss er det bekymringsfullt å registrere at kommunedirektøren i Selbu ikke kommer med en eneste erkjennelse av at Selbu gjør for lite i klimasaken. For det virker dessverre som om Selbu er blant kommunene som gjør minst. Da må vi ta faktabaserte undersøkelser alvorlig fremfor å bortforklare de. Det er ikke fakta det er noe galt med – la oss i stedet starte med å se på vår egen innsats. Der er det mye å hente!