Jubilerte i Birkebeinerrennet

Oddbjørn Viken er en av tydalingene som har lagt igjen mest svette og energi i Birkebeinerrennet. I år var det tiende gang sliteren i Østbyveien, fullførte det tradisjonsrike turrennet.

Tre merker har det også blitt på Viken, som var langt unna merkekravet i år. Det hadde først og fremst sammenheng med at det var vanskelige forhold for dem som startet litt ut i køen. For mildværet førte til at sporene ble visket ut. Viken og flere tusen birkebeinere, opplevde også at det var nesten umulig å få feste. 61-åringens armstyrke ble derfor satt på prøve i Birken-traseen.

-Dette er nok det tyngste Birkebeinerrennet jeg har gått siden jeg gjorde unna jomfruturen mellom Rena og Lillehammer tidlig på 1980-tallet. Det har som oftest gått noen år mellom hver gang jeg har forflyttet meg mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, sa Viken etter den slitsomme turen. Tydalingen var sjeldent glad for å være fremme på Lillehammer, da kraftanstrengelsen var over.

Har lyst på flere starter

Det var aldri noe tema å kaste inn håndkleet for Oddbjørn. Han var fast bestemt på å komme seg over fjellet for egen maskin. Selv om det tar på å passere tre 1000-metersfjell når det som ble lagt under av festesmurning var borte. Tidsmessig var Oddbjørn Viken langt bak bestenoteringen på 3 timer og 30 minutter. For et par år tilbakela han distansen på 3 timer og 45 minutter.  

-Hva er det som er så spesielt med Birken ettersom du stiller år etter år?

-Birkebeinerrennet er først og fremst et flott arrangement. Jeg synes også det er et fint treningsmål. Du må trene litt for å få en god opplevelse i Birken. Stuggudal Rundt og mindre turrenn er det mulig å gå uten alt for mye trening. Det at det er så mange med i Birken, gjør rennet til en opplevelse, sa Viken.

Skrøt av stemningen

-Det er mange trøndere som går Birken. Jeg tror det kunne ha vært plass for et tilsvarende turrenn i Trøndelag dersom man hadde fått til et like bra arrangement. Den gode stemningen og atmosfæren er nok en viktig grunn for at folk kommer tilbake år etter år for å gå Birkebeinerrennet, sa han som skryter av løypekjøringen i Tydal. Der er de, som han sier, flinke til å kjøre spor.