Bersingenj

Bers e i kjent begrep i bygd’n men hi ittj nånj plass ti offisielle dokument. De e og vanskele å dokumenter Bers. Namne kanj littj misforstås fordi de ligne på i visst kloakkalt fenomen. Men de hi i ganske så grei forklaring. De e nemle genitivforma tå Berg, egentle Bergs, likens som Berge e dativforma. Synonymt med uttrykkji «til fjells».

Kerr de dåe e hen? De e rundt Berge, eller Berje som de seies. Grensenj åt Bers hi 4 siå. Mot vest e de Storelva. Mot øst e de merkje milja Ræsset og Velva. Nordevi bli de Høugenj og Inbygda. Mot nord e e sanjdele ittj sikker. E hi i oppfatning tå at de e Skarpkaln, som e, eller rettar va, denj tvære svinginj nårn kjem frå StigameLåm åt Øverbygd’n. Morset e da ittj me ti Bers. Men kelles e de me Hoem? Sosialt e Hoemingenj bunjdi åt Berje, og skull vårrå’n del tå Øverbygd’n. Men de e fill månge som vill sei at Hoem hørre te Mebonda. De e ittj långt frå Øverhoem nerri Stiginj og Brattlia.

Historisk så hørre Bers så klart me te Øverbygd’n. SkuLinj deres låg på Værhusbakka, men ettje at denj vart lagt ned i 1938, vart Bersingenj henvist te Bell, for de va for långt åt ongåm å fårrå oppå Hyttjbakkinj. Ettje at de skjedd, ha Bersingenj, mer og mer, tru e, vurti mebondinga. Fære kjem e i høug at Bersingenj kom oppå Øvre og hanjdla, og da va åm me på di sosiale livi der. Kallenj sto på butikken kvar dag, unnjtatt synjdan, og snakka og tågg skrå. Kara som henj OL Tåmmåsa Ræsset, Bershøuginj, Jørgen Berje og Eriks’nbrørn, og hennj Johan Hegge, va me. Og så va de Børstakarennj. Og månge flere. Førkjenj for rundt om kveldenj på kvinneforening. Åsså va Bersingenj me ti ongdomshusi Neatun, og dem som halla over mot kristele verdia, for oppi bedehuse ovva veginj uta Kallarsbekkinj. Sålless va Bersingenj Øverbyggji.

Alt de dåe e de lite aless me no, og e vet sanjdele ittj kerr Bersingenj hørre hemme henn i dag, Øverbygda eller Mebond. De e ittj sikkert åm vet de sjøuL heller.

Bersingenj va ittj nå særle aless hell di narennj. Men e må sei de at e tykt gutennj uti Bers va nå trellonga. Dennj oppfatninnja vart styrka betraktele innj vårn på sist hælvdela to 50-taLi. De va’n synnjdags ettjemedda’n at e og’n Bjørn Gjellin skull sykle ås’n tur utpå Sørnsen, nå som va vanle ti denj ti’n. De va på Sørnsen de gikk for se, me softis og cola og plåteskiftar åm kalla Dukebox, som spållå Elvis, Paul Anka og flere popstjernå. E og’n Bjørn sett ås på syklenj og for utevi forbi Øvre, Posthuse og Velva, og neevi denj bratte Velvansrena. Mi kom forbi Berggårdshuset og såg i ansamLing utme Ræssetlåva. Mi såg at de va onga i alle aldra og vart lite skeptisk når mi nærma ås og drog kjenjsel på nå store guta, som va’n 2-3-4 år gamlar hell mi va. Åm va nok milja 13 og 15 år. Men mi fortsett, for Sørnsen drog sterkt. Når mi skull sykle forbi hopinj, va de sluttj på tura. Mi vart «arrestert» og ti i behandling. Di store gutenj villa hå hevn for i hendels om vintern oppme Øvre. Henj Bjørn og e va på butikken samtidig som to tå di stære Bersgutåm va der. Henj Bjørn gikk ut rett ettje di toåm. Når e kom ut va åm borte alle tri. Men e høur nå som gikk for se utme Evjari. E for utevi veginj og fånnj att åm bortme’n stor snøhøug som stamma frå snørydding uti gara på Evjari. Bersingenj ha ti skia hans Bjørn og stappa åm nerri snøhauginj så åm kom bort. Kerr åm ha te grunnj te å fårrå åt sålless, fånnj e allder ut, men e vart så gæLinnj at e to skistavenj mine og hiva ettje åm, så at åm foLa se utevi veginj. De dåe skull hemnas, for åm såg vel på de som åm ha taft slaje, sjøuL om de va’n Bjørn som ha lidd her.

Attåenjde åt Ræssetlåva, så bjynjt di to storgutenj å torturer ås me kuLepenn som åm stakk ås me atti nakka, så mi skrek. Omsider kom redninja når i førkje frå uti Evvmoåm kom ettje veja. E kjennjt a godt og trygla om hjelp. Ho kom bortåt ås og befala Bersingenj å slæpp ås løus, men nei, de reagert åm ittjnå på. Så ho mått tå ti hennjd på denj verst’a og bryt åm løus tå sykkelstyråm vore. Da mått’n gjå se, og mi kunnja fårrå hem. De vart ittjnå Sørnsentur. Ettje de ha e allder snakka me nånj tå di storgutåm som sto for de då angrepe, men e vart senar gode kamrata me månge tå di yngeråm.

Senar e my forandra. Ræssetlåvinnj e borte og æLmannveginj e no mesta snorrett. VeLvansrena e og borte, og fælkje ha fill som arstass vurti «flatar» på’n måte. Kara som Bershøuginj, Jo Sjurdsa og Børstadkarennj e borte. A Kirsti Berggård e og borte. Likens henj OL Tåmmåsa, te og me hennj Jørgen Berje og Rønningskarenj. De e «tidens gang», som de står skriva. De e nok månge som samne åm.

Innj stor forandring skjedd da Øverbygda Skole vart lagt ned, sålless at resten tå Øverbygd’n le såmmå skjebne som Bersingenj tilear ha gjort, me all skuLegang flytta uti Mebond, som e tykkje va i katastrofe for Øverbygd’n. Men tida forandre se, og de e de’ttj nå å gjårrå me, vill fill «de fleste» sei.